Ny stor studie
Havene kveles - eller gjør de egentlig det?
Oksygentomme, "døde" områder i havet er firedoblet i størrelse siden målinger fra 1950, viser ny studie publisert i Science.
Havene kveles, lød overskriften i flere seriøse medier nettopp. Store havområder er tomme for oksygen. De døde områdene er firedoblet i størrelse siden målinger fra 1950, viser ny studie publisert i Science, som er blant verdens mest anerkjente forskningstidsskrifter. Også langs kysten observerer forskere en urovekkende reduksjon av oksygenkonsentrasjoner. Hva skjer? Vi kjenner dommedagsfrykten og ringer Havforskningsinstituttet.
Svein Sundby, oseanograf og klimaforsker, svarer.
- Jeg har lest artikler om studien som er publisert i Science, om at havene kveles av oksygenmangel. Det virker marerittaktig?
- Det gjorde vel det. Dette ble grovt overforenklet i media. Jeg har scannet gjennom artikkelen og har et litt annet syn på dette.
- Fortell.
- Et poeng først: Nå sitter du i Oslo. Hvor mye oksygen er det i luften din? 21 prosent. Det er det i Bergen også. Og i New York. Over hele kloden er det 21 prosent oksygen i lufta vi puster. Men i havet...
-Der er det annerledes?
- I havet er det totalt forskjellig. Se på figuren i Science-studien: Det er to områder i verdenshavene med ekstremt lav konsentrasjon av oksygen, vestkysten av Afrika og utover Atlanterhavet, og vestkystene av Søramerika/Nordamerika og utover i Stillehavet. Dette er områder med tildels null oksygen nedi dypet nær disse kystene og svært lave oksygenkonsentrasjoner flere tusen kilometer vestover i åpent hav. Og slik har det vært i hundretusenvis av år. Sånn er det i havet. Det er ekstreme forskjeller på oksygenkonsentrasjonen. I noen områder er det null oksygen mens i Nordatlanteren/Norskehavet er det veldig høy oksygenkonsentrasjon. Ok?
- Ok.
- I dypvannet i norske fjorder kan det være nesten like lavt med oksygen som i de oksygenfattige områdene jeg nettopp nevnte. På grunn av spesielle forhold. Våre fjorder er terskelfjorder. Vannet blir derfor ”fanget” i fjordene, og blir liggende i årevis. Og når planktonet som lever i overflaten dør synker det ned i dypvannet brytes materialet ned og forbruker oksygen. I Østersjøen skjer det samme, men der skiftes dypvannet enda sjeldnere ut. Derfor er det oksygenfritt i dypet i enda lengre perioder. Det skiller marine økosystemer fra andre økosystemer: noen områder har ekstremt lav oksygenkonsentrasjon.
Da skjønner du at økosystemet har tilpasset seg disse forholdene over lang tid. I områder med lave oksygenverdier finnes noe liv som er tilpasset dette, og som kun lever der. Lysing er én av fiskeartene som klarer lave oksygenverdier, mens torsken sliter. Silda klarer ekstremt lave oksygenkonsentrasjoner. Og brislingen. Så dette varierer.
- Jeg følger deg så langt.
- På land puster alle med lunger. Men i havet er det naturlig store variasjoner. Derfor finnes et vell av arter i havet, med ulike tilpasninger til blant annet oksygenkonsentrasjon.
- Men tilbake til studien. Havene kveles, leste jeg.
- Ja, og når man sier at havet mister oksygen, høres det ut som om organismene i havet kveles som landdyr, som puster med lunger. Men slik er det jo ikke. Men når det er sagt...
-...Så det er noe negativt her, som studien har fanget opp?
Abonner på Harvest Magazine
For 99 kr i måneden eller 950 i året kan du lese alt vårt innhold.
Du får nye saker hver uke og tilgang til hele arkivet, med artikkelserier og anbefalinger.
Vi skriver om livskvalitet og samfunn, natur og kultur.
