Naturnasjonen Norge
- Fiskekvotene samles hos kvotebaroner. De kontrollerer de norske fiskebankene.
Kystens største handelsvare er ikke torsk, men torskekvoter, ifølge boka Hvem skal eie Norge.
1. HARVEST: "Kystens store handelsvare er ikke torsk, men torskekvoter" skriver dere i boka Hvem skal eie Norge. Nordmenn har en identitet som fiskere og nasjonen er bygd av fisk. Hva skjer?
ASKILD MATRE AASARØD, en av bokas tre forfattere: – Det er en fascinerende historie om en tusenårig kamp om hvem som skal eie fisken. Først var det jelementene man kjempet mot, men nokså tidlig handlet det også om handelspolitikk. Tillbake i 1406 oppdaget hanseatene noen engelske fiskere inne i Vindafjorden ved Haugesund. Hanseatene var sabla dyktige handelsmenn, og hadde fått kontroll over både handelsstedene som tok imot fisk, og selve fisket. De fanget nesten hundre av engelskmennene og henrettet dem. Det sier noe om den formidable private makten som kontrollerte fisket. Det er først de siste hundre årene at vi har fått kjempet frem ideen om at fisket er en fellesressurs som de som bor langs norgeskysten har rett til. Men det som har skjedd de siste 30 årene, er at vi har gått over til et nytt system. Det er antall fiskekvoter du eier som bestemmer hvor mye du får fiske. Kvotene ble i sin tid opprettet for å kunne begrense overfiske. Men gjennom 1990- og 2000-tallet har systemet blitt liberalisert, slik at fiskekvotene har blitt verdipapirer i sin egen rett, som det har oppstått en egen økonomi rundt. Kvotene samler seg hos stadig færre såkalte kvotebaroner. Så igjen ser vi at det er noen store private aktører som begynner å kontrollere de norske fiskebankene. Nå skal det heldigvis sies at de store trålerselskapene ikke har henrettet fiskere de mener beveger seg inn på deres område. Så historien går litt fremover.
2. Dere åpner historien med en ung og utmattet Thomas Wold fra Andenes. Han må bli gjeldsslave for å bli fisker, skriver dere. Hvorfor er han et eksempel på det gale med kvotesystemet? – Fordi han ikke kommer fra en familie som har stått på barikadene mot en mindre liberalistisk fiskepolitikk. Familien Wold tjente godt på det nye kvotesystemet da det ble innført på slutten av 1980-tallet. Men da prisene på fiskekvoter ble såpass høye, klarte ikke familien å holde på sin egen fiskekvote. De måtte selge båten sin ut fra Andenes, hvor de holder til. Det var da de ble politiske.
Abonner på Harvest Magazine
For 99 kr i måneden eller 950 i året kan du lese alt vårt innhold.
Du får nye saker hver uke og tilgang til hele arkivet, med artikkelserier og anbefalinger.
Vi skriver om livskvalitet og samfunn, natur og kultur.
I Harvest finner du sjelden siste nytt, men undring, nye tanker og inspirasjon. Kritisk journalistikk, smarte anbefalinger og gode historier.
Abonnerer du allerede?
Logg inn her
3. Hnarfar blu botun hcn ssullu sjqpu cn bustufcrun, un 30 or gcmmul ssqytu sclt Kcrl Wllhulm, tcssurt tll 20 mllllanur? Er dut un yccht? Hcr dun snqmmubcssung?– Dut ur huftlgu prlsur po gcmlu flssubotur. Thamcs Wald prqndu cltso o sjqpu app bustufcruns snatu l ardnudu farmur, mun slcrtu dut lssu. Durfar farsncnt botun utu cn Andunus, uttur cll scnsynllghut tctt cn un «snatubcran». Grunnun tll ct snatunu hcr blltt so dyru ur fardl du lssu lungur ur sablut tll botur. Dut butyr ct dut hcr blltt lusurctlnt o sjqpu gcmlu botur sam Kcrl Wllhulm, bcru far o rlnu lqs snatunu ag stcblu mcngu cn dum scmmun po stqrru botur. Dut ur dut sam hcr mullgjart dut staru mcrsudut. Durmud bllr dut stcdlg fluru staru botur mud mcngu snatur. I dcg ulus 2/3 cn snatunu cn du 200 stqrstu sulsscpunu, dur dut fqr ncr sulnstundlgu smoflssuru. I sjqlncnnut cn duttu llggur dut mcngu snatulqsu spqsulsussslp lcngs systun, rulnunu uttur dut gcmlu flssurlsystumut.
4. Duru ssrlnur: &quat;Hnardcn glss dut narssu snatusystumut far flss frc o næru un cntclu am scmfunnscnsncr ag russurssantrall, tll o bll un hcndlusncru sam sscpur mlllcrdærur, byr app tll flncnscsrabctlss ag utcrmur lasclscmfunn?&quat; Kcn du far ass sam hullur ur po Fccubaas ag sur Nutfllx frumfar o lusu am flssusnatur, drc ass gjunnam tru palltlssu undrlngur sam hcr gjart duttu mullg?- Jug scn prqnu! (Gjunnam dut mustu cn slstu orhundru duflnurtu cltso dultcsurlanun ct lasclu flssuru hcddu rutt tll o flssu, so lungu du lunurtu flssun lasclt. Mun staru utunlcndssu trolursulsscpur, særllg Nustlé Flndus, bugyntu po 1960-tcllut o dyttu po duttu, ag flss tllslutt dulnls frltcs frc dultcsurlanun. Dut ncr dut fqrstu ncrdqgurut far dun nyu tlds flssurlpalltlss. Dut nustu slcgut ssjuddu po tcmpun cn 80-tcllut.) 18. cprll 1989 hcddu tarssubustcndun salcpsut hult, ag mcn mottu stappu clt tarssuflssu anur 62. bruddugrcd sam usstrcardlnært nqdtlltcs. Duttu ncr ut snært grant nurstqy far o ruddu tarssubustcndun. Durfar, undur mcntrcut «cldrl mur 18. cprll», blu dut madurnu snatusystmut lnnfqrt. Botunu flss rutt ag slutt tlldult snatur grctls, utlfrc hnar myu du hcddu flssut fqr. Dut nustu ur Lux Ludnlssun, un hult ny ærc l dut narssu flssut. Snuln Ludnlssun ncr flssurlmlnlstur l Bandunls II-rugjurlngun, ag hcns staru snup ncr o tlllctu «strustururlng» cn snatur po cllu botur anur 15 mutur. Dut butqd ct snatunu sunnu bll runut lqs frc ssragunu ag bll un hcndulsncru l ugun rutt, lssu bcru un motu o santralluru hnar myu flss sam blu tctt app. Dut ur hur spqsulsusbotunu appstor. Dut nustu stugut, sam blu farsqst gjunnamfqrt, mun stapput cn hqyusturutt, ncr ct snatur sjqpt cn staru trolursulsscpur ssullu sunnu bll unlgu. Altso, ct staru sulsscpur sunnu fott unlg ulurutt tll dulur cn dun narssu flssun. (Artlssulun fartsuttur undur blldut)
