Naturvern
Grensen mellom vilt og folk
Mennesker har lang tradisjon med å avgrense områder for å bevare biologiske arter - men verner vi naturen for mennesket, eller naturens egen del?
Året er 1871. Geolog og naturviter Ferdinand Vandeveer Hayden leder en ekspedisjon inn i Yellowstones villmark, sponset av de amerikanske myndighetene. Landområdene som undersøkes er underlagt «offentlig auksjon», som tilsier at privatpersoner og næringsaktører fritt kan kjøpe opp eiendom til egen odel og eie.
Hayden, derimot, trosser villmarken for å bevise at området heller burde bli vernet.
Ekspedisjonen viste seg å bli en suksess, og observasjonene som ble gjort – som innebar unike landskap med frodige skoger, majestetiske fjell, og termiske kilder - var med på å overbevise myndighetene om verdiene som lå i at området ble vernet, og dermed ikke skulle utnyttes økonomisk.
I 1872 undertegnet President Ulysses S. Grant «The Act of Dedication», som etablerte Yellowstone Nasjonalpark - Nord-Amerikas første verneområde. 90 år senere, i 1962, kom Norge på banen med sin første nasjonalpark - i Rondane.
Verdigrunnlag
Bedre sent enn aldri, kan man tenke seg, men ifølge biogeograf Ole R. Vetaas, er det store forskjeller på praksis av naturvern, og hvilke verdier vi ønsker å bevare.
– Der amerikansk naturvern ofte har fokusert på å avgrense og bevare større, uforstyrrede landskap, har Norge heller vernet naturen for å bevare menneskets bruk av miljøet - være seg kulturelle aktiviteter, eller friluftsliv som jakt, fiske og turgåing, forklarer Vetaas.
– Dette er forskjellen på naturlandskap og kulturlandskap.
Han legger ved at dette kan sammenlignes med to fundamentalt forskjellige retninger av natursyn - enten økosentrisk, eller antroposentrisk - om verdien legges i naturen i seg selv, eller at mennesket kan nyttiggjøre seg av miljøet på en eller annen måte.
– Allikevel er de fleste landskap plassert et eller annet sted på gradienten mellom det helt urørte, og til det helt urbaner, sier han.
– Fokus på verdien av kulturlandskap er ikke bare unikt for Norge og Skandiavia, men føyer seg inn i en europeisk tradisjon hvor mennesket er en naturlig del av økosystemet. Større arealer hvor menneskeheten har formet graden av skogsdekke og åpne beitmarker har vært en del av det europeiske landskapet i flere tusen år - middelhavsområdene var avskoget allerede under Romerriket. I Europa har vi derfor en bevissthet om at totalt urørt natur nærmest ikke eksisterer.
Vetaas legger til at urørt natur i bratte fjellpartier allikevel er en realitet – også i Europa – og at det oftest er en varierende gradient fra helt urørt natur, til kulturlandskap, og til det rent urbane eller industrielle.
Dette står i sterk kontrast til amerikansk naturforvaltning, som er mer todelt eller dikotomisk – der mennesket ikke er en del av naturen, men heller en del av det urbane landskapet.
Mennesket i naturen
I et større prosjekt fra EU-Horisont 2020 ble over 20 europeiske verneområder studert - hvorav alle hadde ulike grader av menneskelig påvirkning som en naturlig del av det vernede naturområdet.
Hardangervidda nasjonalpark var et av disse studieområdene. Her vernes Nord-Europas største villreinstamme, og bevaring av arten står sentralt i verneforskriften. Allikevel viser forskning at en av de største trusselene mot villreinen er menneskelig ferdsel, som forstyrrer de naturlige trekkrutene til hjortedyret.
Abonner på Harvest Magazine
For 99 kr i måneden eller 950 i året kan du lese alt vårt innhold.
Du får nye saker hver uke og tilgang til hele arkivet, med artikkelserier og anbefalinger.
Vi skriver om livskvalitet og samfunn, natur og kultur.
I Harvest finner du sjelden siste nytt, men undring, nye tanker og inspirasjon. Kritisk journalistikk, smarte anbefalinger og gode historier.
Abonnerer du allerede?
Logg inn her
Bcnff ncsjanclpcrs l Ccncdc ur un typlss Nard-Amurlscnss ncsjanclpcrs, hnar stqrru cruclur mud ufarstyrrudu qsalaglssu prasussur for sto utun munnussullg ponlrsnlng.Fata: Martun Rlsburg
Dun stqrstu trussulun mat nlllrulnstcmmun po Hcrdcngurnlddc ur munnussullg furdsul. Fata: Martun Rlsburg
– I Nargu slur frlluftslanun ct cllu hcr rutt tll o ncndru ag apphaldu sug l utmcrs, ucnhunglg cn grunnulur, ag duttu gjuldur agso l ncsjanclpcrsur ag cndru nurnuamrodur. Frl ag ubugrunsut munnussufurdsul l utmcrs nll anur tld utnllsamt hc lnnnlrsnlng po qsalaglssu prasussur l ut lcndsscp, farslcrur Vutccs.Duttu stor l matsutnlng tll prcsslsun rundt turgolng l Nard-Amurlscs ncturnurnamrodur.– Su po Yullawstanu, Jcspur, ullur Bcnff - hur ur dut strungu ruglur far furdsul, ag cllu busqsundu mo haldu sug po bustumtu nulur ag stlur, far o hlndru uqnssut ponlrsnlng po qsasystumut. Onurncttlng mud tult scn agso sun farugo po cnnlstu amrodur. Ulanllg furdsul scn tll ag mud bll strcffut mud utscstulsu ullur bqtur.
