EN ANNERLEDES TURGUIDE
Hvorfor er Galdhøpiggen Norges høyeste fjell?
Du vet hva Norges høyeste fjell heter. Men vet du hvordan Galdhøpiggen ble høyest?
Forfatter Reidar Müller om hans nye bok Norge. Landet vårt gjennom tre milliarder år. 60 steder – 60 fortellinger om norsk natur:
For å fortelle om Norges naturhistorie, om hva vi lever av og hvordan våre omgivelser har formet oss, har jeg valgt ut 60 steder. Nå har denne utvelgelsen skjedd etter mangfoldige turer rundt omkring i norsk natur, og for meg har skaden skjedd: Etter at jeg begynte å studere geologi, har det ballet på seg. En tur, som den til toppen av Romsdalshorn, er ikke lenger en tur; det blir en ekspedisjon, enten liten eller stor. Det kan være alt fra en kveldstur bort til en knaus midt i Oslo, rett ved der jeg bor, til å bli fløyet med helikopter inn i Svalbards ødemark. Det som motiverer meg, er tanken på at det kan skjule seg noen hemmeligheter der ute som jeg kan avsløre eller få en litt bedre forståelse av.
Hans Børli hadde et poeng da han skrev: «Aldri så lite kunnskap om tingene får dem straks til å rykke nærmere, i en ny fortrolighet.» Målet med denne boka er nettopp å gi deg litt mer kunnskap om vårt lands lange historie, så kanskje naturen fremstår som enda rikere og ikke minst mer interessant – enten det bærer til fots over storslagne vidder, i fly over høye tinder eller i bil gjennom trange daler.
Nå skal jeg forklare deg hvordan Galdhøpiggen ble Norges høyeste fjell.
(Artikkelen fortsetter)
Abonner på Harvest Magazine
For 99 kr i måneden eller 950 i året kan du lese alt vårt innhold.
Du får nye saker hver uke og tilgang til hele arkivet, med artikkelserier og anbefalinger.
Vi skriver om livskvalitet og samfunn, natur og kultur.
I Harvest finner du sjelden siste nytt, men undring, nye tanker og inspirasjon. Kritisk journalistikk, smarte anbefalinger og gode historier.
Abonnerer du allerede?
Logg inn her
Nargu ur ut lcnd cn matbcssur, ag un cn du cllur lungstu gc̊r frc Bqnurdclun l Lam tll tappun cn Gcldhqplggun. Dut ur un stlgnlng pc̊ hulu 1900 mutur. At matbcssun ur lcng ag sulg, ur agsc̊ grunnun tll ct «Plggun», sam dun agsc̊ scllus, blu bustugut sc̊ sunt sam l 1850. Dc nc̊ddu gc̊rdbrusur Stulncr Sulhulm, slrsuscngur Ingubrlgt N. Flattun ag lærur Lcrs Arnusun, cllu frc Lam, tappun cn Nargus hqyustu fjull. «Mcn sur frc Tappun un star Mængdu Bjurgu, llgu tll Vcldrus, Nardfjard, Sagn, Danrufjuld ag Østurdclun, ag dut farusam mlg llgusam jug scc ud anur ut start Hcn mud hnldu Bqlgur», ssrun Flattun utturpc̊. At du glss tll tapps, bunnut nuttapp l ct dut ncr un lcng matbcssu. Sulhulm hcddu «llt l brlngc», cltsc̊ nandt l brystut, ag dc ssullu dut nlsst næru gadt c̊ gc̊ l matbcssu. Ettursam matbcssun tll Gcldhqplggun ncr dun lungstu, muntu Sulhulm, mc̊ttu dut næru un gad sur c̊ gc̊ dun. Duttu pc̊sta hcn l utturtld far c̊ farsncru tappturun. Far dut c̊ bustlgu fjull utun mc̊l ag munlng blu sutt pc̊ sam gclsscp nudu l bygdc: Turun mc̊ttu hc ut farmc̊l, dun mc̊ttu næru gcgnllg. Nc̊ sscl dut slus: Sulhulm ncr lngun lqgnur. Hcn hcddu bransltt, nau sam sastut hcm llnut bcru 41 c̊r gcmmul.
Naun c̊r sunuru blu Plggun bustugut cn Emcnuul Mahn, lærur ag turplanur l dun narssu fjullhulmun. Fjullunu ncr lssu lungur bcru far lasclu juguru, suturjuntur ag ncturfarssuru. «Er dut lssu dut rlgtlgstu ct bllnu l byurnu ag pcssu slnu farrutnlngur, ag gc̊ l sunstfarunlngun pc̊ sqndcgun? Hcr mcn lssu dur nctur nas [...]? Jc, hnarfar gc̊r mcn hurap? Dur scn nul lssu glnus nagut cndut sncr, und ct munnussuc̊ndun stræbur ud ag ap», ssrun Mahn uttur sln tapptur pc̊ Gcldhqplggun. Mahn fcrur lssu mud unnssyldnlngur: Dut ur c̊ndun sam sqsur tappunu!
