Debatt

Hvordan er kvaliteten på barnematen?

Mange lar barna vokse opp på maispinner, smoothieposer og kunstig beriket pulvergrøt. Tror vi at barnemat har et kvalitetsstempel på seg kun fordi det er barnemat?

Mange foreldre er redde for å lage barnematen selv. Redde for at barnet ikke skal få nok næringsstoffer og redde for å gi matvarer som ikke bør gis. På helsestasjonen anbefales ferdig-grøt som den første babymaten. Mye ligger til rette for at foreldre skal stole på at industrien tar seg av matlagingen de første årene.

De fleste stoler på industrien og stiller ikke spørsmål ved om barnematen er næringsrik eller trygg. Det kan virke som at barnemat har et usynlig kvalitetsstempel på seg kun fordi det er barnemat. Men hvordan er egentlig kvaliteten på barnematen i Norge?

I prosessen med å få en ny type barnemat på markedet har jeg og gründer Malin Bruset blitt bedre kjent med fremstillingen av barnemat. Regelverket rundt barnemat er strengt. Konserveringsmidler er ikke tillatt. Sprøytemiddelrestene må være nærmest ikke-eksisterende. Det handler mye om å beskytte barna fra skadelige stoffer. Men der stopper det.

Regelverket stiller ingen krav om kvaliteten på maten. Det er fritt frem for å bruke matvarer som har lite eller ingen vitaminer og mineraler. Ris og mais er ofte hovedingredienser - dette samsvarer ikke med små barns særlige behov for jern, jod, B12 og ikke minst behovet for nok fett.

Det er mer som ikke samsvarer med barnas behov. EUs barnematdirektiv ble innført i 2008 til tross for at det ble kritisert for å sette barns helse i andre rekke og handel i første. Direktivet førte til at unødvendig barnemat som barnejuice, barnesnacks og barnedesserter ble innført. Et travelt småbarnsliv setter praktiske og tidsbesparende løsninger høyt. Dagens generasjon vokser opp på maispinner, smoothieposer og kunstig beriket pulvergrøt uten å se seg tilbake.

Det finnes ingen fersk barnemat i Norge. Barnematen finner du i tørrhylla med en holdbarhet på opp til 2 år. Det betyr at barnematen ofte er eldre enn selve barnet som spiser den. Det er verdt en tenkepause synes vi.

For at barnematen skal ha lang holdbarhet må den varmes kraftig opp over lang tid. Næringsstoffer er sensitive for høy varme over lang tid og tapes i denne prosessen. For eksempel tapes mellom 30% og 65% av vitamin B9 (folat) i grønnsaker ved steking eller koking. Dessuten er barnemat på glass den største kilden til furan. Furan er knyttet til oppvarmingsprosessen og er et potensielt kreftfremkallende stoff som EFSA har risikovurdert som en helsebekymring.

Barnematmarkedet er preget av råvarer som ikke står i stil med barnets behov. Maten tilberedes på en måte som gjør at næringsstoffer tapes og helseskadelige stoffer fremkalles. EU-direktivet stiller barnas hensyn i andre rekke. Det kan se ut som at matsystemet svikter der det trengs aller mest. Men det er enda håp - forbrukermakten er et effektivt virkemiddel. Palmeoljen ble fjernet med forbrukermakt. Nå er det på tide med en liten barnematrevolusjon.