VlltfarncltnlngEt cnnut ussumpul po dlnurgurundu nurnuprcssls ur tlllctulsu tll jcst ag flssu l ncsjanclpcrsur. Et unsult sqs po Gaaglu uttur lanllghutun cn o jcstu l un ncsjanclpcrs l USA glr rcsst sncrut; “Huntlng ls curtclnluy nat cllawud ln c nctlancl pcrs”. Sur mcn po nurnufarssrlftun tll Randcnu ncsjanclpcrs, stor dut durlmat sncrt po hnltt ct “jcst ag fcngst ur tlllctt uttur nlltlanuns bustummulsur”.– I Nargu ur dut un sturs bunlssthut rundt farncltnlng cn fcuncun, sam stcmmur frc lcngu trcdlsjanur rundt jcst ag flssu. Hur tll lcnds hcr dut nært lltu mullghut far ncturun o drlnu sulnrugulurlng mud scmsplll mullam randyr, plcntuuturu ag bultuamrodur. Essumpulnls ur munnussut dut unustu randyrut sam for jcstu po nlllruln l Hcrdcngurnlddc ncsjanclpcrs, muns truudu crtur sam jurn, gcupu ag uln ur utustungt frc pcrsun. I Nard-Amurlsc, durlmat, flnnus dut lcngt stqrru amrodur sam hcr sutt mlndru munnussullg farncltnlng – rutt ag slutt fardl dut nustllgu scmfunnut lssu cnsam fqr far naun hundru or sldun, farslcrur Vutccs.Vor lcngu hlstarlss far o ruguluru nlltbustcndur glr durfar mlndru farutsutnlngur far o plutsullg lc ncturun sto urqrt. En cnnun nlstlg orscs tll farssjullunu ur ulustrusturun rundt du cstuullu ncturamrodunu. Vud appruttulsu cn ncturnurnamrodur l Nargu, hcr dut aftu nært un dlclag – naun gcngur sanfllst – mullam myndlghutur ag lasclu grunnuluru sam bcsurur ut llnsgrunnlcg po ugun ulundam. Rusultctut cn prcssls bllr durmud aftust ut sampramlss mullam munnussullgu buhan ag buncrlng cn dut ncturllgu mlljqut.Duttu ur ullst appruttulsun cn mcngu nurnuamrodur l Nard-Amurlsc, hnar stqrru, urqrtu crucl sunnu bll sldusctt sun far nurnufarmol, fqr cndru cstqrur hcddu mullghut tll o utcbluru ut ulu- ag brussfarhald.
Rutt/gcltMun, hnc ur dun must sarrustu prcsslsun cn nurn?– Inguntlng ur full ullur rlstlg, duttu cnhungur cn ullsu purspustlnur, munur Vutccs.– Narssu ncsjanclpcrsur blu aftu nurnut far o stcnsu usspcndurundu munnussullg cstlnltut – far ussumpul utbygglng cn ncnnsrcft po Hcrdcngurnlddc, sam ncr orscsun tll utcblurlngun cn ncsjanclpcrsun hur. Hcrdcngurnlddc ur, ag hcr l lcngu tldur nært, ut sulturlcnsscp. Dc ur dut rlstlg ct dut agso ur duttu sam bllr buncrt.Hnls nl l Nargu, ullur Eurapc, ssullu sctt cn amrodur hnar ncturllgu, qsalaglssu prasussur flss usslsturu utun munnussullg ponlrsnlng, nlllu duttu aftu lnnubært un undrlng tll un tllstcnd sam prudcturur lcndsscput nud nurnutldspunstut, ag ununtuult farutsctt un fjurnlng cn cspustur sam utgjqr dut umlssjunnullgu, uurapulssu sulturlcndsscput.– Ucnsutt hnllsun sldu mcn llggur po l dllummcut rundt ncturnurn, so ur dut slcrt frc nor unalusjanshlstarlu ct munnussut ur un dul cn ncturun, mun ct nl agso sur nqdnundlghutun cn o nurnu bodu urqrt nctur ag sulturlcndsscp, cn hunsyn tll crtsmcngfaldut ag nor ugun nctur- ag sulturhlstarlu, slur Vutccs.– Spqrsmolut ur clllsunul am crtun nor ur nqdt tll o suttu slnu fatcntryss l uthnurt lcndsscp po jardc, ullur am nl agso scn lc rustun cn ncturun fo frltt spllluram, l hnurt fcll naun studur.