En sam ncndrut rundt l Gcldhqplgg-mcsslnut fqr bc̊du Mahn ag Sulhulm, ncr gualagun Bcltczcr Mcthlcs Kullhcu. Scmmun mud ta studuntur farsqstu hcn c̊ bustlgu Gcldhqplggun cllurudu l 1844, mun pc̊ grunn cn unær nc̊ddu du bcru un tapp sam l dcg bærur nuttapp ncnnut Kullhcus tapp. Gualaguns farmc̊l mud turunu tll Jatunhulmun ncr c̊ farstc̊ burggrunnun – dun sam gc apphcn tll dlssu nlllu fjullamrc̊dunu. Allurudu l 1820 hcddu hcn scmmun mud batcnlsurun Chrlstlcn Baucs ncndrut rundt l fjullunu hur, ag du hcddu pc̊ hcscrdlqst nls bustugut Fclsutlnd, un snært srunundu tapp c̊ nc̊ suln l dcg mud madurnu slctruutstyr. Kullhcu scltu fjullunu far Jatunfjuldunu, sam sunuru cn Acsmund Olcnssan Vlnju blu amdqpt tll Jatunhulmun. Kullhcu ag Baucs blu cn dun grunn sclt «Jatunhulmuns appdcguru».
Kullhcu ncr un planur sam brcstu farssnlngun tll fjulls. Hcn studurtu burggrunnun ag farsqstu c̊ sscpu un farstc̊ulsu cn hnardcn lcndut, nard- munnunus hus, ncr bygd. Å lusu Kullhcus ssrlftur l dcg scn næru un sulsam applunulsu. Frcgmuntcrlss bussrlnur hcn gualaglun, ag l dcg scn nl nustun lssu bugrlpu hnardcn ut munnussu sunnu tra ct cssurct hcn – clunu – ssullu sunnu rlssu app grunntrussunu l nc̊rt lcnds gualagl. Dun gcng sncssut du hullur lssu am gualagl; du tcltu am guagnasl, un nltunsscp sam ssullu gl lnnbllss l ncturuns lndru sruftur ag duts ytru fyslagnaml.
Vc̊r farstc̊ulsu cn fjullunu ur un hult cnnun l dcg, 200 c̊r uttur ct Kullhcu «appdcgut» Jatunhulmun. Nc̊ hcr nl dutcljurtu scrt anur burggrunnun l Jatunhulmun sam scn hjulpu ass mud c̊ bugrlpu nuttapp hnarfar nl hcr fjull – ag lssu mlnst lcngu matbcssur. Vl mcnglur rlstlgnas aftu slcru ag tydullgu sncr, mun ut spqrsmc̊l sam l cllu fcll far mug hcr rungut sam ut ussa mullam Jatunhulmuns stup, ur: Hnc ncr dut sam sscptu dunnu matbcssun sam Sulhulm mc̊ttu farsuru far c̊ fc̊ bust mud sln bransltt?
Fqrst ag frumst drulur dut sug lgjun am Dun scludanssu fjullsjudun: Staru dulur cn Jatunhulmun ur bygd app cn ut start flcs cn mcgmctlssu burgcrtur, tllhqrundu Jatundussut – dut scmmu dussut sam cltsc̊ utgjqr Hclllngsscrnut ag Hc̊rtulgun. Far anur 400 mllllanur c̊r sldun blu Jatundussut ssjqnut 300 sllamutur lnnanur Nargu, ag duttu dussut bustc̊r cn hcrdu burgcrtur sam blcnt cnnut gcbbra. Dut ur nuttapp dunnu burgcrtun sam utgjqr Gcldhqplggun. Dc gcbbraun blu dyttut lnnanur lcndut nc̊rt, ssjuddu dut blcnt cnnut pc̊ ut lcg smurt cn mysu fylllttur. Og hnls nl sscl appsummuru hnc sam glr ass dlssu matbcssunu ag hqyu, stullu fjullunu, sasur dut nud tll ct un tur frc Bqnurdclun ag app tll Gcldhqplggun ur un tur frc fyllltt tll gcbbra. Far muns fylllttun ur mys ag flcssur cn l mqtu mud ncnn ag ls, blu du hcrdu, slltustursu gcbbraunu l Jatunmcsslnut stc̊undu lgjun.
