Naturvern

Hvis Hardangervidda blir Hardangerskogen

Kan en app påvirke vårt forhold til naturen og klimaendringer?

Direkte inngrep fra mennesker, som utbygging, hogst og industrialisering av landbruket, står bak flesteparten av de store, kortsiktige endringene i landskapet i Norge. Parallelt med dette skjer det endringer som vi ikke umiddelbart oppdager, fordi de finner sted over lang tid. Det tar gjerne noen år før man legger merke til at det lille tjernet i skogen krymper eller at bekken har valgt seg en ny vei mot sjøen. Eller at fjellet gror igjen.
Akkurat hvor lang tid det vil ta før Hardangervidda blir til Hardangerskogen, er foreløpig umulig å forutsi. Kanskje om 150 år, kanskje tusen, kanskje aldri? Det vi vet er at skogen gikk høyere opp for ti til åtte tusen år siden, da somrene var varmere. Vi vet også at temperaturen n stiger raskt, og at skoggrensa på ny kryper stadig høyere oppover og nordover i Norge.
En nylig re-kartlegging i Lærdal i Sogn og Fjordane viste at de øverste trærne i snitt står 50 meter høyere opp i dag enn de gjorde for 80 år siden. Dette innebærer en stigning i tregrensa på omtrent 0,7 meter i året. Tilsvarende undersøkelser er under anmarsj flere andre steder i landet, og antakelig vil vi finne igjen lignende tall der.

Varmere somre gir takknemlig bjørk
Årsaken til stigningen er todelt. Én grunn er at veldig få fremdeles tilbringer somrene på støler høyt oppe i fjellene sammen med beitedyra sine. Når det nå verken hogges trær eller slås på engene klarer ikke beitedyra som fremdeles trasker rundt å hindre at seterlandskapet gror igjen. Samtidig er de stadig varmere somrene en åpen invitasjon fra fjellet til bjørka om å etablere seg høyere opp. Og bjørka takker mer enn gjerne ja til tilbudet.
Det er ikke lett å skille mellom gjengroing etter stølsbruk og effekter av klimaendringene. Dette skyldes at de virker samtidig. Gjengroinga forsterkes av klimaendringene, og klimaendringene forsterkes av gjengroinga. Mørk skog samler nemlig solvarme, i motsetning til snødekte overflater som reflekterer strålinga tilbake i atmosfæren.
Mer skog i nordlige områder og høyt til fjells vil dermed forsterke global oppvarming, og den samme oppvarminga vil føre skogene høyere til fjells og nordover. Med den forventede temperaturutviklinga i dette århundret, er det liten tvil om at trærne vil fortsette si stille vandring oppover og nordover i Norge også de kommende tiårene.

Barndommens landskap
For dem som allerede har opplevd en god del somre og vintre, er ikke økende skoggrenser nødvendigvis noe nytt. Mange minnes det åpne landskapet de lekte i da de var små, og gjengroinga av de samme områdene oppleves kanskje som vemodig.
Men langt de fleste av oss har aldri reflektert nevneverdig over endringene som finner sted i det norske landskapet. en tid der naturødeleggelser og klimaendringer stadig forsyner seg av vår felles, trygge fremtid, er akkurat det ganske urovekkende.

Citizen science
I et forsøk på å bevisstgjøre folk på endringene som skjer i naturen i dag, har forskere ved Naturhistorisk museum i Oslo og Den Norske Turistforening, jobbet sammen om å utvikle «citizen science»-prosjektet «Natur i endring».
Skjelettet i prosjektet er appen «Natur i endring», som gir alle turgåere anledning til å registrere de øverste skogene og trærne de finner i landskapet. Siden appen ble lansert i midten av mai i år har det blitt samlet inn informasjon om snart 500 skog- og tregrenser fra 13 av våre 18 fylker. Dette er spennende og viktig informasjon for å forstå dynamikken i vegetasjon og klima i fjellene.

Klimaendringene skjer her og nå
Like viktig, om ikke viktigere, er det imidlertid at «Natur i endring» gir folk en plattform som de selv kan utforske det norske landskapet ut ifra. Deltakerne må (bokstavelig talt) løfte blikket på jakt etter høytliggende trær og skoger, og samtidig vil de forhåpentligvis reflektere over hvorfor disse trærne befinner seg akkurat der.
Allerede da har de tatt inn over seg noe essensielt, at naturen og elementene i den kontinuerlig formes av omgivelsene. Da blir det kanskje lettere å forstå hvordan klimaendringene ikke bare smelter is på Nordpolen eller ødelegger avlinger i Malawi, men også påvirker det norske landskapet. At her i Norge er naturen i endring, og at det bør vi være oppmerksomme på.
Det er kanskje naivt å tro at én enkelt app skal revolusjonere folks forhold til og forståelse av natur og klimaendringene, men enveiskommunikasjon i form av avisartikler og radioreportasjer har i hvert fall vist seg å prelle av på alt for mange. Så da er det verdt et forsøk.

Du kan fremdeles bidra med innsamling av tregrense-posisjoner til «Natur i endring». Da er du samtidig med i konkurransen om flotte tur-relaterte premier. Konkurranseperioden varer ut oktober. Se premiene og les mer om prosjektet på www.naturiendring.no.