Hva skal vi gjøre? 75 svar fra Nordkapp til Lindesnes.

Og ut dro jeg. Jeg har i sommer syklet 2570 kilometer og samlet 75 klimakort med løsninger på klimakrisen fra 106 mennesker som jeg møtte på veien fra Nordkapp til Lindesnes. Det var en fin tur med sol, fjell og fjorder. Men den var også til tider ganske fæl. Det var regn. Det var motvind. Det var fjell, oppoverbakker, et ødelagt bagasjebrett og punkteringer.
Jeg la ut på denne turen fordi jeg ønsket å oppleve Norge, komme meg fra nord til sør med egen kraft, jeg lengtet bort fra en stillesittende hverdag og etter å være ute i naturen.
Men mest av alt ville jeg møte mennesker og samle deres løsninger på klimakrisen.

Folk ble nok til tider litt satt ut, som hun damen med den gråtende babyen i vogna som vi stoppet langs veien på Lundamo, og dama i kassen på Jokeren i Folldal.
Mange ble overrumplet av spørsmålet. De viste ikke hva de skulle svare. Men jeg ba dem om å skrive ned det første de tenkte på, og det gjorde de. Damen med babyen skreiv: Kildesortering.
Det er jo ikke et revolusjonerende svar.
Men det er et svar.
Jeg tror det er viktig at vi innser at det ikke finnes noen fasit og våger å svare også på spørsmål som er så store og utfordrende at ingen egentlig har kompetansen som trengs for å gi et fullgodt svar.

Trykk på play og les noen av klimakortene (saken fortsetter):

Jeg har venner som jeg har spurt i flere år om de ville lage klimakort, men som ikke har fått seg til å skrive noe. Men da jeg møtte dem langs ruta, så fant de svar. Av og til må en bare sette seg ned å skrive det beste man kommer på. Og det beste de klarte ble veldig bra.
Jeg leste en gang en definisjon som sa at en klimakrise er når klimaet endrer seg så raskt at samfunnet ikke klarer å tilpasse seg.
Noen jeg møtte stilte spørsmål ved om det er en klimakrise. Det kommer nok an på hvor streng man er med definisjonen. Dersom man mener at vi til nå har klart å tilpasse oss klimaendringen på en god måte, så kan man si at krisen ikke er her ennå.
Det vi vet, er at dersom vi fortsetter som nå, så vil det bli full krise.
Vi får en vannkrise som fører til en matkrise, som igjen kan føre til politisk uro, konflikt og flyktningestrømmer.

Det er mange som skriver at de små tingene teller. Og det gjør de jo. Men det er også slik at de små tingene ikke kommer til å løse klimakrisen alene. Det er ikke så kult å tenke på. Det kan føre til at man føler at ingen ting nytter. De store endringene er så vanskelige. Hvordan skal vi endre de politiske og økonomiske systemene? Det virker umulig.
I boka "Full Planet, Empty Plates" mener Lester R. Brown (president ved forskningsorganisasjonen Earth Policy Institute) at det er fem ting vi må gjøre for å unngå at vår sivilisasjon kollapser:

1. Gå over til fornybar energi.
2. Stabilisere verdens befolkning ved hjelp av familieplanlegging og utdannelse.
3. Utrydde fattigdom.
4. Redusere kjøttforbruket.
5. Droppe biodrivstoff som gjør at ressurser som vann, mat og landområder går med til å mate biler istedenfor mennesker.

Vi vet hva vi må gjøre, skriver han, og det er opp til meg og deg å få det gjort. Det er bare å gå løs på den utfordringen som engasjerer deg mest. Å redde sivilisasjonen er ikke en tilskuersport.
Eller som det står på Norges sørligste klimakort:
Det er mennesker som skaper de endringer som må til.
Når jeg tenker på alle de fine folkene jeg har møtt på turen, så vet jeg at vi kan klare det. Vi må bare ha litt større tro på oss selv.

Jeg møtte ei jente i barneskolealder. Jeg spurte familien hennes om de ville lage kort. Faren var tvilende. Mora var definitivt ikke med. Broren var stille. Jenta sa: Jeg vil, jeg vil. Og så engasjerte hun familien sin og skreiv et kort med deres felles løsning.
Jeg vil også. Jeg vet vi er mange som vil mye. La oss sette igang!

Få det beste fra Harvest i vårt nyhetsbrev