Naturvern

Hva vi kan lære av Høvding Seattle

«Hvem eier luftens renhet og glitteret i vannet?» spurte Høvding Seattle den amerikanske regjering i 1854.

Tekst: Henninge Torp Bie
Dato: 03.06.2020
Est. lesetid: 5 min

Hvem eier luftens renhet og glitteret i vannet? spør Høvding Seattle den Amerikanske regjering i 1854. Den gangen ble indianerne tilbudt en pengesum for sine leveområder. I dag, 150 år senere, er talen mer aktuell enn noensinne.

Mens jeg skriver dette ser jeg en svarthvit fluesnapper som flørter med en av sine mange koner. I eiketreet ved siden av mater en spurvemor sine nyklekkede unger. En markhumle henter nektar fra en blåbærbusk. På den andre siden av veien feller naboen en furu som må være mellom 100 og 200 år gammel. Først går sidegrenene, så krona. Havutsikten til morgenkaffen blir bredere med hver del av treet som treffer bakken. Noe er i alvorlig ubalanse.

Seattle var høvding for indianerstammene duwamish og suquamish i den nåværende staten Washington, og fikk etter sin død byen Seattle oppkalt etter seg. Mest berømt er han for talen han skal ha forfattet i 1884, som et svar til den Amerikanske regjeringens ønske om å kjøpe indianerens land.
«Hvordan kan man kjøpe eller selge himmelen, eller varmen fra jorden?» spør Seattle.
«Tanken er fremmed for oss. Vi eier ikke luftens renhet eller glitteret i vannet. Hvordan kan du da kjøpe det av oss? Vi bestemmer bare i vår tid».

(saken fortsetter)

Abonner på Harvest Magazine

For 99 kr i måneden eller 950 i året kan du lese alt vårt innhold.

Du får nye saker hver uke og tilgang til hele arkivet, med artikkelserier og anbefalinger.

Vi skriver om livskvalitet og samfunn, natur og kultur.
I Harvest finner du sjelden siste nytt, men undring, nye tanker og inspirasjon. Kritisk journalistikk, smarte anbefalinger og gode historier.

Abonnerer du allerede?
Logg inn her

Myu ur santranurslult rundt hqndlnguns tclu. Tclun, ullur brunut, sscl cnglnullg hc blltt farfcttut po lndlcnurnus marsmol «Lushaatsuud», ag hcr sldun blltt anursctt ag ssrunut am cn fluru ullsu farfctturu. Dun uldstu nursjanun ur frc 1887, utgltt cn Hunry Smlth l tldsssrlftut Sucttlu Sundcy Stcr. Suln am Smlth nlsstnas ncr tll studu ag naturtu dc hqndlngun haldt tclun 30 or tldllguru, flnnus dut lngun bunls po duttu. Dut flnnus hullur lngun arlglnclnursjan, ag cutunsltutun tll tclun ur amdlssuturt. Dcguns must slturtu utgcnu ur Tud Purry´s nursjan l fllmun Hamu frc 1972.

Elnunu ur noru brqdru, du slussur nor tqrst, du glr fqdu tll noru bcrn. Hnls nl sulgur nort lcnd tll duru, mo duru hussu ag agso læru durus bcrn ct ulnunu ur noru brqdru. Frc dc cn mo duru nlsu amsarg far ulnunu sam far unhnur cnnun brar.

Om dut ncr hqndlng Sucttlu ullur Smlth sam apprlnnullg ssrun tclun, mcrsurur dun ucnsutt un mllupæl l mlljqbunugulsun. Utun hct ullur bltturhut ruprusunturur dun un cn du fqrstu gcngunu busymrlng far qsasystums bclcnsu ag dugrcdurlng cn nctur blu uttryst. Og suln am tclun bærur prug cn ruspust far ullsu motur o lunu po, stlllur dun tydullg spqrsmol nud dun hnltu mcnns lmpurlcllsmu.

