Hva handler Birken egentlig om?

1

Javel. Så er jeg endelig her. Blant 8000 skiløpere på et jorde på Rena, klokken åtte en søndag morgen i mars. Jeg har gitt opp dokøen og søkt inn i skogen, der folk sitter på huk med skibuksene nede.
Jeg har festet en databrikke nederst på leggen, den skal ta tiden på meg de 54 kilometerne over fjellet.
Målet mitt er ikke å fullføre. Når jeg først er her, så gjelder det å gå så fort jeg klarer. Og prøve å finne ut hvorfor nettopp det er viktig for så mange.
Eller hva Birken egentlig handler om.

Da turrenn ble en hype for ti år siden, da alle som var i stand til det skulle gå Birken, tenkte jeg: Nei takk. Jeg elsker å gå på ski, men det styrete opplegget der, det er ikke noe for meg. Og startnummer på brystet, hva skal det være godt for?
Men, det er noe med livsfaser, visse ting forandrer seg.
Den gang tenkte jeg også at pensjonssparing, som faren min maste om, ikke var nødvendig. Og jeg mente at det å bruke mye penger på bil, var noe tull.
Nå sparer jeg et månedlig beløp til pensjon, og jeg har kjøpt en ny el-bil, med god plass til mine nye, steinslipte Salomon-ski.
Lommene på langrennsjakka er lastet med energy-gel, som jeg før lo av, og magen er full av karbohydrater.

Jeg er klar for verdens fineste skirenn over fjellet, som det kalles.
Eller verdens rareste festival, som det også er.
Der folk betaler 1800 kroner for å slite seg ut i fire-fem timer, etter å ha sovet på en skole, eller tatt buss klokken fem om morgenen. Der de etterpå skal stå i diverse køer, mens de er i gang med å tenke på hvordan de kan forbedre seg i neste års Birkebeinerrenn.