#grøntreiseliv #svartløgn

I Ålesund spinner norsk reiseliv denne uka rundt seg selv. 360 turoperatører fra 32 land er fløyet inn til jugendbyen klemt inn mellom storhavet, verdensarvfjorden og alpine fjell for innsjekk på norsk reiselivs speed date. På reiselivsmessen Norwegian Travel Workshop (NTW) byr 370 norske tilbydere opp til ball for å selge inn norske ferieeventyr fra en turistbransje som aldri har hatt mer vind i seilene – eller mer presist: Mer fossilt brensel på tanken.

#grøntskifte
Reiseliv og fiskeoppdrett er pekt ut som industriene Norge skal leve av etter oljen. Nok en fellesnevner for fremtidsnæringene: Fritak fra alle klimahensyn. Verdens største sjømatterminal er under planlegging på Oslo Lufthavn – en halv landsdel unna nærmeste fiskemottak. Fra Gardermoen skal oppdrettslaks fôret opp på sør-amerikansk soya flys som ferskvare til Asia. Nye direkte flyruter til nyrike volummarkeder etableres i tett symbiose med norsk reiseliv, som entusiastisk lobber og markedsfører for å fly økende volumer av turister rundt en kokende klode til Bergen, Tromsø, Svalbard og Oslo. Mens andre næringer iverksetter klimatiltak, øker reiselivet uhindret sine utslipp.
Globalt står reiselivsnæringen i dag for snaut 10 prosent av verdens klimautslipp. Holder trendene fram, vil næringen alene legge beslag på hele verdens klimabudsjett innenfor 2-gradersmålet i 2050.
«High yield, low impact» (stort utbytte, liten innvirkning) var løftene da bransjens eget «Veikart for bærekraftig reiseliv» ble lansert for et par årsiden. Fasit: Anført av Innovasjon Norge er reelle klimatiltak erstattet av grønnvasking i reiselivet. Under mottoet «Hele Norge – hele året», markedsføres i dag fjorder, fjell og nordlys kloden rundt for en kvart milliard i året. I praksis gir ledestjerner som Visit Norway og Fjord Norway bånn klimagass året rundt med målsetting om sterk vekst i alle markeder som har råd til flybilletten – aller helst tallrike asiater og amerikanere med svært lang flytid og ditto klimautslipp. Grønt skifte? Når norsk reiseliv i dag selger seg inn som «sustainable destinations» til gjester fra hele verden på NTW-messen, er klimautslippene fra reisen behendig utelatt.

#sustainable #svalbard
Internasjonal forskning viser at hele 75 prosent av gjennomsnittsturistens klimautslipp kommer fra transporten til og fra reisemålet. I avsidesliggende og flybaserte Norge enda mer. I en situasjon der verden har forpliktet seg til Parisavtalen og norsk reiseliv bruker et tosifret antall millioner årlig på profileringsmerket for bærekraftige reisemål, kan man forledes til å tro at klima står høyt på agendaen. I Næringsdepartementets oppdragsbrev til Innovasjon Norge heter det da også at «markedsinnsatsen skal rettes mot de segmentene og markedene som antas å være mest bærekraftige på lang sikt». Men blant de 10 bærekraftprinsippene Innovasjon Norge har utviklet er ordet «klima» – vår tids største bærekraftutfordring – ikke nevnt.
Voilá, så kan fly– og cruisedestinasjoner som Svalbard og Stavanger selges inn som «sustainable destinations».
Excellent, så kan helgeturister fra Europa, Asia og Amerika borde returflyet i Longyearbyen med ren klimasamvittighet etter å ha latt seg trekke av hundespann fra flyplassen til snøscooterutleien.
Selfie i smeltende Arktis? Book your flight to #sustainable #svalbard @norwegiantravelworkshop

Enova og Kina
- Reiselivet er den nye olja, har offshorerederiet Havila gjentatte ganger proklamert.
I dag er Havilas milliardsatsing Kystruten den grønneste reiselivsnyheten på Norwegian Travel Workshop. Etter å ha kjøpt opp flere hoteller i Møre og Romsdal, investerer Havila nå fire milliarder kroner i nye turistskip for å skumme kjølvatnet av Hurtigruten. Statlige Enova har begeistret gitt tilsagn om 88 millioner kroner til klimavennlige hybridmotorer om bord.
– Enova både vil og skal prioritere de prosjektene som bidrar til store sprang mot det samfunnet vi skal være i 2050, har Enova-topp Nils Kristian Nakstad uttalt:
– Havilas klimavennlige kystruteskip er eksempel på slike prosjekter.
Grønn innovasjon fra et bærekraftig reiseliv der, altså. «The most environmental ships sailing the Norwegian Coastline», som det heter i promofilmen «The Perfect Escape» som Innovasjon Norge Reiseliv entusiastisk promoterer. Inntil man leser at Havila-eier Per Sævik insistere på at all passasjerinformasjon om bord skal være på kinesisk. Nyrike asiater skal nemlig jetflys inn til Ålesund via ny direkterute fra Helsinki:
– Det er 300 millioner kinesere i middelklassen. Alle disse vil ut og reise, sier Sævik.
Rundt ett tonn C02-utslipp per flybårne passasjer det, Enova. Hvert Havila-skip har plass til 700 turister. De fire skipene skal fylles hver dag året rundt. Men ja da, grønnmalte er de for å selges inn til potensielle passasjerer på NTW.