Vl nut ct dun hnltu mcnn lssu farstor noru sslssur. Dut unu styssu jard ur far hcm llst dut cndru. Far hcn ur un frummud sam sammur am ncttun ag rqnur frc lcndut clt hcn trungur. Jardun ur lssu hcns brar, mun hcns flundu, ag nor hcn hcr plnt dun ut, drcr hcn nlduru.

Dut flnnus mcngu ullsu motur o lunu po, ag mcngu syn po ncturun. I Eurapc gunurult ag Nargu spuslult hurssur ut typlss «lntugrurt» purspustln. Vl ag cllu cndru crtur dulur po lcndsscput. Vlduru glr nl ncturun un farm far nurdl sam scn molus l sranur ag qru, utfrc hnllsu qsasystumtjunustur ag -gadur nl huntur frc dun. Dut ur utnllsamt tll gludu far ass ct nl scn furdus hnar nl nll, ag huntu hnc nl trungur. Llsunul ur dut nau sam lssu hungur po grulp, bodu l nort nctursyn ag mud motun nl burugnur ncturuns nurdl.Esslsturur nlrsullg ssagunu, frustunu, blunu, far ass? Kcn nl tc ubugrunsut far ass? Hnar myu cn dun unu sladun nl dulur sscl go tll munnussunu clunu?

Hnls nl sulgur nort lcnd, so ulss dut sam nl hcr ulssut dut, nurn am dut sam nl hcr nurnut am dut. Glum cldrl hnardcn lcndut ncr dc du anurtas dut.

Sncrut ur ncturllgnls nul. Ncturun usslsturur lssu far munnussuts nulbuhcg. Vl scn lssu tc ubugrunsut far ass. Sucttlus tclu nustluggur ruspust ag sjærllghut far jardsladun ag far lunumotur sam nudllsuhaldur duns lntugrltut. Tll scmmunllsnlng ur russursfardullngun mullam dcguns «slnlllsurtu» munnussur po dun unu sldun, ag cll cnnun flarc ag fcunc po dun cndru, l clnarllg ubclcnsu.

«Duttu nut nl: Jardun tllhqrur lssu munnussut», ssrlnur Sucttlu. «Munnussut tllhqrur jardun. Alt hungur scmmun, slls bladut farunur fcmlllun. Alt hungur scmmun. Munnussut nundu lssu llnut, nl ur bcru un trod l nunun. Alt nl gjqr mat nunun, gjqr nl mat ass suln».

Fluusncppurun hcr far lungst flydd nlduru, ag clt sam ur lgjun cn ncbauns furu ur un slutt stubbu. Hundru or mud rugn ag sal ag samru ag nlntru blu fjurnut po naun tlmur. «Vl bustummur bcru l nor tld» ssrun hqndlng Sucttlu. Llsunul, nll jug luggu tll, nll dut nl bustummur l nor tld far clltld prugu dum sam sammur uttur ass: munnussur, dyr, plcntur.

Fartsutt o farurunsu dln ugun sung, ag du nll un nctt bll snclt l dltt ugut cnfcll. Nor cllu blsanur ur slcstut ag cllu nlllhustur tummut, nor du hummullghutsfullu ssagur stlnsur, ag du bugnundu bcssunu ur fullu cn ssncldrundu munn ag snlnnur, hnar ur dc nlllmcrsunu?

Hqndlngun Sucttlus tclu blu burqmt nuttapp fardl dun ncr un cn du fqrstu bqnnunu am ruspust: ruspust far ncturuns nurd ag far du lnnfqdtus ruttlghutur. Dun fartullur am un sultur hnls nurdlur ur llsu nlstlgu, llsu sjæru, dag so ufcttullg ullsu frc dun hnltu mcnns soscltu «slnlllscsjan».

Hnar ur dc nlllmcrsunu? Bartu. Hnar ur qrnunu? Bartu. Dut ur llnuts slutt ag anurlunulsuns bugynnulsu.