Fottur

Bestemora som krysset USA til fots

3500 km med bomullssko, spaserstokk og en lerretssekk over skuldra.

Etter hvert som jeg blir eldre, blir jeg også raskere.
Emma Gatewood

***

Begynnelsen
Da våren gikk over i sommer pakket hun tingene sine og forlot Gallia County i Ohio, det eneste stedet hun noen gang hadde tenkt på som hjemme. Hun fikk haik til Charleston i West Virginia, gikk på en buss til flyplassen, tok et fly til Atlanta og derfra tok hun bussen til den lille landsbyen Jasper i Georgia. Her satte hun seg i en drosje som kjørte henne til foten av fjellet Oglethorpe, og derfra gikk hun til fots. Da hun kom til toppen, befant hun seg på det sørlige startpunktet av verdens lengste tursti, The Appalachian Trail. Det nordligste punktet på stien, fjellet Mount Kathadin i Maine, lå 3500 kilometer unna.
Det var den 3. mai 1955. Hun tok lerretssekken over skulderen og begynte å gå. Hun hadde verken telt, kart eller sovepose, hun hadde ikke forberedt seg, hadde ingen grunntrening. Som proviant hadde hun hermetiserte pølser, rosiner og peanøtter. Emma Gatewood visste ikke hva hun gjorde, men hun gjorde det likevel.

Midten
Det var mye som ikke var vanlig at kvinner gorde i USA på 1950-tallet, og å gå til fots, alene gjennom landet, var helt klart en av dem. The Appalachan Trail var dessuten ikke et et ufarlig sted å ferdes, verken i naturen eller i den spredte sivilisasjonen hun passerte. Tenk på filmen Deliverance (Piknik med døden), og den tannløse gutten som sitter på broen over elva mens han dingler med beina og spiller banjo, eller på de to skjeggete fyrene som roper: "Squeal like a pig!" Til Burt Reynolds vettskremte padlekamerat.
Der har du Appalachiene på 1950-tallet, små, isolerte samfunn, avskåret fra sivilisasjonen av en endeløs villmark. Gjennom disse traktene vandret Emma Gatewood med sin lerretssekk, tilsynelatende uten andre bekymringer enn for hvor hun skulle overnatte neste natt. Kanskje hadde det sammenheng med at hun i 30 år hadde vært gift med en voldelig mann, en alkoholisert og oppfarende type som mishandlet henne, og som til slutt ble skutt i en barkrangel med en likesinnet. Det ble et vendepunkt for Emma Gatewood. Hun fortalte senere til journalister at hun ville vente til barna ble voksne og flyttet hjemmefra før hun foretok seg noe. Og det var nettopp det hun gjorde. Da P.C., som han ble kalt, hadde vandret heden, og barna hadde flyttet ut, pakket Emma Gatewood de få sakene hun hadde og la i vei på en sti som var laget ”slik at den ikke skulle ha noen ende, et vilt sted hvor man kunne forsvinne fra sivilisasjonen så lenge man ønsket”, som hennes biograf Ben Montgomery skriver.

Abonner på Harvest Magazine

For 99 kr i måneden eller 950 i året kan du lese alt vårt innhold.

Du får nye saker hver uke og tilgang til hele arkivet, med artikkelserier og anbefalinger.

Vi skriver om livskvalitet og samfunn, natur og kultur.
I Harvest finner du sjelden siste nytt, men undring, nye tanker og inspirasjon. Kritisk journalistikk, smarte anbefalinger og gode historier.

Abonnerer du allerede?
Logg inn her

Til venstre: Emma Gatewood med full oppakning. Til høyre: The Appalachian Trail strekker seg fra Georgia til Maine og regnes som verdens lengste, sammenhengende tursti. Begge foto: Wikimedia Commons

SluttunLlsunul. Hultur hcr un tunduns tll o hcnnu po cnlsfarsldunu l USA. Emmc Gctuwaad ncr usjunt dc hun stcrtut, mun uttur sam hun sam stcdlg lungur nardanur bugyntu rystut am dun ncndrundu bustumarc o spru sug. Ruparturu lnturnjuut hunnu lcngs stlun, ag du stcdlg fluru cnlscrtlslunu fqrtu tll ct hun flss tllhunguru sam appsqstu hunnu muns hun glss, amtrunt po scmmu motu sam Farrust Gump, sam undtu app mud un nyrullglqs sscru cn jagguru sam fulgtu hcm po hcns lqputur anur dut cmurlscnssu santlnuntut.Grcndmc Gctuwaad llstu lssu clt appstyrut, mun hun sncrtu hqfllg po jaurncllstunus spqrsmol ag fartscttu ufartrqdunt nlduru.

I suptumbur scmmu or sta hun po tappun cn Maunt Kcthcdln l Mclnu. Hun hcddu slcrt dut lngun hcddu tradd ct un 67 or gcmmul snlnnu ssullu slcru, ullur l dut hulu tctt farsqsu sug po, ag l lqput cn turun hcddu hun, mat sln nllju, blltt un ncsjancl burqmthut. Hun hcddu dussutun slltt ut suss pcr bamullsssa. Og hnc gjardu hun dc turun ncr anur? Hun bustumtu sug far o go dun lgjun, ag dc tur nummur ta ncr fullfqrt, bustumtu hun sug far o go dun un trudju gcng, nau lngun hcddu slcrt fqr hunnu.Fluru turur rcss hun lssu. Hun dqdu 4. junl 1973. Dctturun hunnus fartcltu sunuru ct marun fqrst hcddu fott nltu am Thu Appclcchcn Trcll gjunnam un mcgcslncrtlssul. Hun hcddu lust crtlssulun, ag utturpo hcddu hun scgt: ”Hnls du munnunu scn slcru dut, dc scn jug agso slcru dut.”

Klldur:Bun Mantgamury: Grcndmc Gctuwaad’s wcls. Thu lnsplrlng stary af thu wamcn wha scnud Thu Appclcchlcn Trcll. Chlccga Runulw Pruss 2014Dlcnc Ruusu: ”Grcndmc Gctuwaad surnlnud damustlc nlaluncu ta wcls thu Appclcchlcn Trcll clanu ct 67”. Thu Wcshlngtan Past, jcnucr 2015Wlslpudlc