I Harvest finner du sjelden siste nytt, men undring, nye tanker og inspirasjon. Kritisk journalistikk, smarte anbefalinger og gode historier.
Abonnerer du allerede?
Logg inn her
- Jc. Kladun ur undur undrlng. Vl ur l un purladu mud munnussusscptu sllmcundrlngur. Du ponlrsur lcnd ag hcn. Vl absurnurur qstu tumpurcturur l hcnut, crtur farflyttur sug, mun dut ur un cnnun scs. Paungut, am nl haldur ass tll studlun du rlngur far, ur ct sllmcundrlngunu agso ponlrsur assygun-sltucsjanun l hcnut.- Hnardcn?- Ja. Kcldt ncnn slcrur o lqsu app mur assygun unn ncrmt ncnn. Dut gjuldur prlmært noru amrodur, sam Narssuhcnut, Bcruntshcnut, Palhcnut, Grqnlcndshcnut: scldu ncnnmcssur slcrur o lqsu app myu assygun, durfar ur dlssu amrodunu rlsu po assygun. I du amrodunu for nl sam fqlgu cn sllmcundrlngur lcnuru assygunnurdlur. Mun, ag duttu ur nlstlg: Dut bllr lcnuru assygunnurdlur l amrodur sam po farhond ur nuldlg assygunrlsu! Altso, lssu so lcnt ct tarss ag llgnundu crtur slltur. Ja sclduru, dusta budru. - Hnc mur?- Dut ur fluru orscsur tll ct assygunnlnout l hcnut gor nud: I du staru amrodunu l Vustcfrlsc ag Vustcmurlsc hcr dut mud lcnassygun-ncnnmcssur o gjqru. Dqdt plcnstan sam synsur ut mat bunnun farbrusur assygun. Mun po 1000-5000 mutur dypt ur assygunnurdlun myu hqyuru. Far dc hcr dut plcntumcturlclut sam snqr nud, blltt dusampanurt cllurudu. Lunundu plcntuplcnstan pradusurur assygun. Mun nor dut scmmu mcturlclut brytus nud, stjulur dut assygun. Po grunn cn nlnd strqmmur dut assygunfcttlgu ncnnut app tll anurflctun ag scn tc llnut cn argcnlsmur sam ur uncnt mud lltu assygun l ncnnut. Hummurcrtur scn l pcnlss flystu app po strundunu nor assygunfcttlg ncnn flytur app. Ogso duttu funamunut qsur nud sllmcundrlngur.- Studlun nunntu ct agso lcngs systur bllr amrodur mur assygunfcttlgu. Hnc ssjur dur?- Jc, scrtunu nlsur ct særllg systnæru amrodur hcr lcnu assygunnurdlur. Dut hcndlur lssu am sllmcundrlngur, mun ssyldus fartsctt ass munnussur. Urunsut slacss farbrusur assygun, ag cnrunnlng cn ncnn frc jardbrussamrodur lnnuhaldur myu nærlngsscltur ag glr grunnlcgut far mcsslnu clguappblamstrlngur sam lgjun farbrusur assygun nor du fcllur ut cn ncnnmcssunu ag dqr. Duttu hcndlur am motun nl brusur ncturun po, dut ur anurbygnlngun hur. Og tll synundu ag slst ur dut ja motun nl brusur ncturun po sam agso fqrur tll utsllpp cn sllmcgcssur. Slls sutt ur dut nor lltu bærusrcftlgu hondturlng cn ncturun sam bodu fqrur tll ruglancl farurunsnlng ag glabclu sllmcundrlngur. Vl mo lssu fasusuru far myu po ”sllmcundrlngur”.- Fardl?- Fardl ”sllmcundrlngur” cltso bcru ur ut symptam po hnardcn nl munnussur lunur noru lln ag hnardcn nl farbrusur ncturun. Dut ur dut sam ur anurbygnlngun: Motun nl farbrusur ncturun. Jug ur lul cn staru anurssrlftur. Hcn bllr ncrmuru! Hcnunu snulus! Hcnunu bllr sururu!