VI har vært på mange turer med gass- eller propankjøkken bare for å finne ut at vi har glemt gass- eller propanbeholderen hjemme. VI har husket alt det andre, kjele og brenner og fyrstikker, bare ikke gassen.
Det er som å glemme årer når du skal padle.
Eller som å ha en bil uten drivstoff.
Så da Solo Stove dukket opp, skjønte vi raskt at dersom den virkelig funket som produsenten lovet, da var den noe for oss.
Solo Stove er nemlig et turkjøkken som er helt selvforsynt, du trenger ikke å bære med deg drivstoffet, det finner du i skogen. Du tenner et lite bål i kjøkkenets nedre del, og dette bålet består av små, tørre kvister eller kongler eller hva det måtte være av den typen biomasse som finnes overalt på skogbunnen.
Endelig kan den brukes til noe, denne biomassen!
Og den finnes ikke bare på skogbunnen, den finnes overalt, til og med på det karrigste høyfjellet, i form av røtter og lyng og alt smått som gror og visner. Et par never av dette er alt som skal til for å koke opp en liter vann.
Lovet produsenten.
Men er det så enkelt i praksis?
Vi anskaffet oss en Solo Stove og dro ut for å teste den.

Solo Stove består av en metallbeholder (foran) og en koketopp (bak til venstre). Plasser en fin liten stabel med tørre kvister i beholderen og tenn opp. Vent med å sette på toppen til du har fått skikkelig fyr.

Solo Stove består av to deler: En beholder som du plasserer på bakken og tenner opp et lite bål i. Og en topp som du plasserer oppå der igjen. På toppen plasserer du en kjele, f.eks. med vann som skal kokes opp. Solo Stove har egne kjeler du kan kjøpe (bakerst til høyre på bildet over), men alle andre kjeler eller stekepanner gjør sikkert samme nytten, så lenge diameteren ikke er for stor.
De to delene pakkes oppi hverandre og oppbevares i et stofftrekk. Volumet er ikke større enn en vanlig matpakke, og vekten på den minste og letteste versjonen er 250 gram (Solo Stove Lite).
Selve brenneren er konstruert med doble vegger og hull for luftinntak. Hullene finnes både utvendig nederst på brenneren og innvendig øverst (se bilde over). Luften trekkes først inn gjennom de store, utvendige hullene nederst. Noe av luften sluses rett opp i behoderen der veden brenner, mens noe av sluses opp mellom de to veggene. Der varmes lufta opp før den slippes ut gjennom de mindre, innvendige hullene øverst i brenneren. Vi skal innrømme at vi ikke helt skjønner hvordan dette funker, men effekten skal visstnok være at forbrenningen blir enda mer komplett, noe som skaper mer varme og mindre røyk. Og som gjør at du trenger langt mindre brensel enn du ellers ville gjort.
Under finner du en video som viser hvordan det gjøres i praksis, og selv om dette er en reklamefilm som viser en litt jålete type i olabukser som steker marshmallows i solskinn, så ligger den ganske nær opptil virkeligheten:

Vår test var mer skittenrealistisk enn reklamefilmen over. Full av sot og dårlig vær. Her er en punktvis liste over erfaringene våre, fordeler og ulemper i en salig røre:

Solo Stove fyller en klar funksjon i friluftslivet. Den er miljøvennlig, den er liten og lett, den gjør drivstoff unødvendig og den er enkel og morsom å bruke.
For at den skal funke optimalt, forutsetter den at du konsentrerer deg om jobben og følger med underveis. Du må ikke fylle på med for mye brensel, da ryker det veldig og flammene slikker opp langs kjelen og skaper sot overalt. Du må heller ikke fyre for lite, for veden brenner raskt opp, og er du for sent ute med å etterfylle må du begynne hele prosessen på nytt.
Den lager ikke den irriterende suselyden som gass lager. Med Solo Stove hører du bare knitringen fra flammene og kjenner den gode lukten av brent ved.
Uansett hvor godt du følger med: Sot blir det. Men det fjernes enkelt med litt stålull etter hver tur.
Ellers stemmer det som produsenten hevder: Solo Stove brenner godt og stille og klarer å få maksimalt med varme ut av lite brensel. Du trenger nesten ingen ting for å koke opp en liter vann. Trekken gjør at det er helt uproblematisk å brenne fuktige pinner, i hvert fall når du har fått litt grunnvarme. Den brenner stille og kontrollert og veldig jevnt.
Etter litt trening og prøving og feiling koker vi nå opp en liter vann på åtte minutter. Det er veldig bra, og mer enn bra nok.
Når vannet er kokt opp og ilden er slukket, blir Solo Stove kald igjen på kort tid, noe som gjør at du raskt kan pakke den sammen.

Og konklusjonen? Den må være at Solo Stove holder alt produsenten lover. Den er en smart og fin liten gjenstand som fint kan erstatte tradisjonelle brennere når du er på tur. Særlig på lengre turer, hvor du ellers må bære med deg både fulle og tomme gassbeholdere hele veien. Å slippe det er en befrielse. Du vil selvsagt savne gassbrenneren når du våkner i teltet og det regner og blåser ute og du gjerne skulle hatt deg en kopp kaffe, for Solo Stove kan kun brukes utendørs. Men på den annen side: Du er jo på tur fordi du liker å være ute.