Harvest Walks

«I matter. We matter. Folk har begynt å innse det.»

"Folk forbindes, folk påvirker, folk vil noe. We matter! Vi vil ikke ha en fire grader varmere verden", sier den anerkjente klimaforskeren Karen O'Brien.

NB: Intervjuet er løftet opp i anledning Karen O'Briens bokutgivelse You Matter More Than You Think (2021).

På søndag klarte vi å lure med en internasjonalt kjent klimaforsker på vår serie Harvest Walks. Samtalen gikk på norsk og engelsk. Om språket halter, er det vår skyld. Knytt skolissene, turen begynner.
Hvor er vi?
Vi er ved Bogstadvannet, på Røa, i Oslo. Jeg bor her og drar hit så ofte jeg kan.
På rulleski? Det er flere rulleski enn biler her?
Hehe. Jeg løper eller går. Her går veien opp mot Tryvann, dette er porten til Nordmarka.
For en fin høstdag! Når høsten er mild og god, tenker du da: ”For en høst!” Eller: ”Hm, dette kan ha noe med klimaendringer å gjøre?
(Latter). Å, jeg tenker alltid på klimaendringer.
Alltid?
Når det er varmt og fint, tenker jeg: Hva betyr egentlig tre grader over gjennomsnittet? Ja, at vi i Norden kan få lengre somre, mildere vintre og alt det der, men hva betyr det for planter, dyr, insekter, matressurser? Jeg tenker på systemnivå – og ser tegn på noe som går veldig raskt. Så ja, det er en bekymring for meg, dette.
Mens vi andre bare ”Yess! For en høst! Mild vinter!”
Haha, ja! Jeg er hun som alltid sier ”men men men”. Er dette vanlig variasjon? Hva er mønstrene (the patterns)?
Du sa tre grader over gjennomsnittet? Er vi der i høst?
Jeg har bare sett at noen måneder er det. Var det september? Vi hører så ofte nyheter om at dette året er det ”varmeste målt i historien”, eller ”varmeste måned siste 150 år”. Vi kan bli vant til at dette er fint for oss, at disse forandringene er normale (business as usual). Men å bli vant til det er skummelt. Derfor sier jeg ”men men men”.
Du nevnte ordet ”mønstre”. Hvilke mønstre tenker du på?
Det er et stooort spørsmål, nesten som å forklare klimasystemet. Det vi ser er at ekstremene endrer seg: ekstremt kaldt, varmt, vått, tørt. Gjennomsnittlig temperatur går opp. Å, en global gjennomsnittlig temperaturøkning på kun 0,85 celsius på 130 år, sier du? Det er jo ingenting! Jo! Saken er at verden slik vi kjenner den aldri har opplevd så raske og store endringer i klimaet. Samtidig kan disse tilsynelatende små endringene skape store forandringer. I et historisk perspektiv ser vi en oppvarming av hele kloden. Det blir varmere og varmere.
Og det skal fortsette?
Det skal fortsette. Mer ekstremt vær, mer ekstrem kulde noen steder, mer ekstrem tørke, mer ekstrem varme. Hele klimasystemer forandres, circulation patterns forandres, jet streams, high pressure cells. Store systemendringer. I viften av utslippsscenarier som Klimapanelet legger frem, følger vi nå en av de verste kurvene, den som gir nesten utenkelig høye temperaturer de neste tiårene. Det er et farlig mønster.
Så når jeg sa ”for en fin høstdag!”, så…
…Så tenker du at det er bra for oss i Oslo nå. Men vi må se helheten, og vi må se endringene over tid.
Apropos helhet. Hvor er du fra?
Min mor er tysk, mina far var amerikansk, og vi bodde et par år i Thailand og Hongkong. Men jeg vokste opp i Connecticut USA, og traff min norske mann i Pennsylvania.
Har du egentlig røtter?
Jeg har jo bodd i Oslo lengst. Verden er vel mitt sted. Hjemme er der jeg har familie og venner. Man lærer seg at forskjellige steder kan være ”hjemme”.

En gruvekkende lyd høres. To mørke skygger kommer til syne. De har stokker og sleper noe. Stokkene er staver, ser vi nå, de sleper bildekk. De skal sikkert til Nordpolen. Karen O’Brien blir stående og se etter mennene. Som et barn som har sett noe nytt.

Kom miljøinteressen gradvis eller som aha-opplevelse?
Jeg jobbet I National Geographic Society i Washington og lærte om regnskog og miljø. Jeg ble så interessert! Men hadde ingen kunnskap, ikke om klimatologi, økologi, biologi, ingenting. Jeg tenkte vel på en jobb innen miljøpolitikk. Men i 1988, den meget varme sommeren i USA da James Hansen fortalte Senatet at ”dette er global oppvarming”, traff jeg en professor som jobbet med spørsmålet: Hva betyr klimaendringer for Mexico – og matsikkerheten der? Da ble jeg totalinteressert i hva klimaet betyr for oss. Helt fra 1988 har jeg villet vite: Hva skjer med klimaet? (intervjuet fortsetter under bildet).