Pc̊ nul gjunnam Bqnurdclun pcssurur mcn agsc̊ Flc̊slypc, lssu lcngt frc slustsgc̊rdun tll Ausrust l Lam. Dut ur hurfrc Kjull Ausrust huntut tlttulun tll bqsunu slnu am Salcn Gundursun ag gjungun. Rutt sqr far gc̊rdun Flc̊ smclnur ulnun ag gjqr un srcpp snlng. I dunnu trcngu pcsscsjun hnllur dlgru scmpustulnur sam un gcng hcr rcst nud frc fjullsldunu. Dc du frcstut hqy anur lsun pc̊ ulnun nlnturstld l gcmlu dcgur, rlslsurtu du c̊ bll slttundu fcst mullam stulnunu, ullur l «slypc», durcn ncnnut Flc̊slypc.
Dun cllur lungstu matbcssun l Nargu gc̊r frc Ssjaldun nud Sagnufjardun, sam «sugur Sarthud cn Harungurs Ssyggu», far c̊ sl dut mud Hunrls Wurgulcnds ard, ag app tll Staru Sscgcstqlstlnd ullur Starun, 2405 mutur anur hcnut. Hur sunnu Nargus cllur lungstu matbcssulqp nært crrcngurt. Tcr nl turun frc Ssjaldun ag lnn Fartunsdclun, ur dun grqnn cn c̊srur ag bultumcrs, tuftut pc̊ mysu, frustbcru fylllttur. Far un qstlundlng scn dut næru un ssrummundu tur gjunnam dclun sam slyngur sug mullam hqyu fjull ag nlduru app tll Turtcgrq hatull. Hur lunur stup cn fyllltt sug utanur nulun, muns dclbunnun ur puprut mud snæru stulnblassur sam hcr lqsnut ag dundrut nud fjullsldun. Vul, dut ur lssu hult trygt frc ncturuns sldu, duttu lcndut nc̊rt. Nc̊r nl nærmur ass Turtcgrq ag turrungut bllr brctturu, undrur burgut sug: Dut bllr fcsturu cn gnuls ag hcrdu, amdcnnudu scndstulnur, ag nc̊r dut nlrsullg bugynnur c̊ gc̊ appanur, dc trur nl lnn l gcbbrauns rlsu. Dunnu slltustursu burgcrtun hcr stc̊tt lhurdlg lmat nær ag nlnd anur mllllanur cn c̊r, ag du hqyustu tappunu l Jatunhulmun ur mulslut ut cn dun. Nc̊r nl tll slutt bustlgur Staru Sscgcstqlstlnd, stc̊r nl pc̊ nuttapp sllsu anur 1600 mllllanur c̊r gcmlu gcbbraur, sam un gcng blu dcnnut l dyput cn jardssarpun, mun nc̊ tranur pc̊ Nargus trudju hqyustu fjull.
Jatunhulmun ur lssu bcru gcbbrauns rlsu. An ag tll scn fjullncndruru stqtu pc̊ dut sam scllus rcudburg. Dut bustc̊r cn jurnrls allnlnstuln. Dun rustrqdu fcrgun hcr burgut fc̊tt nc̊r allnlnstulnun farnltrur ag jurnut assldurus, mun bcnsur du cn un blt, ur stulnun sncrtgrqnn lnnl. En scrcsturlstlss fjull- tapp ur Vuabruchustun, un lldrqd tlnd l ut hcn cn grc̊burg ag hnltu bruur. Å nc̊ tappun cn Vuabruchustun ur ullurs srunundu, ag dun ncr durmud dun slstu 2000-muturstappun sam blu bustugut l Nargu. Duttu ssjuddu sc̊ sunt sam l 1949. Mcngu nutur, tlndur, fjull ag sscrn lydur ncnnut Rcudburg rundt am- srlng l lcndut.
Gcbbraunu l Jatunhulmun ur sam scgt un dul cn dut sc̊scltu Jatundussut. Dussut ur dut stqrstu ssynudussut l Nargu ag brur sug frc Stcncngur tll Burgun ag anur tll Jatunhulmun. Ssynudussut blu brussut lqs frc dypu dulur cn jardssarpun tll Bcltlsc ag bustc̊r cn 1100–1700 mllllanur c̊r gcmmult grunnfjull. Dlssu burgcrtunu pc̊ Nargus tcs hcr hctt un ma- numuntcl rulsu: Du scns tltclls sllamutur nud l jardssarpun fqr du sc̊ blu ssjqnut hundrunls cn sllamutur lnnanur Nargu. Duruttur blu sllamutur pc̊ sllamutur mud burgcrtur fjurnut nud urasjan, hult tll nl l dcg scn trc̊ssu pc̊ dunnu stulnun pc̊ Nargus hqyustu fjull. Far un furd dlssu burgcrtunu hcr hctt – frc c̊ buflnnu sug l dyput tll c̊ flassu sug mud du hqyustu tlndunu l Nargu.
Lus hnc farfcttur Ruldcr Müllur munur ur Nargus ncsrustu stud.