Helmelkas utrolige comeback

Nå er helmelka endelig her!
Overskrift på e-posten som mandag 15. januar havnet i mailboksen til norske mødre og fedre.
Vi har den siste tiden opplevd økt engasjement og etterspørsel etter helmelk i sortimentet. Derfor tar vi nå denne klassikeren tilbake inn i Skolelyst. Produktet er tilgjengelig for bestilling fra i dag!

Jøss. Jeg må umiddelbart flagge min interessekonflikt: I januar 2020 skrev jeg til Skolelyst (Tine) og spurte:
1. Hvorfor får ikke barna kjøpe helmelk på skolen. Dere tilbyr sukrede juicer og smoothier, men ikke dette?

2. Basert på ny forskning - vil dere vurdere å tilby Helmelk igjen?
(Her la jeg ved et par kunnskapsoppsummeringer på melk og fett fra melk.)

Svaret fra Tine kom kjapt:
Hei! Takk for din henvendelse og ditt engasjement rundt tilbudet i skolelystordningen.

I følge retningslinjene fra Helsedirektoratet, Mat og måltider i skolen, bør skolebarna sikres tilgang på lettmelk eller melk med lavere fettprosent enn lettmelk. Selv om enkelte foreldre etterspør helmelk til barna sine er det per i dag ikke stor nok etterspørsel til at TINE kan tilby dette.
Helmelk har nå vært ute av sortimentet siden 2007.

(Artikkelen fortsetter)

*
Grunnen til at vi i flere tiår ble rådet til å velge magre meieriprodukter, og se stygt på de fete, skyldes kolesterolhypotesen: mettet fett – som fra yoghurt, smør, melk og ost – vil føre til mer blodkolesterol, som øker risiko for hjerte- og karsykdom.

I 2024 er altså helmelka tilbake. Hvorfor? Kolesterolhypotesen er ikke død, så hva har skjedd siden sist?
La oss begynne med fagkapitlet om meieriprodukter i NNR 2023 (Nordic Nutrition Recommendations). Som danner kunnskapsgrunnlaget for nye kostråd. Der skrev ekspertene noe i noens øyne radikalt:

The systematic reviews overall conclude that milk or dairy consumption is not associated with increased risk of CVD. Most of the meta-analysis investigating effect on cardiovascular disease found neutral or favorable association with intake of dairy products or specific dairy products; yoghurt, cheese and fermented dairy

Nyere forskning viser ikke sammenheng mellom meieriprodukter og hjerte- og karsykdom, diabetes type 2 eller kreft (tykktarm og endetarm). Særlig oster og fermenterte meieriprodukter viste seg kanskje å ha gunstige helseeffekter. Fikk man ikke lenger infarkt av yoghurt, en god ost eller H-melk i havregrøten? Nei, man ble sunn og sterk (gitt at du har gode gener, går ti tusen skritt om dagen, spiser variert, får i deg grønnsaker, ikke stresser bla bla).

*
Vi ringte Opplysningskontoret for meieriprodukter, melkebransjens vakre PR-ansikt utad.

H-melka er tilbake i skolen, og NNR snakker om positive helseeffekter. Hva skjer?
Terese Glemminge Arnesen, master i samfunnsernæring, svarte, og i bakgrunnen satt kollega Ellen Kathrine Ulleberg: -Vi satt faktisk og diskuterte dette da du ringte. Det er litt nytt for oss, det kanskje å lempe litt på fetere meieriprodukter. Siden vi er i startfasen, vet vi ennå ikke hvor mye vi bør si, eller hvor langt vi kan strekke strikken.

Hun lo litt.
-Vi vil jo nyansere diskusjonen om melkefett, men uten å komme på kant med helsemyndighetene.

Hvorfor er H-melka tilbake i skolen?
-Ifølge Tine, Q og Røros har salgstallene på helmelk økt. Etterspørselen stiger. Da ønsker Tine valgfrihet for barn som vil ha melk på skolen.

