Olje i Arktis

Hit kan oljen komme på 6 døgn

175 kilometer unna naturreservatet Bjørnøya vil Statoil bore verdens nordligste oljebrønn.

Boringen i det omstridte Hoop-området i Barentshavet truer både den sårbare iskanten og naturreservatet Bjørnøya. Statoils egen analyse viser at ved et oljesøl kan oljen nå Bjørnøya på kun seks dager.
Store avstander, mørke, kulde og ising vil gjøre oljevernberedskap ekstremt krevende, i tillegg til at ingen teknologi vil kunne redde miljøet eller Statoil om oljen kommer under is.
Fjorårets leteplaner i området måtte utsettes da Statoil ikke følte seg klare for arktiske forhold, og det er lite som indikerer at de skal være mer klare i år.

BJØRNØYA: De største delene av Bjørnøya ble fra 2002 definert som naturreservat. Dette er innbefattet sjøområdene i fire nautiske mil utenfor øya. Øya er hjem for 126 registrerte, derav 33 hekkende arter fugl, og har merkelappen som den største sjøfuglkolonien på den nordlige halvkule. Her finnes rundt 60 karplanter, fjellrev og vinterstid isbjørn.

Det er også foreslått å bygge en helikopterplattform på Bjørnøya knyttet til oljeutvinning. En slik plattform vil i seg selv føre til uakseptable inngrep i naturreservatet. I 2011 uttalte styreleder for det statlige selskapet Bjørnøen AS, som eier øya, at «Bjørnøya er et naturreservat. Og det er det en grunn til. Øya har et unikt fugleliv og en unik natur. Vi ønsker ikke slik aktivitet (virksomhet som har med olje- og gassutvinning å gjøre, red.anm.) på Bjørnøya.»6

I tillegg er fiskeforekomstene i havområdene rundt Bjørnøya og iskanten betydelige. Særlig polartorsken, men også arter som lodde, sei, hyse, sild, kveite og uer vil være i risikosonen ved eventuelle oljeutslipp i Hoop-området.

BORING I IS: Norge, som eneste polarnasjon, tillater i dag ikke boring i is, delvis fordi det ikke finnes noen tilfredsstillende teknologi for å rense olje fra is. Ved boring i Hoop-området vil et oljeutslipp kunne nå isen på bare 14 dager. Iskanten må ha en buffersone på 100 km for å sikre at virksomheten og eventuelle oljedrift forblir utenfor iskantsonens viktige biologiske prosesser. Samtidig får oljevernberedskapen bedre håndteringstid til å hindre at forurensningen når iskantsonen.

Miljødirektoratet og Polarinstituttet leverte i begynnelsen av april 2014 høringsuttalelser til 23. konsesjonsrunde der man definerer iskanten, og med det fraråder boring i en rekke foreslått utlyste blokker. Hoop-feltene faller innenfor en 100 km buffersone fra Polarinstituttets iskantdefinisjon, og boring i eller nær iskanten bryter også med regjeringens samarbeidsavtale med Venstre og KrF.

Det finnes i dag ingen gode metoder for å fjerne olje fra is, og det finnes ingen gode planer for å kunne rydde opp i et oljesøl rundt Bjørnøya og iskanten slik at naturverdiene ikke ødelegges.

Oppblomstringen av plankton og hoppekreps i iskantområdet er grunnpilaren for arktisk liv, og skjer i perioden april-juli. Oppblomstringen sammenfaller i stor grad med den første perioden av boretiden på feltene Apollo og Atlantis. Iskantsonen er av de viktigste leve- og næringsområdene for arter som lodde, polartorsk, isbjørn, ringsel, narhval, hvithval og grønlandshval.