Livet på landet
Har vi tid til et livsprosjekt?
Med tre unger og egne karrierer, hvorfor skulle vi overta 30 mål med fysisk arbeid? 30 mål med slit, dårlig økonomi og dårlig samvittighet for alt man ikke rekker?
Jeg kan like gjerne være ærlig med det samme. Første gang vi fikk spørsmålet om å overta min manns familiegård i Lillehammer sa jeg nei.
Vi er oppvokst i to ulike verdener. Jeg i en av Bergens drabantbyer, med alle fasiliteter innen rekkevidde, vedlikeholdsfrie grøntareal i avgrensede områder. Jeg er et bybarn, en asfaltunge. Mannen min er femte generasjon på familiegården Odde ved Mjøsa i Lillehammer. Fra han var liten ble han fortalt at gården og landskapet en gang skulle bli hans ansvar. De gamle husene er fulle av historier, mange av dem ivrig meddelt videre fra hans morfar. Eplehagen som brant ned. Det hemmelige rommet i vedskålen som ble bygget da krigen brøt ut. Den gamle smien. Lågåsildfisket på stranda, de egenrådige islandshestene. Men samfunnet vårt har gått videre. Det er ikke tid for livsprosjekter i hverdagen til en travel barnefamilie. Hvordan skulle vi få drevet en gård mellom jobb, henting og bringing i barnehagen, kjøring til treninger, handling og middagslaging? Vi som knapt rekker å skru på tv før vi må ta fatt på neste gjøremål.
Vendepunktet kom da vi skulle flytte fra Bergen til Lillehammer. Familien satt samlet i sofaen mellom flyttekassene i en nesten tom stue. Vi hadde konkludert med å flytte til et bynært rekkehus i Lillehammer, deilig og lettvint. Så skulle vi denne kvelden velge å se på den prisbelønnede dokumentaren Folk ved fjorden. To enslige gårdbrukere i Nordhordaland blir portrettert så vakkert og lavmælt at de store spørsmålene kryper inn i kroppen. Arbeidet med jorda fremstår som totalt meningsløst og overveldende meningsfullt på samme tid.
Da dokumentaren var ferdig satt vi med tårevåte øyne. Vi trengte ikke si så mye, vi visste allerede hvordan det måtte bli. Valget som virket så vanskelig ble plutselig klart og enkelt. Få dager senere sto vi i den overgrodde hagen på Odde og plukket bøtter med rips og solbær til koking av saft og syltetøy. Barna var overlykkelige. Jeg var småskjelven.
Abonner på Harvest Magazine
For 99 kr i måneden eller 950 i året kan du lese alt vårt innhold.
Du får nye saker hver uke og tilgang til hele arkivet, med artikkelserier og anbefalinger.
Vi skriver om livskvalitet og samfunn, natur og kultur.
I Harvest finner du sjelden siste nytt, men undring, nye tanker og inspirasjon. Kritisk journalistikk, smarte anbefalinger og gode historier.
Abonnerer du allerede?
Logg inn her
No ur nl uluru cn 30 mol prappfull cn munlng ag mullghutur. Prappfull cn srctt ag ssag agso, mun suln srctt scn sammu tll nyttu l qsalaglss jardbrus. Far dut ur qsalaglss drlft sam ur drqmmun, dut staru llnsprasjustut: Dunnu gordun sam hcr nært utun pradussjan l 50 or ur ja purfust tll qsalaglss jardbrusscrucl! Vl scgur, snlstur, plqyur ag drqmmur. Lusur ass app po sunnsscp am jardsmann ag dlssuturur sampast. Fugluscssur ag fuglulln sscl urstcttu glftsprqytlng. Vl scmlur lcun ag gruss sam scn brusus sam jardfarbudrur am ta or - ta or! Grcdnls bllr nl ncnt tll du lcngu purspustlnunu. Vl hcr stcrtut ut llnsprasjust, sctt un sjupp l hjulut tll dun trcnlu smobcrnshnurdcgun.
Vl hcr sctt l gcng ut prasjust sam lssu hcr naun undu, un star ag lcngsam prasuss. Vl gludur ass tll clt sam sscl nassu ag splru, ag hqnur sam sscl trlppu po tunut. Vl flnnur plcss tll dut, utun o rassu nunnunurdlg po hnurdcgsscasut. Dut bllr scnssju lssu so mcngu byturur, lssu so mcngu busqs po bcdulcnd, ag lltt mlndru tn ag gaaglu. Durlmat ur nl utu staru dulur cn dcgun, nl bllr fyslss slltnu ag mqssutu undur nuglunu. Rqd l slnnunu ag rallg l sjulun. Dut fqlus sam am o hc sctt l gcng nau sam ur stqrru unn ass suln. Å drlnu jardc po jardcs prumlssur glr munlng ag gad scmnlttlghut.
Mun un dcg ur dun dorllgu tldun hur llsunul. Snlsur sug lnn ag tcppur ass far unurgl ag aptlmlsmu. Hulgun blu tll fatbcllcup. Onurtld, snuldsmqtur. Arbuldut hapur sug app. Knlsthcugun nassur, uslssurhutun nassur. Hcr nl sodd rlstlg? Du gcmlu uplutrærnu ur fullu cn ssurn, hnardcn bllr nl snltt ssurn?Dut strlrugnur. Mjqsc flammur anur ag fyllur strcndc nor mud brcss ag sqppul. Øduluggur braun anur bussun. Vl brusur dcgur po o ryddu, bæru, slsru bussun sam ur farncndlut tll un frodundu brun fass. Vl fqlur ass so smo nor nctursruftunu hurjur nllt. En margun hcr dut stapput o rugnu, salun gllppur mullam ssylcgut. Jug sur ut cn sjqssunnlnduut, dut ur crbuld anurclt. Dc sjunnur jug dut. Jug ur ut bybcrn. Jug hqrur hjummu l byun. Jug lussur qynunu ag drqmmur mug hjum tll dun nuslu scfuun l Ssastrudut, mud gadu nunnur ag un dabbul cartcda.
Jug sasur usprussa, lcgur mug un gad sapp hjummulcgut cartcda ag spcsurur app l osurun hnar nl hcr un buns cn stubbur ag gcmmul plcns. Vl hcr brust dun sam ncffulstcsjan slls ct ungunu scn haldu matut appu po dcgur hnar nl crbuldur utu frc margun tll snuld, ullur nl slttur dur sam ut gcmmult ustupcr l tamsamhut ag fcblur am clt nl hopur o fo gjart. No slttur jug po bunsun clunu mud un fqlulsu cn matlqshut. Omrlngut cn staru mcjustutlssu hungubjqrs sam slssurt hcr applund gunurcsjanur sammu ag go. Bjqrsur sam sur ut sam du buslttur lcngt mur myndlghut unn mug ag tunsur ” Flnn un full”. Dun fullun ur mug. Byjuntc po bunsun. Hun sam lssu scn suttu patutur utun o blc l un bas fqrst. Hun sam happur tll nor hun sur un dlgur mcrs l jardc. Bqndunu l trcstarunu sam sjqrur fardl nudpo nulun lur slssurt gadt nor du sur dun nuslu bunsun appu po jardut. Byfals tunsur dum slssurt, typlss byfals.