I flere år fikk ikke skolebarna denne melka?
-Ja, men nå er det valgfrihet. Noen barn trenger ekstra næring, andre bør kanskje ikke få i seg for mye. Men husk at helmelk ikke har mer enn 3-4 prosent fett. Det er ikke så mye. Likevel mener mange at den lille forskjellen i fettprosent gjør at Helmelk smaker bedre. Hvis dette får barn til å drikke melk, er det bra, på grunn av næringsstoffene. Og ingen sier at du bare skal drikke H-melk.

Si det til sønnen min som styrter 1 liter om dagen. Han koster oss en formue. Sannhet til side: Hvorfor kan vi nå snakke friere om meieriprodukter og helmelk?
Vi hadde ikke gått ut sånn som vi gjør nå, hvis ikke kunnskapen til NNR 2023 (Nordic Nutrition Recommendations) også støtter dette. NNR-kapitlet sier rett ut at meieriprodukter ikke er assosiert med hjerte- og karsykdom. Det er slående. Det står flere steder. Fermenterte produkter, ost, yoghurt og syrna melk viser seg, ifølge NNR-ekspertene, å kunne gi redusert risiko for hjerte-karsykdom, tarmkreft og type 2 diabetes. NNR-komiteen skal deretter tolke informasjonen ekspertene har levert. Men vi synes vel ikke at komiteen har oversatt dette så tydelig som ekspertene sier.

Hun sikter til kostrådene NNR-komiteen etterpå gikk ut med. NNR skriver: It is recommended to consume 350-500 grams milk and dairy products/day (...) Milk and dairy products are also major dietary sources of saturated fatty acids. Therefore, replacing full-fat dairy products with low-fat products is considered more beneficial for health.

Rådet er fortsatt velg magre meieriprodukter?
Når NNRs fageksperter skriver tydelig at meieriprodukter ikke er assosiert med hjerte- og karsykdom, bør det kommuniseres ut, og oversettes til nye kostråd. Dette har vi meldt fra om. Vi vet at det er komplisert å gi råd til en hel befolkning, helsemyndighetene må ta vanskelige valg. Men med ny kunnskap må jo rådene nyanseres. Ellers kan tilliten til kostrådene falle.

At enkelte studier viser gode helseeffekter av melkeprodukter, og at H-melka er tilbake i skolen, vitner kanskje om at et skifte er på gang?
Noen kritikere later som om dette er små enkeltstudier. Men det er svære metastudier som ikke finner negativ sammenheng mellom melkefett og hjertesykdom. Det er viktig å påpeke. Men vil den nye kunnskapen bidra til endring? Vi vet ikke hvor mye forskning som trengs for å endre noe som allerede er vedtatt, men har inntrykk av at det skal mindre forskning til for å etablere det. Når det er sagt: Pila peker i en ny retning nå. Da må man være åpen for det – fremfor å holde på det gamle.

Opplysningskontoret støttes av meieri-industrien. Hvorfor høre på dere?
Da gjelder det å se hvilke referanser vi bruker, og her er det NNR. Når myndighetene selv sier at NNR er det beste kunnskapsgrunnlaget vi har, er jo det et godt argument for å snu, og ikke skape frykt for melkefettet.

*

Norge er et bondeland. Men hvordan lærte vi oss å frykte helmelka (metta fett)? La oss se på artikkelen Då vi demoniserte mjølkefeittet.
Hvorfor? Den er signert Dag Steinar Thelle, en viktig bidragsyter i norsk ernæringsforskning, og såpass mektig at han har fått deg og meg, og foreldrene våre, til å kjøpe skummet melk. Thelle er professor emeritus i epidemiologi og en av fagpersonene bak Tromsø-undersøkelsen i 1974 (en av Norges største befolkningsundersøkelser, forankret ved UiT. Undersøkelsen begynte som følge av alarmerende høy forekomst av hjerte- og karsykdom i Nord-Norge, red.anm.).

