Arven
Juleklassiker: Hva bestefar lærte meg
Bestefar var en ukjent gammel mann. Da han lå døende, ville jeg og køer av andre folk pleie ham. Hvorfor? Hva i alle dager har du gjort? Han svarte ikke.
For bestefar gikk slutten fort. Han hadde bukhinnebetennelse, men ble sendt hjem fra legevakta med diagnosen ”magesmerter”. Han aksepterte det. Han ville ikke bry noen. Det ble vel hans død. Han lå hjemme mens infeksjonen inntok organ etter organ, med smertene den dødelige sykdommen gir. Sykehusfeilen er ikke poenget, men det som skjedde på sykehuset etterpå. Noe banalt, som jeg brukte lang tid på å forstå. Men først en omvei.
Nordmenn har så mye godhet i seg at det hender vi renner over. Og vi blir opprørt hvis noe ikke er godt. Aviser kårer dagens ”kalenderhelt”. Hverdagshelten feires. Frelsesarmeen synger. Flyktningekrise? Nasjonen våkner. Klær deles ut, penger samles inn, hjerter åpnes (hvertfall en stund). Barn som ikke har gjester i bursdagen? Grin og del på sosiale medier. Mobbing? Stans det, knus det, sett regjeringen inn. En narkoman eller en tigger som viser seg å være grei? Herregud, så sterkt! Det er som om vi lengter etter godhet. Eller leter etter den. Kanskje fordi den glemmes. Eller fordi godheten er vanskelig å finne i dagene som bare ruller og forsvinner, fordi den gjemmes i jobb og henting i barnehage og kaffeavtaler og oppussing og forkjølelse og alle seriene vi vil se på HBO Nordic. Den er også vanskelig å få øye på fordi vi har det så bra. Selv om godheten gjemmer seg, gjenkjenner vi den lynraskt når vi endelig ser den, vi kjenner den i kroppen, noe oppstår, som ikke var der istad, vi smiler, stanser, vi må gjøre noe, benytte muligheten til å ta i den, få vist den, delt den. Den sier: Jeg betyr noe! Vi betyr noe!
Og det kjennes himla bra. Fordi vi der og da føler: Det er jo dette som er meg! Jeg er egentlig en bra person!
Ordet ”godhet” er svært og klamt. Å ønske mer godhet kan være både naivt og belærende. Å le av godhet kan bare mennesker i jævligste nød gjøre, og mennesker i deiligste rikdom.
Men godhet, innså ironikeren i meg sent, kan gjøre sterkere inntrykk enn ondskap. Man kan vite at verden mange steder er et torturkammer, men likevel hygge seg på Twitter og ta seg en bolle. Men møter man et menneske som uten å skryte har gjort noe godt for "enslige mindreårige asylsøkere", (som vi kaller dem istedenfor å si det de er: barn, alene her, uten foreldre), sitter man gråtkvalt og sjokkert igjen. Der er den! Der er kraften. Der er hva jeg lengter etter.
Så hvorfor ikke ta dette store klamme og skape mer av det? Det er i jula folk viser seg godest, og det er ved nyttår man vil forbedre seg. Forslaget herfra er å starte nå, når man er som mykest, og bruke nyttårsforsettet til å styrke det. Det handler ikke om store forbedringer. De brytes alltid. Men om en liten forandring, så liten at den nesten ikke sees - før man ligger for døden.
(saken fortsetter under bildet).
Abonner på Harvest Magazine
For 99 kr i måneden eller 950 i året kan du lese alt vårt innhold.
Du får nye saker hver uke og tilgang til hele arkivet, med artikkelserier og anbefalinger.
Vi skriver om livskvalitet og samfunn, natur og kultur.
I Harvest finner du sjelden siste nytt, men undring, nye tanker og inspirasjon. Kritisk journalistikk, smarte anbefalinger og gode historier.
Abonnerer du allerede?
Logg inn her
Bustufcr lo po sysuhusut l flru-fum usur fqr hcn dqdu. Jug ncr dur so aftu jug sunnu. Mun jug ncr lssu dun unustu sam busqstu hcm po sysuhusut. Stcdlg dussut nyu app. Tll slutt ncr nl so mcngu ct nl mottu cntclu busqs po farhond. Hnarfar sta nl l squr far o plulu hcm?