Bare kraftig vekst
De siste 10 årene har tallet på turister i Norge økt med rundt en million. Halvparten er fløyet kloden rundt fra oversjøiske markeder i Asia og Amerika. Med 11 år igjen av handlingsrommet FNs klimapanel har gitt oss til å halvere klimautslippene, er fasiten i norsk reiseliv denne: Aldri har flere turister fløyet til Norge. Aldri har de fløyet lengre for å komme hit. Aldri har de hatt mindre tid til norgesferie. Jo da, et fåtall reiselivsaktører tar klimaansvaret sitt på alvor. Men klimautslippene per turist i Norge aldri har vært større, og den nasjonale langdistansefly- og cruisestrategien er at både flybårne turister og klimautslipp skal fortsette å vokse uhemmet. For nå har gullkalven Kina endelig hevet Nobelpris-boikotten av Norge – og i verdens mest folkerike land blir millioner av nye reisepass utstedt årlig.
Når norsk turistnæring i dag speed dater turoperatører fra hele verden under NTW i Ålesund, står næringen foran et eksistensielt veivalg: Vi skal leve av reiselivet – men hva slags reiseliv skal vi leve av?

Verdifullt veivalg
Vinn-vinn-vinn-svaret er å gå fra storsatsing på volum og kvantitet, til i større grad å utvikle skreddersydde kvalitetsprodukter for individuelle reisende. Gjerne fra eget kontinent. Dette er turister med større budsjett, relativt god tid og ofte bedre forutsetninger for å verdsette og oppleve natur, kultur og reiselivstilbud Norge har å by på. Gevinsten: Økt lokal verdiskaping og lavere klimautslipp.
På alle statistikker, grafer og trendkart seiler Norge opp som et av de mest attraktive reisemålene i verden. I høysesongen er steinrøysa alt fullbooket, så ytterligere opptrapping av gjestevolum gir små inntekter og stor belastning. Samtidig har Norge som reiselivsmål store marginer å hente ut på skreddersøm for turister som tar seg bedre tid på selve reisen, blir lengre og ønsker å oppleve mer. Denne typer turister er også villige til å betale mer for de unike aktivitetene og opplevelsene Norge byr på – og gir følgelig mer interessante og bedre lønnede arbeidsplasser.
Vinn-vinn-situasjon, og da har vi ennå ikke snakket om vinteren.

High yield – low impact
Lykkelandet Norge er velsignet med alle råvarene som kreves for å utvikle reiselivet til noe nær den nye oljen: Natur, kultur, infrastruktur, bosetting, aktiviteter – og en overflod av spektakulære selfiemotiv. For å foredle det grønne gullet er det én eneste erkjennelse vi må ta inn over oss: Vi kan ikke leve av olja etter olja. Når AS Norge i dag investerer tungt i markedsføring og fossil infrastruktur for fly- og cruisetransport av store volumer stadig mer langreiste og heseblesende turister, spiller vi bort både kapital og kvaliteter på å blåse opp en type reiseliv som er dømt til å kollapse.
Verden må ekstremt raskt bevege seg i retning nullutslipp. Epoken med uhørt billig tilgang til ekstremt klimaødeleggende fossilt drivstoff er dermed garantert over om få år. Så over til reiselivet: For samme klimautslipp som norgesreisen til én kineser, kan vi fly inn åtte tyskere fra Berlin – eller det mangedobbelte om de tar toget. Da snakker vi «high yield - low impact» i praksis, slik reiselivet har forpliktet seg til og staten krever av Innovasjon Norge og bransjen. Bonusen: Om få år vil et enda varmere globalt klima gjøre de fire fantastiske årstidene våre til unike turistattraksjoner – om vi bare bidrar til å bremse reiselivsutslippene nå. Da kan vi gjerne slå oss på brystet med «The Perfect Escape»

Innovasjon Norges pressemelding om NTW.