Hvordan blir fremtidens feriereiser?

Kan fremtidens ferieopplevelser handle om å reparere natur, fjerne karbon eller forbedre lokalsamfunn?

Allerede i 2023 forventes det at vi vil reise like mye som før pandemien. To ferske rapporter fra World Travel & Tourism Council og The Travel Foundation viser at reiselivsnæringen vil dobles fra dagens nivå i løpet av de neste 15-25 årene.

Den store veksten er dårlig nytt for klimaet.

Med mindre vi fremover reiser annerledes enn det vi har gjort til nå.

(kronikken fortsetter)

Transport, og særlig flytrafikk, står for 75 prosent av næringens klimaavtrykk, og mellom 2007 og 2019 sto den for 80 prosent av utslippsøkningen. Næringens klimaløsninger, som hovedsakelig dreier seg om teknologiske forbedringer, innfasing av biodrivstoff og utslippskompensasjoner, vil ikke være tilstrekkelig hvis klimautslippene skal reduseres i tråd med målene i Paris-avtalen, hevder The Travel Foundation i «Envisioning Tourism in 2030».

Det er kun i rapportens best case-scenario – som innebærer en kostnadskrevende og umiddelbar omstilling - at næringen når Paris-avtalens mål om en halvering av utslippene.

«Best case scenariet innebærer at vi fortsatt kan reise, uten covid-lignende restriksjoner og begrensninger. Går vi utenfor dette scenariet, blir konsekvensene langt større for både planeten og reiselivsnæringen. Rapporten understreker den enorme utfordringen, men viser at det er teknisk mulig, hvis viljen er der», skriver The Travel Foundation.

For å unngå de mest dramatiske konsekvensene må virkemidler som fremmer grønne transportalternativer og samtidig begrenser transport med store utslipp benyttes i langt større grad enn i dag.

Hvis klimamålene i Parisavtalen skal nås, må en gjennomsnitts-nordmann redusere klimaavtrykket sitt med tre fjerdedeler. Fremover vil vi måtte reise annerledes. Det vil ikke være nok å bo på miljømerket hotell, spise kortreist mat, unngå engangsplast og bruke noen kroner ekstra på å klimakompensere flyreisene våre.

Reisebransjen må endre seg, samtidig som hver og en av oss må endre måten vi reiser på.
Reisene vi foretar oss må bli færre, være kortere og gå saktere.
De (få) gangene vi skal reise langt, må vi være borte lengre.

Både vi som turister og næringen som lever av oss som reiser må fremover ta høyde for økte klimaavgifter og muligheter for restriksjoner. Samtidig vil vi oppleve at besøksmønster endrer seg som følge av klimaendringer og nødvendige klimatilpasninger.
Omstillingen er ikke noe reisebransjen kan kompensere seg bort fra ved å kjøpe noen kvoter og plante noen trær. Vi er langt forbi «ikke kast håndkledet på gulvet»-tiltak.

Det kommer til å bli krevende – både for turmål, reiselivsaktører og for oss som liker å reise. Pandemi-årene har heldigvis vist at reisebransjen kan være omstillingsdyktig. Selv om de siste årene har vært tøffe, er det mye som tyder på at omstillingen til nye klimakrav og -tilpasninger vil kunne bli enda tøffere om «best case»-scenariet i rapporten til The Travel Foundation skal nås. Blant annet er rapporten tydelig på at flytrafikken må begrenses, og det må satses på nærmarkeder og togtransport. Her har Norge en lang vei å gå – vi mangler gode internasjonale togforbindelser og har innenlandsruter der togtilbudet ikke er godt nok til å konkurrere med flytrafikken.

Fremover vil det heller ikke være tilstrekkelig at ferieturene våre ikke gjør skade på naturen eller lokalmiljøet vi besøker. Morgendagens reiseliv må være regenerativt, og med det menes et reiseliv der de reisende bidra til å forlate reisemålet i bedre stand enn da de kom.

Det regenerative reiselivet går lenger enn dagens bærekraftsdefinisjon og innebærer at reisene våre også må bidra til noe positivt for andre enn oss selv.
Vi som besøkende må tilføre tilstrekkelige verdier til de lokale økosystemene, og lokalsamfunnene må se verdien av å ta imot turismen. Som en del av en fremtidig ferie, kan en del av opplevelsen fremover være at vi vil bruke både penger og feriedager på å bekjempe klimaendringer, reparere natur og forbedre lokalsamfunn.

For også i feriene våre, må vi forbruke mindre og bidra mer.