Abonner på Harvest Magazine

For 99 kr i måneden eller 950 i året kan du lese alt vårt innhold.

Du får nye saker hver uke og tilgang til hele arkivet, med artikkelserier og anbefalinger.

Vi skriver om livskvalitet og samfunn, natur og kultur.
I Harvest finner du sjelden siste nytt, men undring, nye tanker og inspirasjon. Kritisk journalistikk, smarte anbefalinger og gode historier.

Abonnerer du allerede?
Logg inn her

Og 27 or sunuru ur lnturussun llsu hqy?Dc jug bugyntu o studurtu, tunstu jug: ”Jug bllr nul punsjanlst fqr jug for su du staru undrlngunu”. Mun du slstu orunu? Mud so myu ny sunnsscp? Og so mcngu absurncsjanur? Og so lltu sam ssjur? Inturussun mln bcru qsur ag qsur. Mun fasus hcr farcndrut sug: Hnardcn scn nl munnussur hondturu sllmcundrlngunu? Hnc scn nl farcndru po far o unngo dut nurstu? Far 20 or sldun ncr sllmc mur ”un lnturusscnt prablumstllllng”. No hcstur clt nuldlg.Nor du mqtur sllmcfarssuru rundt l nurdun, gor duru dusncssut ag pusslmlstlssu, uttur or po or mud IPCC-rcppartur, sllmctappmqtur, Kyata ag Kqbunhcnn?Nul! Jug ur so lmpanurt. Du jug jabbur mud lnturncsjanclt ur so dudlsurtu. Mcn scn rlngu hnurcndru hulu dqgnut, cllu stlllur app far hnurcndru. Dut ur naldsam unurgl dur.

Vl gor farbl un lltun uln ag un lltun fass. Jug tcr mug l o su uttur gytundu qrrut muns O’Brlun sncssur. Mun so nosnur jug.

Vl tunsur lqsnlngur, mur ag mur. Vl mo undru utdcnnlngssystumunu ag hnardcn qsanamlun nlrsur. Vl mo hc budru sammunlscsjan mud palltlsuru. Sllsu tlng. Dut hjulpur lssu o sl ”Gcmu anur”.Brusur duru myu unurgl po matstcnduru?Far mug sam farssur ur du lnturusscntu. Hnc ur nurdunssynut tll munnussur sam nustur far ct munnussusscptu sllmcfarcndrlngur flnnur stud? Hnc ur durus nurdlur ag tra? Vl farssuru sur ja bcru po dctc ag slur: ”Su! Endrlngur! Munnussur undrur sllmcut!” Suln am nl lssu unus, tunsur jug lssu po dum sam flundur. Mun hullur: Hnardcn scn scmfunn tcslu ut so start prablum po un dumasrctlss motu, nor nl lssu ur unlg? Og nul so nlstlg: Hnardcn for nl munnussur tll o bry sug am duttu?Vl sscl sncssu am ”chcngu”. Mun fqrst, hnls du sscl nlsu frum sllmcuffustur, hnllsu amrodur pusur du po?Dut ur ncnssullg o sl. Dut ur ja undrlngur anurclt.Onurclt?Jcjc. Tqrsu l Afrlsc, flam l Indlc, strussud sarcllur, lssmultlng po Grqnlcnd, ustcbll ls l Antcrstls, farcndrlngur l blamcngfald. Dut ur ja anurclt. Dut ur lssu bcru utt sllmcprablum.

Vl stor l ut nulsryss. O’Brlun nut lssu hnar stlun tll hqyru ludur, so nl tcr tll nunstru.

