Leirbålet

Hvalsafari i Andfjorden

Hvalforsker Fredrik Broms mener å tro dette er den eneste plassen på jorda hvor spekkhoggere og knølhval møtes for å spise det samme.

Spekkhogger. Hvor gammel og stor kan de bli?
Spekkhoggere kan bli svært gamle. Hannene kan bli opptil 50-60 år gamle og hunnene enda eldre opptil 80-90 år gamle, men langt fra alle blir fullt så gamle og typisk blir hannene ca. 30 år og hunnene 50 år. Hannene blir større enn hunnene og er 6-8 m lange og veier ca. 6 tonn mens en voksen hunn typisk er 5-7 m lange og veier 3-4 tonn. Både hann og hunn kan bli større enn dette og veie mer.

Når vi ser mange spekkhoggere sammen i fjorden, tilhører de samme ”familie/flokk” eller kan dem være blandet med andre flokker?
Spekkhoggere lever i stabile familiegrupper der det er nære slektsbånd mellom individene. En hunn og hennes avkom er den grunnleggende enheten i en flokk og en eldre hunn styrer mye av flokkens aktivitet (matriarkalske samfunn). Slike familiegrupper kan variere i størrelse (antall individer) en del men det vi ofte ser nå på vinteren der det er mye sild er flere forskjellige flokker som er mer eller mindre beslektete med hverandre. Store flokker, på opp mot flere hundre dyr er trolig dyr som jakter sammen sesongvis men som etter et etegilde igjen går sin egen vei i de samme gruppene. Innavl forhindres ved at det kun parres med dyr fra andre flokker og når flere flokker samles kan det være en del utbytte og «besøk» mellom flokkene.

Hvor kommer de fra? Hvilken vei vandrer de trolig etter besøket langs norskekysten? Vandrer dem sammen med «familien sin» hele livet?
Spekkhoggerne langs norskekysten vandrer ikke, som knølhvalene, mellom kalve-områder langt i sør og beiteområder langt i nord uten for spekkhoggere i våre farvann er det først og fremst utbredelsen av norsk vårgytende sild som utgjør hovedgrunnlaget for utbredelsen og vandringsmønster. På vinteren når silda overvintrer langs kysten av nord Norge eller under gytevandringen sørover mot Møre holder mange spekkhoggere til nært kysten. Selv om det er stor forskjell mellom ulike familiegrupper tror vi at mange holder til lengre ut i Norskehavet om sommeren, men spekkhogger kan observeres hele året langs kysten og spiser ikke bare sild. Familiegruppene holder sammen hele livet.

Knølhval. Hvor gammel kan dem bli?
Man vet faktisk overraskende lite om alder hos knølhval. Man vet at de kan bli opptil 50 år men det finnes sikkert også eldre individer og gjennomsnittsalder er lite kjent. Noen kilder hevder at de kan bli så gamle som 80 år.

Hvor stor kan de være?
I gjennomsnitt er voksne dyr ca. 14 meter lange og veier ca. 50 tonn men variasjonen er ganske stor og en voksen knølhval kan være alt mellom 12-15 m lang og ha en vekt mellom 40-60 tonn. Hunner er noe større (1 – 1,5m) enn hanner.

Hvilke familiebånd har dem? Følger kalven etter moren hele livet?
I hvor stor grad knølhvaler er sosiale varierer mye mellom forskjellige tider på året og er i stor grad avhengig av hvilken aktivitet de driver med. «Vanligvis» observeres knølhvaler enten alene eller i grupper på noen få dyr som holder sammen, men på gode beiteområder samarbeider hvalene tett i gruppe for å fange mat sammen. Det eneste langvarige familiebånd hos knølhvaler er mellom mor og kalv. Fødsel eier rom midtvinters i subtropiske eller tropiske farvann og den nyfødte kalven følger deretter sin mor i 1 års tid. Det vil si at moren og ungen holder lag på den lange vandringen fra kalveområdene i sør til beiteområdene langt i nord og vi kan se hunner med unger her i Nord Norge. Under parringstiden i tropiske farvann spiller sosial adferd en stor rolle og knølhvalene er blant annet kjente for sin vokalisering med svært komplisert sang.

Hva kan du si om vandringene til knølhvalen?
Knølhval innehar rekorden for verdens lengste vandring registrert hos noe pattedyr og i nord Atlanteren foretar knølhvalene lange sesongmessige vandringer mellom kalveområder langt i sør (f.eks. Vestindia og Afrika hvor de oppholder seg vinter og vår) til beiteområder langt i nord (Barentshavet) hvor det er høy produksjon av plankton om sommeren. Sent på høsten vandrer de så sørover igjen og passerer da kysten av Nord Norge.

Hvor kommer hvalene «i våre farvann» fra, og hvor skal de? Hvor langt kan de vandre?
Mens vandrings-mønstrene hos knølhvaler på den andre siden av Atlanteren er godt studert vet man forholdsvis lite om hvor hvalene her i den nordøstlige delen av populasjonen holder til. Vi vet at utbredelsen forandrer seg noe over tid men allting tyder på at hvalene vi nå observerer vinterstid langs kysten i Nord Norge kommer fra beiteområder i Barentshavet og Svalbard (med hoved utbredelse rundt Bjørnøya). Hvalene vi ser her er på tur sørover til yngleområdene sør for ekvatoren og tar seg en siste spisepause før de begynner den lange vandringen. Data fra et større forskningsprosjekt fra 1990-tallet der blant annet Havforskningsinstituttet deltok avslørte at knølhvaler observert i Barentshavet dro til Karibia – en svømmetur på ca. 7800 km én vei. Våre data fra Nord Norge indikerer et mer komplisert mønster og viser at «våre» knølhvaler også drar til helt andre yngleområder. En gjetning på hvor langt hvalen «NNHWC-092» har svømmet mellom det at mitt og Anders bilde ble tatt er over 15.000 km!

Er det et nytt fenomen at hvalene kommer inn fra Barentshavet og beiter på silda utenfor nordland/troms?
Det har blitt rapportert om forekomster av knølhval utenfor norskekysten i forbindelse med høy sildeforekomst tidligere (på 1890-tallet), men det at vi ser så pass store mengder knølhval beite på sild så nært kysten i Nord Norge under så lang periode har så vidt jeg vet aldri blitt registrert tidligere.

Trur du hvalene vil fortsette å komme hit de kommende årene?
Ja det tror jeg, men jeg tror også det er et overgående fenomen. Forekomsten av norsk vårgytende sild nært kysten blir avgjørende og sildebestanden vet vi svinger i antall.