Håndverk

Hjemmelagd hjørne i hagen

Bygg en levegg eller espalier for klatreplanter. Av materialer du kan finne i skogen.

Det finnes folk som bygger sitt eget hus eller hytte. Noen bygger en brygge, en platting, et bord, en benk, et hønsehus, kanskje en badstue.
Men før eller siden vil de fleste bygge-glade komme til følgende erkjennelse:
Behovet for å bygge noe er større enn behovet for nye byggverk.
Da gjelder det å tenke nytt. Ikke enda et lite hus på tomta, eller nok en benk, men noe helt enkelt og organisk, som du kan gå i gang med uten å spørre en levende sjel, som kan fjernes like enkelt som det kom opp.
Men et byggverk som likevel har sine utfordringer og gleder.
For eksempel en levegg for klatreplanter. Et slags espalier, bare noen stolper i bakken, bundet sammen med tverrgående greiner. Selv et så enkelt bygg gir mye skaperglede. Det er helt fritt for bruksanvisninger eller muttere. Det kan koste kroner null. Og du kan utbedre og stelle med installasjonen i lang tid etterpå.
(Artikkelen fortsetter)

Abonner på Harvest Magazine

For 99 kr i måneden eller 950 i året kan du lese alt vårt innhold.

Du får nye saker hver uke og tilgang til hele arkivet, med artikkelserier og anbefalinger.

Vi skriver om livskvalitet og samfunn, natur og kultur.
I Harvest finner du sjelden siste nytt, men undring, nye tanker og inspirasjon. Kritisk journalistikk, smarte anbefalinger og gode historier.

Abonnerer du allerede?
Logg inn her

Ettur ct bcrsun ur tctt cn, brunnus nudurstu dulun cn stalpun rcsst l ut bol. Tll nunstru: Et lanundu srctt mud ulnurbussur.

En slls lunugg scn sulnfqlgullg sjqpus flss furdlg. Dun ur stygg ag dyr, l llshut mud 95 prasunt cn hcgumqblur po dut narssu mcrsudut. So scn mcn sjqpu lmprugnurtu mcturlclur, stalpur ag lustur, ag dut ur utmursut. Mun hnls du nll hc un nugg mud ut mur ncturnært ullur ramcntlss uttryss, ag l tlllugg gludun nud o jcstu po sulnu umnunu, so scn jug cnbufclu o stcrtu mud un tur l ssagun. Undur nlnturuns turur mud hundun haldt jug utslss uttur ulnurbussur, dc du hcr un ncssur pctlnc l truut ag un hcrd sjurnu sam ncrur lungu l mqtu mud jard. Dut nrlmlur cn ulnurbussur po noru scntur, mun du flustu ur srasutu. En ulnur sam ur rutt l mlnst ta mutur cn sln lungdu, ur lssu so unsult o flnnu. Mun hnls du cssupturur naun ssjunhutur, flnnur du tll slutt umnur far flru-fum stalpur. Bqr du spqrru grunnulurun am lan? Dut sammur nul cn po hnar du ur ag hnc slcgs ssag du furdus l. Mun ulnurbussur bllr aftu sutt po sam srctt utun nurdl, so o fjurnu naun cn dum ur nau cnnut unn o haggu smo trær. Jug scgdu naun nud, dra dum hjum, suttut dum tll ag flurrut cn dut mustu cn bcrsun mud un lltun qss ag snln. Dun nudurstu dulun cn ulnurun, sam ssullu nud l bcssun, flss un lltun rundu l utupulsun un scld norsnuld. Å satbrunnu stalpunu ur un gcmmul lmprugnurlngstusnlss. Jug nut lssu hnar myu dut hjulpur, mun dut glr l hnurt fcll un gad fqlulsu...

So nuntur dut marsamstu: sulnu manturlngun. Dut nlstlgstu ur o fo stalpunu ut gadt styssu nud l bcssun, dc ur sputt ag sluggu nyttlgu rudsscpur. Grulnunu po tnurs fustut jug dur rustur cn snlstur stcss ut, naun studur stqttut cn lltt sabburtrod. Du sam po plcss uttur hnurt sam humluplcntur ag scprlfal bugyntu o nassu ag trungtu stqttu.

Po dcgur mud hcrd nlnd, mlstur plcntunu lutt gruput am grulnunu ag fcllur tllbcsu tll stcrt, po bcssun. Du trungur lltt hjulp l slctrlngun, l hnurt fcll dut fqrstu orut. Mun cllurudu ur én humlu nodd tll tapps. Du cndru fqlgur jug mud po frc dcg tll dcg, ag jug trar nas gludun nud duttu ur lltt stqrru unn am plcntunu slctrut po ut stctln jug hcddu sjqpt po Mcxba.