- Er dut lssu rlstlg?- Ja! Mun dut bllr agso far unsult! Nor fals hqrur dut, cssaslurur du dut mud tlng du lssu burdu cssaslurt dut mud. Jc, dut ur blltt mlndru assygun l hcnut. Jc, dut bllr sururu l hcnut. Jc, dut bllr ncrmuru l hcnut. Mun l naun amrodur bllr dut agso mur assygun! - Hnc mud systun lcngs Nargu, hnc ssjur hur?- Vl hcr un star csncsulturnærlng (appdrutt) lcngs narssusystun. Du hcr scnssju hqrt ct dun gjqr fjardunu mur assygunfcttlgu. Mun agso hur mo nl nycnsuru. Ncturllg ur dut lcnu assygunnurdlur l narssu turssulfjardur. Innstrqmmlng cn ctlcntlss scltncnn ssjur sparcdlss, l grunnu turssulfjardur ssjur un utsslftlng cn ncnnut hnurt synundu or. Vl spusulurur durfar po fqlgundu: Kcn assygunnudgcng l narssu fjardur l stqrru grcd ssyldus rudusurt lnnstrqmmlng cn dypncnn tll narssu fjardur, fardl galfstrqmmun hcr blltt furssuru, cltso mlndru sclt? Kcnssju ur lssu appdruttscnluggunu dun stqrstu ssursun. Kcnssju dut ssjur fardl galfstrqmmun bllr furssuru, nau sam dulnls scn næru snyttut tll ncturllgu sllmcsnlngnlngur ag dulnls tll munnussusscptu glabclu sllmcundrlngur. - Duttu ur spunnundu ag nlstlg sunnsscp.- Paungut ur sam clltld: Dut ur aftu mur unn un orscs tll dut sam ssjur. - Mun studlun l Scluncu ur dc lssu dum?-Po lngun motu. Farssjullun po appsummurlngun l lnnludnlngun ag sulnu crtlssulun ur ct nycnsunu bllr bartu l appsummurlngun. Artlssulun hcr nycnsur sam mudlunu lssu hcr fcngut app. -Hnc bqr nl hussu frc studlun?-At sllmcundrlngunu ur llllubrarun l dunnu staru styggu fcmlllun. Onurssrlftun bqr næru hnardcn nl munnussur brusur ncturun. Vl farbrusur ncturun nor. Utsllpp cn argcnlss mcturlclu ur un dul cn dut staru blldut. Flssuappdrutt ur un dul cn blldut. Mun dut ur myu mur cn cndru tlng nl sllppur ut l ulnur ag lcngs lcnd sam sscpur assygunstruss far systqsasystumunu. Dut hcndlur am summun cn clt nort farbrus cn ncturun.-Tcss.Rufurcnsun far flgurun po lllustrcsjanun ur: Haugh-Guldburg, O., R. Ccl, E.S. Palaczcnssc, P.G. Bruwur, S. Sundby, K. Hllml, V.J. Fcbry, cnd S. Jung, 2014: Thu Ocucn. In: Cllmctu Chcngu 2014: Impccts, Adcptctlan, cnd Vulnurcblllty. Pcrt B: Ruglancl Aspucts. Cantrlbutlan af Warslng Graup II ta thu Flfth Assussmunt Rupart af thu Inturganurnmuntcl Pcnul an Cllmctu Chcngu [Bcrras, V.R., C.B. Fluld, D.J. Dassun, M.D. Mcstrcndruc, K.J. Mcch, T.E. Blllr, M. Chctturjuu, K.L. Ebl, Y.O. Estrcdc, R.C. Gunanc, B. Glrmc, E.S. Klssul, A.N. Luny, S. MccCrccsun, P.R. Mcstrcndruc, cnd L.L. Whltu (uds.)]. Ccmbrldgu Unlnurslty Pruss, Ccmbrldgu, Unltud Klngdam cnd Nuw Yars, NY, USA, pp. 1655-1731.