Psykologi

En elegant forklaring på vår mangel på tid

Når det er mangel på en ressurs – det være seg på drikkevann eller tid - blir den mer verdt. Er det derfor mange føler at de har dårlig tid?

For ikke lenge siden satt jeg i veikanten og plukket grus ut av kneet mens jeg prøvde å forstå hva som hadde skjedd. Jeg hadde syklet fra jobben for å treffe en venn på treningsstudioet, og tråkket som gal for å prøve å ta igjen et par minutters forsinkelse. Jeg visste at jeg syklet for fort, og da jeg kjørte over et stykke med løs grus idet jeg skrenset gjennom svingen, forsvant sykkelen under meg. Hvordan hadde jeg satt meg selv i denne situasjonen? Hvorfor hadde jeg slikt hastverk?

Jeg trodde jeg visste svaret. Livet blir stadig mer hektisk. Folk arbeider mer og slapper mindre av enn for femti år siden. Det var i det minste inntrykket jeg hadde fått fra massemediene. Men som sosialpsykolog ville jeg se datagrunnlaget. Det viser seg at det er svært lite som tyder på at folk arbeider mer og slapper mindre av nå enn tidligere. Noen av de beste undersøkelsene tyder faktisk på det motsatte. Så hvorfor oppgir folk at de føler at de har dårlig tid?

En elegant forklaring på dette forvirrende fenomenet ble nylig fremlagt av Sanford DeVoe ved Universitetet i Toronto og Jeffrey Pfeffer ved Stanford. Når tiden får større økonomisk verdi, blir den samtidig oppfattet som knapp, hevder de. Knapphet og verdi oppfattes som siamesiske tvillinger: Når det er mangel på en ressurs – det være seg diamanter eller drikkevann – blir den mer verdt, og omvendt. Så når tiden blir mer verdifull, føles det som om vi har mindre av den. Undersøkelser fra hele verden har virkelig vist at folk med høyere inntekt opplyser at de har dårligere tid. Men det finnes flere plausible forklaringer på dette, blant annet at mer velstående mennesker ofte arbeider mer, og dermed objektivt sett har mindre fritid.

DeVoe og Pfeffer foreslår imidlertid at bare det å oppfatte seg som velstående er nok til å gi en følelse av å ha dårlig tid. De gikk videre fra ren korrelasjonsanalyse og benyttet vitenskapelige eksperimenter for å teste denne årsakssammenhengen. I et av eksperimentene ba DeVoe og Pfeffer 128 studenter opplyse hvor mye penger de hadde i banken. Alle studentene skulle besvare spørsmålet ved å benytte en 11-punktsskala, men for halvparten av studentene var skalaen inndelt i intervaller på 50 dollar, fra 0-50 (1) til over 500 dollar (11), mens for de andre var skalaen inndelt i mye større intervaller, fra 0-500 dollar (1) til over 400 000 dollar (11). Når skalaen var inndelt i intervaller på 50 dollar, oppga et flertall av studentene et tall i den øvre enden av skalaen, og fikk dermed en følelse av å være relativt velstående. Og denne tilsynelatende trivielle påvirkningen fikk deltagerne til å føle at de hadde det hektisk, at de hadde dårlig tid og var stressa. Med andre ord: Bare følelsen av å være velstående ga studentene den samme opplevelsen av tidspress som objektivt velstående personer oppga at de hadde. Andre studier bekrefter at følelsen av tidsknapphet tiltar jo større økonomisk verdi man tillegger tiden.

Hvis opplevelsen av tidsknapphet delvis stammer fra en oppfatning om at tiden er fryktelig verdifull, er kanskje noe av det lureste vi kan gjøre for å følelsen av tidspress paradoksalt nok å gi bort noe av tiden vår. Ja, nyere forskning tyder på at å gi bort tid for å hjelpe andre virkelig kan lette følelsen av tidspress. Selskaper som Home Depot gir sine ansatte muligheten til å gi av sin tid til å hjelpe andre, og reduserer dermed potensielt følelsen av tidspress og utbrenthet. Google oppfordrer ansatte til å bruke 20% av arbeidstiden på sine egne yndlingsprosjekter, uavhengig av om de lønner seg eller ikke. Selv om noen av disse prosjektene har resultert i økonomisk verdifulle produkter som Gmail, ligger kanskje den største verdien i dette programmet i å dempe de ansattes følelse av at tiden er en knapp ressurs.

I tillegg til å peke på oppfinnsomme løsninger på følelsen av tidspress kan DeVoe og Pfeffers arbeid bidra til å forklare viktige kulturelle strømninger. I de siste 50 årene har følelsen av tidspress økt dramatisk i Nord-Amerika, på tross av at antallet arbeidstimer per uke har ligget relativt stabilt, og antallet timer fritid har steget. Dette tilsynelatende paradokset kan i stor grad forklares med at inntektene har økt betydelig i den samme perioden. Denne årsakssammenhengen kan også forklare hvorfor folk går fortere i velstående byer som Tokyo og Toronto enn i byer som Nairobi og Jakarta. På individnivå antyder denne forklaringen at tiden vil virke knappere etter hvert som inntekten stiger i løpet av livet. Og det betyr at etter hvert som karrieren min utvikler seg, må jeg kanskje ta det litt roligere i svingene

Abonner på Harvest Magazine

For 99 kr i måneden eller 950 i året kan du lese alt vårt innhold.

Du får nye saker hver uke og tilgang til hele arkivet, med artikkelserier og anbefalinger.

Vi skriver om livskvalitet og samfunn, natur og kultur.
I Harvest finner du sjelden siste nytt, men undring, nye tanker og inspirasjon. Kritisk journalistikk, smarte anbefalinger og gode historier.

Abonnerer du allerede?
Logg inn her