Grønn vekst - en grå hvilepute

Vi mener at grønn vekst er en grå hvilepute som tåkelegger for de virkningsfulle klima- og miljøtiltakene.

I forskningsjournalen The Lancet utfordrer Jason Hickel og Jerim Vogel konseptet grønn vekst, ideen om at vi kan oppnå økonomisk vekst samtidig som vi reduserer negative klima- og miljøeffekter.
Forskerne studerer elleve høyinntektsland, deriblant Danmark, Sverige og Canada, som opplever økonomisk vekst samtidig som CO2-utslipp reduseres, også kjent som grønn vekst. Grønn vekst-tilhengere fremmer at ny teknologi og økonomisk vekst er den beste veien til lavutslippssamfunnet.

Disse høyinntektslandene smykker seg med lekre grafer som viser økning i økonomisk vekst, mens CO2-utslippene går ned. Dessverre er totaliteten langt ifra grønn, blant annet fordi utslippsreduksjonen ikke er rask nok.

The Lancet-studien viser at med dagens tempo vil høyinntektsland veldig like Norge, i gjennomsnitt bruke over 200 år på å redusere utslippene i tråd med målene i Paris-avtalen.

Hva med Norge? Under året Arne Næss-symposiet formidlet Jason Hickel at Norge er blant de verste i klassen. Selv om vi kun ser på utslipp innenfor landegrensene, vil det ta Norge mer enn 400 år å redusere utslippene med 95 prosent sammenlignet med utslippsnivået i 1990. Dette er målet regjeringen har sagt at vi skal nå innen 2050.

Vi tør ikke engang tenke på hva tallet vil være om vi inkluderer utenlandske utslipp, som man faktisk bør gjøre når man snakker om virkningsfull grønn vekst.

Studiet forteller videre at landene vil slippe ut hele 27 ganger mer enn sin rettferdige andel av det globale karbonbudsjettet. Grønn vekst er altså ikke bare økologisk utilstrekkelig, men også sosialt urettferdig.

Misledende miljøtiltak

Å påstå at grønn vekst er effektiv bærekraftspolitikk i høyinntektsland er som “å skryte av en slankediett der du har gått ned 200 gram”, for å låne ordene til den franske økonomen Timothée Parrique.

Hickel og Vogel mener at grønn vekst i beste fall er et misledende miljøtiltak, men kaller det selv for en farlig form for grønnvasking - en politikk som fremstilles som mer bærekraftig enn den faktisk er.

Vi blir stadig flinkere til å gjennomskue og ettergå bedrifters grønnmalte klima- og miljøpåstander. Det samme må vi gjøre med politikernes grønnvasking,

Vi etterspør en faktabasert debatt der politikere blir utfordret på en bærekraftspolitikk som bygger på at vi kan og burde “vokse oss ut” av klima- og miljøkrisen.

Det nye mulighetsrommet

Uansett hvor stor tro man har på at innovasjon og ny teknologi vil redde oss fra krisen, er det fornuftig å se etter alternativer som vi vet fungerer.

De virkelig store mulighetene, ifølge Hickel og Vogel, ligger i å endre etterspørselsmønstre i høyinntektsland. Dette er i tråd med FNs klimapanels anbefalinger, som finner at en kontrollert reduksjon i forbruk og produksjon vil kunne senke utslippene med hele 40-70 prosent.

I praksis vil det bety å redusere og kutte produksjon av energiintensive og unødvendige produkter, som for eksempel privatfly, industriell kjøttproduksjon og ‘fast fashion’. Samtidig vil dette frigjøre energi, kapital, natur og arbeidskraft til å akselerere ren energi, grønn industri, samt å dekke våre sosiale behov.

Det handler om å fokusere på kvalitet istedenfor kvantitet i hva og hvordan vi produserer og konsumerer. Det handler om å bruke smarte løsninger for å raskt kunne redusere utslipp og negativ miljøpåvirkning.

Når vi frigjør oss fra økonomisk vekst som det overordnede målet i økonomien, åpner vi mulighetsrommet for hvordan vi kan leve gode liv innenfor planetens tålegrenser.

Mens partier som baserer seg på markedet og vekst som løsning på klima- og miljøutfordringene stormer frem, blir det nå enda viktigere at vi utfordrer politikernes underliggende faktagrunnlag når det gjelder grønn vekst.

Den som tør å utfordre vekstøkonomien, har i det minste forskningen på sin side.