I Thelles artikkel står det: For femti år sia la ein regjeringsutnemnd komite fram si ”Betenkning om forholdet mellom fett og hjerte-kar-sykdommer”. Grunnlaget for vurderinga var den dramatiske nedgangen i dødelegheit av hjarteinfarkt under krigsåra i Noreg, og den snøgge aukinga i dødelegheit alt frå slutten av 1940-åra og inn i 1960-åra. Aukinga etter krigen var brattare enn i noko anna europeisk land bortsett frå Nederland. I 1975 nådde hjarteinfarktepidemien sitt høgste nivå i Noreg. Då hadde ein vaksen mann 20 prosent sannsyn for å døy av hjarteinfarkt føre fylte 75 år og aukinga i forventa livstid for vaksne menn gjekk attende for fyrste gong på femti år. Forklaringa på denne epidemien veksla mellom alder, røyking og stress, men den største vekta la ein på feittet i kosten og kolesterol i blodet. Det siste var grunna på resultata av ei norsk undersøking frå slutten av 1950-åra der ein kunne syna korleis nye tilfelle av angina pectoris og hjarteinfarkt auka sterkt med stigande serum-kolesterol og høgt blodtrykk. Samstundes hadde amerikanske kostforsøk synt at metta feittsyrer mellom andre dei ein finn i mjølkeprodukta, auka serum-kolesterolet.
Dermed var koplinga mellom mjølk og hjartesjukdomar på plass.
Trudde ein.

Vi sender e-post til Thelle: H-mjølk er tilbake i den norske skolen. Orker du et intervju om hvordan vi kom til å frykte melkefettet? Trekke trådene tilbake til 70-tallet og forklare for leserne hvorfor vi ble engstelige for fettet fra mjølka?

Thelle svarer hyggelig, sender meg artikler å lese og et svensk telefonnummer.

Tenk at lyden kan gå så fort til Sverige!
Ja, og i dette snøværet. Vi har en kaosmorgen her, igjen. Busser står fast. Folk anbefales å holde seg inne.

Hvor i Sverige bor du?
I Göteborg. Jeg har pendlet mellom Norge og Sverige. Men som pensjonist flyttet vi hit. Kona er svensk (...) Jeg har tenkt på spørsmålet du sendte meg. Om melk. Jeg har jo skrevet noen lærebøker. I den siste tok jeg opp et eksempel fra Tromsøundersøkelsen hvor en kollega og jeg analyserte eksisterende data, altså svar folk ga i undersøkelsen, og jeg tok opp variabler knyttet til overvekt. Det vi fant, var at de som drakk skummet melk og spiste lite brød, var de feteste.

Hva sier det deg?
De mest overvektige drakk altså skummet melk. Da sa vi: Dette kan vi ikke dra slutninger av. Men så ekskluderte vi de mest overvektige, den tyngste fjerdedelen, og likevel fant vi nøyaktig den samme sammenhengen – altså uavhengig av hvor høy BMI de hadde. Men fortsatt kan vi ikke snakke om årsak og sammenheng, vi har jo bare et øyeblikksbilde, og vi vet ikke hva som kommer først, vekta eller mjølka.

Men?
Men senere studier har vist at H-melk er knyttet til lavere forekomst av overvekt, og lavere forekomst av type 2 diabetes. Og dette er det såpass mye… altså, det blir jo aldri gjort eksperimenter på dette, men store observasjonsstudier der man også har sett på genetiske markører, bekrefter dette: Det er sannsynligvis en beskyttende effekt i H-melka.

Det virker kontraintuitivt etter det vi har hørt i 20-30 år?
Ja. Det er helt sant. Helt sant. Det er dessuten noe med melk og Norge. Jeg sendte deg den artikkelen fra Dag og Tid, Då vi demoniserte mjølkefeittet.

Ja. Om hjerteinfarktepidemien sælig etter andre verdenskrig, og jakten på årsakene. Og løsningene man til slutt gikk for. Og så ble melka frykta?
Man la så sterk vekt på melk som bidrag til det store fettinntaket i Norge. Og det var jo riktig, det var jo slik. Men det man så bort ifra, var at melk samtidig kunne ha andre egenskaper, som kompenserte for det negative. Det så man bort fra. Har du snakket med Hanna Hånes?

