Hva skriver barn om klima?

Jeg blir motivert av den konstante påminningen om at vi lever i en pågående klima- og naturkrise. Og så blir jeg ganske motivert av den uforklarlige, indre uroen som ligger og gnager hver gang jeg ser på nyhetene. Hver gang pappa jubler over at det blir varmere i kalde Norge, mens jeg gråter på innsiden fordi jeg vet hva det skyldes. Hver gang jeg går på tur i lia uten å høre «ko-ko». Hver gang jeg drar på stranda med svømmebrillene mine, og svømmer ned til bunnen for å plukke opp et skjell, før jeg innser at det er en bit av en aluminiumsboks. Hver gang jeg står på gresset den 24. desember, ser mot himmelen og drømmer om å lage snøengler. Hver gang jeg skrur på NRK og ser et intervju med en som er blitt evakuert fra hjemmet sitt på grunn av flomfare og oversvømmelser.

Men jeg blir også motivert av å gå ut. Gå ut og se på skyene, trekke inn frisk luft, føle at jeg gjør lungene mine en tjeneste. Det er sånn det skal være. Og sånn kan det (for)bli. Det er kanskje i grevens tid, men det er ikke for sent! DET blir jeg motivert av.

Vilde Braae (18) Ruud vgs

Min største motivasjon er å redde vinteren.

Mikkel Zinck Haugen (15) Rjukan ungdomsskole

Helt siden jeg var liten, har jeg elsket å stå på ski. Jeg har stått på snowboard, langrennsski og slalåmski. Jeg kan huske gleden jeg følte i hele kroppen da jeg stod på toppen av en slalåmbakke. Det er en følelse jeg aldri glemmer.

Grunnen til at jeg forteller om dette, er fordi at hvis vi fortsetter å forurense, så vil det til slutt ikke være noe snø, og da kan vi ikke stå på ski lenger. Det vil ikke være noe snøballkrig eller aking eller snøhuler, og det syns jeg er veldig trist å tenke på. Jeg husker også at da jeg var liten og lekte rundt i snøen, så tenkte jeg aldri over at snøen kanskje ville bli borte en dag. Det eneste jeg fokuserte på da jeg var liten, var å ha det moro.

Jeg vil at vi skal stoppe den globale oppvarmingen slik at snøen ikke forsvinner, og slik at fremtidens barn heller ikke trenger å tenke på at snøen blir borte. Jeg vil at fremtidens barn kan leke rundt i snøen uten en eneste bekymring, slik jeg gjorde da jeg var liten.

Det er mange grunner til at vi må stoppe den globale oppvarmingen, men min største motivasjon er å redde vinteren.

Jeg er overbevist om at brukte klær og stoffer er en del av løsningen

Maren Solnes, Nadderud vgs

En undersøkelse fra FN gjort i 2019 viste at klesindustrien har ansvaret for åtte prosent av verdens klimagassutslipp og 20 prosent av verdens avfallsvann. Det er trenden vi har fulgt de siste årene som har gjort at disse tallene er blitt så store.

Da jeg var liten plukket jeg ut hva jeg ville ha av stoffer uten å tenke over konsekvensene. Nå som jeg har blitt 16 år gammel ser jeg at dette ikke er mulig lenger. For at jeg skal få fortsette med min favoritthobby, må jeg tenke bærekraftig.

Min mormor lærte meg å sy fra jeg var syv år gammel. Vi satt inne på det lille sy rommet hennes i timevis. Bunker med ulike stoff i alle mulig farger og mønstre var fint organisert i skap og skuffer. Jeg husker første gangen vi dro ut sammen slik at jeg kunne kjøpe mitt eget stoff. Idet vi gikk inn i stoffbutikken ble jeg bare stående og se rundt meg. Det var en av de største opplevelsene jeg hadde som liten. Alt var like organisert som hos mormor, men hundre ganger større. For meg var dette himmelen.

Det å sy er en av de tingene jeg elsker å gjøre på fritiden, men det er ikke en hobby som nødvendigvis er bærekraftig. Da jeg var 13 år, skjønte jeg dette. Stoffbutikken jeg oppdaget som syvåring var ikke like spesiell lenger. Den ble byttet ut med en bedre og mer bærekraftig butikk. Min nye bestevenn ble bruktbutikken.

Jeg er overbevist om at brukte klær og stoffer er en del av løsningen og vil oppfordre alle til å gjøre det samme som meg. Ved å kjøpe brukt er ting minst like gode som når det er nytt, men mye bedre for miljøet. Det er på denne måten vi kan skape en ny og mer bærekraftig trend.