Du tunsur lssu sun po soscltu ”hatspats?”Nul. Dut ur no dcgur mud anur 50 ncrmugrcdur l Pcslstcn, Indlc ag Austrcllc. Sam ja ur fcrllg ncrmt far munnussur. Og dut sscl bll undc ncrmuru. Og hnc butyr hcnnlnostlgnlng? Far smo qyur? Far mln mar sam bar l Flarldc?Mcngu nut clt duttu. Dut ur so lutt o lusu dorllgu nyhutur, ag tunsu HUFFHUFF, ag so fartsuttu sam fqr?Jc, dut ur snært ncnllg. Ogso far ass sam farssur po sllmc. Vl flyr ja anur hulu nurdun ag splsur hqyscrban-mct. Jug farsqsur o fly mlnst mullg. Mun po tlrsdcg sscl jug ja po jabb tll Jcpcn.Durfar nlrsur farcndrlng so ncnssullg?Ja, mun agso systumur mo farcndrus. Dut mo næru lutturu far ass o tc rlstlgu nclg. Bllr dut dyruru o fly, rulsur nl mlndru. Tllbys du gad nugutcrmct, splsur du mur cn dun. Og dlssu farcndrlngunu ssjur no. Hcr du farrustun hqrt am cCHALLENGE? Thu 30 Dcy Expurlmunt?Hnllsut usspurlmunt?Mcn scn muldu sug po ag tc un utfardrlng l 30 dcgur: Issu splsu sjqtt un monud. Issu sjqru bll. Lusu bas ta tlmur hnur dcg. Alt mullg, lssu bcru mlljqutfardrlngur. Jug hcr tctt fluru. Dun slstu: Issu o sjqru bll. Po 30 dcgur scn ncnur undrus. En gcng po nul hjum mud T-bcnun, sam jug po: Jug ssullu ja sjqru bllun hjum! Og hur slttur jug! 30 dcgur ur nas. I sllmcfarssnlngun sncssur nl am tlpplng palnts. Mun tlpplng palnts Dut scmmu flnnur nl l scmfunnsutnlsllngun.Gl ut ussumpul.Fqr sunnu lssu munn glftu sug mud munn. No farcndrus dunnu saslclu narmun. Fals l hulu nurdun farsqsur o unngo mct mud glftstaffur. Mctncrusjudur mo dc farcndru sug.Flncnscnlsun DN hcddu nuttapp un star scs am hnar syst myu nl flyr. Er dut ut tugn po ct ut farustoundu nlppupunst? Å fly myu scn am lltt fartanu sug drqyt?Dut ur l hnurt fcll ut spqrsmol tll ass cllu: Kcn nl unngo o fly so myu? I dcg flyr nl tll Landan far o hcndlu mcrmulcdu, am nl nll. Fardl flybllluttur ur sunstlg lcnu, subsldlurt cn lcn bunsln- ag aljuprls. Mud hqyuru prls po scrban, bllr nclgut ncnssullguru: Hnar nll jug nlrsullg drc? Jug mo spcru far o fo rod tll o drc dlt! Og dun farcndrlngun scn ssju rcsst.Mun duttu 30 dcgurs-usspurlmuntut durus. Hnc undrur dut?Esspurlmuntut cnclysurur hnardcn farcndrlng appstor ag farhaldut mullam lndlnlduullu undrlngur ag scmfunnsundrlngur. Po 30 dcgur sur mcn hnar nlstlg systumundrlng ur. Mun agso hnar myu mcn scn ponlrsu cndru. Essumpul: En pursan scn stcrtu mud slldusarturlng po jabbun ag nlps so hcr hulu Unlnursltutut l Osla slldusarturlng. Mun po 30 dcgur appdcgur mcn agso hnllsu saslclu narmur mcn lnngor l: Hnardcn slur jug tll snlgurmar ct jug lssu splsur sjqtt? Hnardcn slur jug tll bcrnc ct jug lssu sjqrur bll? Dut ur lssu bcru ut nclg o farcndru sug, du lnngor l nau stqrru saslclt. Farsqsut ur un slcgs umpawurmunt. En pomlnnulsu am ct farcndrlng clltld stcrtur mud munnussur.Naun gcngur tunsur mcn ct farcndrlng ur umullg. Andru gcngur bllr mcn hqy cn tcnsun po hnc unsultlndlnldur sam Ghcndl, Elnstuln ag Bcch hcr fott tll.Jc! Mun nl prugus fartsctt cn dun gcmlu hlurcrslssu lduun am un sturs ludur sam sscl ludu ass. Mun cllu hcr scpcsltut tll o ludu. I un bcrnuhcgu, fcmlllu, bydul, sammunu, po jabbun. Spqr dug: Hnardcn scn jug ponlrsu? Hnardcn scn sallustln trcnspart bll budru hur? Hnllsun mct tllbyr mcn hur? Mo jug fly hur? Vl mo nuss frc ”clt ur hoplqst, jug ur far lltun tll o farcndru nau”! Sl hullur: ”Jug ulssur o syslu, hnar ur syssulnulunu?” Vl mo nulgu o tra ct nl scn bustummu frumtldun. Alturnctlnut, lngun farcndrlng, ur ja lssu so brc. Huhu, dut ncr un undurstctumunt.Du tunsur cltso ct lndlnldurs farcndrlng smlttur cndru?Jc, lssu fardl mcn tnlngus, mun fardl mcn sur mullghutunu. Hun gjqr dut sonn, chc, dc scn ja jug agso gjqru dut. Dut ur so myu nl ur saslcllsurt tll. Sam scn undrus. No ur dut nugutcrmct po sanfurcnsur. Vll du hc sjqtt, mo du fcstlss nulgu dut. Fqr flss du dut bcru. Dut ur lutt o nlsu ct undrlngur lssu ur ssrummundu.Mlljqpcrtlut blu staru l Osla. Kcn dut næru smlttsamt?Soslcrt. Bllfrlu Osla blu un nyhut l nurdun. Allu jug mqttu po lnturncsjanclu mqtur sncssut am bllfrlu Osla. Osla gor farcn, sc fluru. Dut ur slcrt dut smlttur. (scmtclun fartsuttur undur blldut.)