Ja. Vi intervjuet henne nylig, om boka hennes om margarinens historie, og koblinga mellom transfett og hjertesykdommer.
Nettopp. Jeg tror altså at man skal se på transfett og margarinproduksjon som en lenge ukjent faktor her (i den såkalte infarkt-epidemien, red. anm.) – en faktor ved siden av de andre risikofaktorene. Jeg er overbevist om at rådene vi ga på 1970-tallet om å redusere fettinntak, også reduserte transfettinntaket. Og at det har spilt en rolle i hjerteinfarkt-nedgangen de siste tiårene.

Jeg tror det er i en av Kjell Aukrust-bøkene, i Simen eller Bror min, at Aukrust skriver: sikte ved siden, bommer og treffer. Det er ganske betegnende allegori på norsk ernæringspolitikk. Hehehe. Jeg er såpass gammal blitt at jeg tåler kjeften jeg får for å si sånt.

Du har jo vært med å lage disse rådene!
Åja! Jojo! Det stemmer. Da vi begynte vårt arbeid i Tromsø på 1970-tallet, var jeg tilhenger av skummet melk og myk margarin, basert på kunnskapen vi hadde da. Vi gjorde nok ingen stor skade ved å råde folk til å redusere fettinntaket. Men jeg tror vi tok for hardt i, og da tenker jeg på helmelken.

Jeg leser i kunnskapsgrunnlaget til NNR at forskningen ikke finner negativ sammenheng mellom meieriprodukter og hjerte- og karsykdom, heller ikke på type 2 diabetes eller kreft (tykktarm/endetarm).
Det er riktig det.

Det står i NNR: The systematic reviews suggest that milk or dairy consumption is not associated with increased risk of cardiovascular disease, and dyslipidemia. Current evidence suggest an inverse association with some cardiometabolic risk factors, such as total and LDL cholesterol especially regarding fermented dairy products (yoghurt and cheese). Heller enn å finne skumle sammenhenger, øyner de noen positive?

Ja. De siste ti-femten årene har vi fått data som taler for at det er slik som du sier, altså som NNR skriver her. Vi finner rett og slett ikke den negative sammenhengen mellom hjertesykdom og meieriprodukter, kanskje bortsett fra smør. Men for andre meierivarer, som ost og fermenterte produkter, ser vi tendenser til gunstige sammenhenger på helse, i verste fall ingen sammenheng.

For folk som ikke følger med, er det overraskende?
Ja. Men dette har ligget i kortene i ganske lang tid. Jeg har sett på retningslinjer i andre land. De finner ingen grunnlag for å råde til redusert bruk av melkeprodukter, kanskje med unntak av smør og kremfløte. Mens ost derimot kommer veldig godt ut.

Men den osten kan jo være svært fet?
Javisst! Så det har kanskje noe med mengden å gjøre. Men vi finner gunstige effekter på disse bio-markørene. For eksempel ser vi at det gunstige kolesterolet stiger.Problemet er at det aldri blir gjort et stort kontrollert forsøk på ostespisere/ikke ostespisere hvor man ser på effekter på sykelighet og dødelighet.

Fra Thelles artikkel Då vi demoniserte mjølkefeittet:
Kva var det med mjølka?
Striden om mjølka byrja då Stortingsmeldinga om norsk ernæringspolitikk blei kjend i 1975- 76. I Noreg kom ein stor del metta feitt frå mjølk og meieriprodukta, og helsefolka retta mellom anna skytset mot desse varene. Men mjølk og meieriprodukt var også økonomiske verktøy og politiske instrument.Men på den andre sida sto vi helsefolka og kravde mindre eller magrare mjølk og ost. Og mjølkedrikkinga gjekk attende. Mjølka vart demonisert.

