Hvordan feiret vi jul under krigen?

Til julemiddagen gjaldt det å være oppfinnsom – og ikke minst – ta det man har, eller kan få tak i. Måker og alker seilte (eller fløy) opp som et alternativ som kunne vurderes.

Også kanin ble mer og mer populært, ikke minst takket være mulighetene mange hadde til å avle dem opp selv. Sammen med villagrisen var kaninen i hagen fremtidig mat.

Tidsskrifet Øket matproduksjon – kriseoppskrifter har flere forslag her: Både kanin i kål og kanin med kål samt kaninstek. Er du sjenerøs med gulrøtter, karri og persille til kaninsteken, kan du få «en riktig god middagsrett selv om kaninkjøttet nesten må søkes med mikroskop».

Sjokolade, kaker, slikkerier – det som gjerne gikk under sekkebegrepet knask – var det fort slutt på. Folk sto i lange køer for å få tak i sjokolade. Ved siden av tobakken var sjokoladen antakelig den mest ettertraktede varen å ha i egen lomme, eller i et låst skap. Fikk man tak en sjokoladeplate, ble den gjerne oppbevart trygt – og gjerne litt for lenge også. Det var typisk å åpne en sjokoladeplate som var blitt bortimot hvit av elde.
Det eneste positive med mangelen på sukker, sjokolade og andre søtsaker var at tannråten forsvant.

*

FYRSTEKAKE UTEN TRANSMAK

Fra Hverdagsliv under okkupasjonen. Anne Lise Lagesen fra Oslo foreller:

Jeg tenker på sist vi var sammen hos Olga. Hun var så fabelaktig flink til å lage fyrstekake. Hver gang vi var hos Olga, fikk vi det. Så himmelsk det smakte! «Hva hun laget den av?» Ja, den som kunne den oppskriften i dag. Men det var vel noe mørkt mel og sukkererstatning. Hva hun brukte isteden for smør, begriper jeg ikke. Kanskje hadde hun noe olje? For det smakte aldri tran av Olgas kaker. Også fyllet inni, da! Mosete poteter tilsatt mandeloljeerstatning. Herlig smakte det!

FRA LILLS DAGBOK

Julen 1942

4. desember

Den dagen vi får ferie hopper jeg i taket. Herregud hvor det blir himmelsk. Den ferien skal i hvert fall nytes. Det må da være en velfortjent ferie. Rune hadde gebursdag 13 år onsdag. Koste oss litt, men det er jo knapt med godt om dagen. Det blir trist jul, men samma det bare det blir sne og ferie. Finnes ikke smør om dagen. At vi ennå ikke har vært uten smør er et under (Far er i Vågå om dagen, håper det gir litt utbytte) har ikke en gang vært fisk her oppe den siste uken, litt småsild en sjelden gang (5 cm lange høyden). Småsild og klippfisk er forresten bra mat. Ennå lider vi ikke nød.

23. desember

Det er så herlig å ha ferie at det finnes ikke sant. Leser, syr, koser meg, baker, går i byen osv. Men været er trist, mildt regn, regn. Men samme det. Det blir jul likevel. Nesten mye mat i byen i dag. Torsk, sei og slikt var det til og med litt av. Vi skal ha kanin i morgen. Har fått bakt litt pga forskjellige inntrufne heldige omstendigheter. Kjøpt diverse julepresenter, mer eller mindre fine, godt gjort å få fatt på no i det hele tatt. Finns bare skrap i hele byen. Skrevet en god del julekort Krigen står pal. Rune har laget alle tiders syskrin til mor. Han er kjempeflink sånn. Er flink på skolen nå også.

Julen 1943

1. desember

Det er merkelig hva vi klarer. Det må være et håp som holder oss oppe. Eller vi er sløve. Orker i hvert fall ikke mer. Orker ikke feste og more oss. Det forsøkte vi da for å gjøre det beste ut av det. Og vi planla juleball og greier. Fjernt nå. Men det er jo også umulig. Men verst er det jo for alle de hundrede som ble tatt og de som ennå lever i spenning som jagede dyr. Dette kan da ikke vare så uendelig mye lenger. Det blir jul i år og kjøttrasjon (siste gang var 6. juli). En tørrfisk ekstra. De er så snille mot oss. Kanskje enda en rasjon med fersk fisk. Forresten spiller ikke maten noen særlig rolle mer. Samme med den. Får en bare noe i seg. Mange blir jo gælne i maven og slik. Jeg er heldig forløpig. Neida maten og slikt det går. Men ungdom og slikt det finnes ikke. For vi har ingen ungdommer. Er så trøtt av alt. Naturligvis er jeg ikke så svartsinnet som dette på langt nær. Dessverre nesten. Ting går for lite inn på en. Vi er innmari sløve. Sløve til dette ender – og da er en vel olding. Men i morgen vil jeg ha meg en herlig skitur. Og tenk da på alle disse som ligger ved fronten i solen eller sitter i en celle – eller i en båt på vei til Tyskland. Hvor uendelig godt jeg har det. Men tidene er meningsløse. Systemet er galt.

Julen 1944

Lill har blitt kjæreste med det som skal bli hennes mann. Det kan forklare den korte og lykkelige «slutten».

21. desember

Det blir jul igjen, og det går i år som alle andre år. Utrolig hvordan alt går. Gleder meg virkelig. Er barnslig sånn. Plaskregn, men god jul likevel.

24. desember

Så er det jul igjen. Jeg er som en unge og jeg er lykkelig.