Foto

Et hvaleventyr

Spekkhoggere og knølhval spiser av samme sildestim.

Vi slår ned farta, båten siger litt framover og legger seg i ro. Jeg skrur av tenninga. Det blir nesten stille, bare litt skvulp av bølger mot båtsiden. Det var spekkhoggere her nettopp, men så dykket de. Vi venter.
- Phhufff!
Det høres godt når den første spekkhoggeren blåser idet den bryter overflaten bare noen titalls meter fra båten.
Det er en ganske stor gruppe. En familie på 15-20 dyr, alt fra noen store hanner med meterlange, rette ryggfinner, til en liten unge – trolig bare uker gammel – med gulbeige tegninger der de andres er hvite.
Det er mer liv i flokken nå, bevegelsene er raskere, de svømmer i vide sirkler og dykkene er kortere.
De har samlet sild, og nå begynner kalaset for alvor. Vi kan se det blinke i sild under båten, og rett som det er svømmer spekkhoggerne rett under oss, godt synlige i det klare vannet.

To spekkhogger-hanner. Foto: John Stenersen
En spekkhogger bryter vannflaten. Foto: John Stenersen

Så skjer det. En voldsom erupsjon i havet bare tretti meter fra båten. En gigant – og så en til. Store, mørke hoder besatt med kuler, skyter som torpedoer ut av vannet, helt uten forvarsel. Rundt dem spreller det sild i mengder, mens de to kjempene velter over på siden. Det er knølhval som har hørt ryktene og vil være med på festen.
Hvaleventyret utspiller seg rett utenfor havna i Andenes. Her, i Andfjorden mellom Andøya og Senja, finner vi en helt unik ansamling av forskjellige hvalarter midtvinters, og alle har det til felles at de jakter på havets sølv – silda.

Knølhvalen skyter som en torpedo opp gjennom sildestimen. Foto: John Stenersen.

Fra 1980-tallet til et godt stykke ut på 2000-tallet samlet hele den norsk-atlantiske sildestammen seg i Vestfjorden, Tysfjord og Ofotfjorden. Så forsvant silda – den skiftet vandringsmønster og begynte å overvintre i åpent hav utenfor Troms – og med den forsvant også spekkhoggerne. En blomstrende turistnæring basert på spekkhoggersafari sto rådløs tilbake, og måtte finne nye bein å stå på.
Men med årene har silda gradvis seget nærmere kysten, og fra 2011 har den igjen overvintret helt inn mot land. Og spekkhoggerne fulgte etter. Men denne gangen var de ikke alene. Side om side med dem kom knølhval i stort antall, og også finnhvalen dukket opp i langt større antall enn den gjorde tidligere.

Finnhvalen er verdens nest største pattedyr, og kan måle godt over 25 meter. Foto: John Stenersen

Dette er helt unikt: ikke noe sted i verden kjenner man til at spekkhogger og knølhval opptrer sammen på denne måten. Og det har sin naturlige forklaring. Mange spekkhoggerbestander i andre havområder lever av å jage og drepe andre hvalarter, ofte arter langt større enn dem selv. Også knølhval kan stå på menyen, og knølhvalen har derfor normalt en instinktiv frykt for spekkhoggere.
Den store bestanden av spekkhoggere langs Norskekysten har imidlertid spesialisert seg på å jage og spise sild. Og de har en fascinerende og avansert jaktteknikk, der alle dyrene i familiegruppen deltar og arbeider iherdig for å samle silda. De kommuniserer flittig med klikke- og plystrelyder, de slipper bobler og svømmer med den hvite buken mot sildestimen – alt for å skremme silda så den samler seg i en enda tettere stim.
Dette har knølhvalene oppdaget, og når de først har erfart at dette betyr en gratis lunsj, overstyrer det helt den instinktive frykten de normalt har for spekkhoggere. Vi så det gang på gang; spekkhoggerne jobber iherdig med å samle sild, og ikke før har de satt i gang etegildet, så dukker knølhvalen opp. Den hører trolig spekkhoggerne på milevid avstand, og kan komme svømmende fra flere kilometers hold for plutselig å skyte opp gjennom sildestimen som en tretti tonns torpedo.

Dette bildet illustrerer noe helt unikt. En knølhval står på hodet og spiser, flankert av to spekkhoggerhanner. Foto: John Stenersen.
En knølhval er oppe og hilser. Foto: John Stenersen

Dette er et eventyr, og stadig flere har oppdaget det de siste par årene. Andenes har allerede flere etablerte selskaper som driver med hvalsafari, men da i første rekke i sommersesongen, da de drar ut på sokkelkanten vest for øya og ser på spermhval. Nå har de fått servert en sesong til, med vintersafari i de mer skjermede farvannene i Andfjorden.
Også mediene har oppdaget naturfenomenet helt nord i Nordland; NRK, TV2 og en rekke avsier var der, BBC laget film og National Geographic var der med stjernefotografen Paul Nickeln.
Dagene er korte helt i slutten av januar, og det var hektiske dager på fjorden. Men korte dager gir også en bonus. Lyset er helt fantastisk, og går nesten direkte fra soloppgang til solnedgang. Fjellene i horisonten ligger badet i gull, havet glitrer, og det skinner av bronse i de mørke hvalene.
Og når den siste knølhvalen løfter halen i en elegant hilsen og vi setter baugen mot land, vet vi at om et år, da er vi her igjen!

HARVEST ER GRATIS og oppdateres jevnlig med saker om mennesker og natur. Vil du ha en ukentlig oversikt over våre beste saker? Trykk her