Det var da vi begynte å styre unna helmelk og smør?
Ja. For nøyaktig femti år siden begynte vi Tromsøundersøkelsen, og litt senere satt jeg i Statens Ernæringsråd. Vi ga råd om å erstatte helmelk med skumma melk, gå fra hard margarin til myk, og å redusere inntak av fett fra pølser og kjøtt. Det skyldes den amerikanske forskeren Ancel Keys’ artikler om fett og kolesterol, og nye oppdagelser om fettsyresammensetning og kolesterol. Høyt kolesterol bidrar til hjerteinfarkt. Det er ingen tvil om det. Men hva påvirker kolesterolet? Det er disse nyansene som er vanskelig å bruke i forebyggende helsearbeid.

Ta kaffe som eksempel. Kaffedrikkere i Tromsø hadde høyt kolesterolnivå. Men filtrerte du kaffen, ble effekten mindre uttalt. Vi har undersøkt: Hvordan er sammenhengen mellom selvrapportert kaffedrikking og dødelighet av hjertesykdommer? Vi finner at kaffe kanskje er nøytral, eller til og med gunstig, unntagen om du bruker ikke-filtrert kaffe og presskanne osv. Da finner vi en høyere risiko.

Samtidig kommer de som drikker filtrert kaffe, gunstigere ut enn dem som ikke drikker kaffe! Kaffe, om den er filtrert, har kanskje en egen gunstig effekt, er hva vi sitter igjen i med. Vil du drikke kaffe, drikk den filtrert.

Hvordan skal jeg bli klok på denne digre gruppa meieriprodukter? De er fete og magre, det er melk, yoghurt, ost og is i den sekkeposten.
Jeg er nesten fristet til å fleipe med at forvirringen nå løftes til et enda høyere nivå. Men det skal jeg selvfølgelig ikke gjøre: Hypotesen om at helmelk fører til åreforkalkning og hjerteinfarkt er svakere nå enn før. Smør bidrar til økt kolesterolnivå og bør spises med en viss nennsomhet. Fermenterte osteprodukter er gunstige. Ost i sin almenhet er sannsynligvis en matvare som ikke bidrar til økt risiko for hjerte- og karsykdom.

Hele overvektproblematikken er interessant i denne sammenhengen. Jeg sier ikke at vi ble fetere av å gå over til skummet melk. Men det er ikke helt usannsynlig.

Det høres rart ut.
Absolutt! Man skal være varsom med å sitere seg selv, men jeg sier til unge forskere: Vil du inn i det kronglete, kom til ernæringsepidemiologien. Den er vanskelig, den! Med usikre opplysninger, folk som endrer vaner og genetiske disposisjoner som påvirker folk i en eller annen retning.

NNR-komiteen råder fortsatt til å velge magre meieriprodukter. Hva tenker du?
Jeg forstår ikke at de kan dra den konklusjonen. Om folk vil spise magre meieriprodukter, så la dem gjøre det. Men jeg forstår ikke at det er et godt råd ut fra kunnskapen vi har i dag, å råde folk vekk fra fete oster og yoghurter. Jeg kommer nå på kant med Rune Blomhoff og gjengen (NNR-komiteen, red. anm.). Men vi har fått mye kunnskap de siste årene, og vi som jobber med feltet, må være hele tiden være villig til å revurdere vårt syn.

Det er jo ikke så gøy, da. Det må jeg innrømme.
Jo! Min favorittforelesning heter Alt jeg tok feil i. Den forelesningen er til stor glede, for meg i hvertfall.

Haha! Men mange blir så ihuga på kosthold. Noen hisser seg opp, andre blir veldig skuffet over kritikk og havner i forsvarsmodus?
Ja, det er nesten ingenting som hisser opp nordmenn mer enn diskusjoner om kosthold og dietter. Så kommer alkohol. Deretter skatter og avgifter. Men igjen: Vi som jobber med dette, må jo kunne revurdere synet vårt når ny kunnskap kommer. Og så må man kunne ha det litt moro.

*
Les NNRs råd her:https://pub.norden.org/nord202...