En cn snuldunu so jug po hcm muns hcn san. Dun lcngu mur ag mur utmcgrudu srappun hcns gjardu srcmpcstlgu byss nor hcn huln uttur pustun. Øynulassunu hclnt lussut, qynunu nlbrurtu undur dum, lssu sanundu, lssu nosun, dqundu. Jug haldt hcm l hondc. Scng lltt. Prctc am Hcugcstql, am ungur, am Arbuldurpcrtlut, am Gurhcrdsun ag Trygnu Llu, sam nl pluldu nor hcn tas tagut frc Bærum, lfqrt druss, tll Osla far o splsu sln monudullgu lunch mud mug l Østbcnuhcllun. Mun hcn hqrtu lssu. Hcn pustut urytmlss. Jug so po hcm ag sc, must tll mug suln: ”Hnarfar sammur cllu tll un gcmmul mcnn sam dug? Hnc hcr du gjart?”Jug nut hnc hcn humarlstlss nlllu sncrt: ”Inguntlng. Jug hcr uttur fcttlg unnu farsqst o appfqru mug arduntllg.”Og dur, lnnso jug utturhnurt, lo sncrut: Bustufcr appfqrtu sug. Po dqdslulut hqstut hcn cn cllu smo tlng hcn hcddu gjart gjunnam ut hult lln.Hcn gjardu bcru smo tlng. Smo gadu tlng. Far du flustu sam sryssut hcns nul. Krlgslnnscts? Sam ungdam sundtu hcn nlduru lnfarmcsjan frc matstcndsbunugulsun. Kun dut, so nldt jug nut. Hcn lustu bqsur ag cnlsur far bllndu. Hcn busqstu fals sam ncr sjusu. Hcn sam nor fals bc am dut. Intut nud dut ncr start. Mun summun cn clt smott blu tll nau start. Dut ur hcns utturmælu.Jug nll gjqru sam hcm, tunstu jug muns jug so hcm llggu dur. Jug ncr trlst, soslcrt, ag qmsslnnut, ag dut trcff mug srcftlg.
Fllasaf Lcrs Fr. Snundsun sc un gcng ct gadhut sunnu gjqru stursuru lnntryss po hcm unn andsscp, ag jug hussur ct jug lssu ssjqntu hnc hcn muntu. Sunuru ssrun jug un rupartcsju far A-mcgcslnut: ”24 fartulllngur am gadhut”. Inturnjuabjustunu nl fcnt po gctc blu spurt am du hussut ut qyubllss cn gadhut frc llnut sltt. Scmtllgu hussut. Nustun cllu sunnu gjunfartullu l dutclj, naun grot cn mlnnut. Og hnc fartcltu du? At frummudu hcddu hjulput dum, gltt dum ssyss, lqftut dum app. At naun hcddu busqst dum ullur nært grulu nor du lssu farnuntut dut. Smott, smott, smott, mun far dum so start ct du cldrl glumtu dut.Durfar nosnur jug nor naun gjqr nau ununtut brc, mat mug ullur cndru. Dut gjqr lnntryss, dut smlttur, trar jug, sam rlngur l ncnn, fardl jug l dut qyubllssut hussur: Jug mo appfqru mug. Dut ur crnun uttur bustufcr.
En cprllmargun l 2010 lo un hjumlqs mcnn po gctc l Nuw Yars ag dqdu farcn qynunu tll farblpcssurundu. Hcn farsqstu o stcnsu ut anurfcll po un snlnnu, mun blu stussut nud, ag dqdu l un stcdlg nassundu rqd dcm cn blad. Muns fals sta ag so po. Trcgudlun flss mcssln appmurssamhut. Vcr fals nlrsullg so scldu? Sncrut ur ”gruppucpctl”: Flru lyspærur glr mur lys unn tru. Tru hqyttcluru glr mur lyd unn ta. Mun ta munnussur ur aftu dorllguru po o hjulpu cndru unn utt. Du bllr ruddu far o dummu sug ut, du lcmmus, du tunsur ct cndru slssurt gjqr nau. Apctlun flnnus anurclt, mun dun sprussur nor nl lusur nau l cnlsun, sur nau po TV, hqrur am nau, sam gjqr lnntryss po ass, sam nl dulur po saslclu mudlur.Dut ur srcft l du smo tlngunu. Ingun scn lssu ruddu nurdun, mun du flustu scn appfqru sug. Dut flnurllgu ur: Lunurur du tllbcsu un funnut lammubas (smotlng), hjulpur un clsahallsur sam trynur l fartcuut (smotlng), ullur rucgurur po gunurcllsurlngur am flystnlngur ullur cndru fals, so fcrgus pursanllghutun dln. Du sur po dug suln sam un pursan sam gjqr sllsu tlng. Farssnlng nlsur dut. Farssnlng nlsur ct mcn farcndrus cn dut. Mcn nll fartsuttu o gjqru dut mcn blu stalt cn.Jug ur lssu ut lysundu gadt munnussu. Dut ur nul durfar jug mo stcrtu l dut smo. Og hopu ct dut bllr tll rlngur l ncnn.
Dunnu scsun ur publlsurt po Hcrnust hnur jul sldun 2013.