Hvordan produsere nok sunn og trygg mat i samsvar med FNs bærekraftsmål?

Hvordan står det til med bærekraft i det norske matsystemet?
Hvilke produksjonsmetoder fremmer bærekraft?
Hvilken betydning har metoder som benyttes i matproduksjon og matsystemene for miljøet og for helsa vår?
Og hvordan kan vi forstå hva vi kan gjøre selv?

FNs bærekraftsmål

Nesten alle 17 FNs bærekraftsmålene berører matproduksjonen vår. De mest sentrale er Mål 2: Utrydde sult, oppnå matsikkerhet og bedre ernæring, og fremme bærekraftig landbruk; Mål 12: Ansvarlig forbruk og produksjon; Mål 13: Stoppe klimaendringene; Mål 14: Bevare og bruke havet og de marine ressursene på en måte som fremmer bærekraftig utvikling; og Mål 15: Beskytte, gjenopprette og fremme bærekraftig bruk av økosystemer, sikre bærekraftig skogforvaltning, bekjempe ørkenspredning, stanse og reversere landforringelse og stanse tap av artsmangfold.

Årlig rapporterer Norge og andre land til FN hvordan de ligger an på definerte indikatorer for hvert bærekraftsmål. Norge skårer høyt på flere av målene, med unntak av de målene som i størst grad berører matproduksjon og matsikkerhet. Dette skyldes blant annet dårlig selvforsyningsgrad, høyt matsvinn og høy import av fôr- og matvarer. Import av matvarer fra andre land har negative konsekvenser i form av klimagassutslipp, høyt vannforbruk og reduksjon av biologisk mangfold.

Matproduksjon og kosthold har stor betydning for klima. Globale matsystemer står for mer enn en tredel av verdens totale utslipp av klimagasser og er den største enkelttrusselen mot biologisk mangfold og ødeleggelse av kvaliteten på jord og vann. Endringer i matproduksjon og kosthold er avgjørende for å nå FNs bærekraftsmål.

(artikkelen fortsetter)