Gjennom Finnmark i bobil

Helt siden Knut og jeg var på bobiltur til Finnmark, og Knut fant sin indre finnmarking, har vi drømt om å komme tilbake vinterstid. Se fargespillet i mørket, oppleve gjestfriheten. Og hvis vi er heldige, se nordlys!
Da vi lander i Alta, står et hjem på hjul og venter på oss.

Jeg husker én sa til oss at å kjøre bil på vidda vinterstid, kunne man ikke gjøre uten å ha overlevelsesutstyr i bilen. For meg, som fryser bare jeg ser ut av vinduet, kjenner jeg nå uro. Men nå er parkdress og skikkelig skotøy lånt fra Æventyr og ull fra topp til tå er tatt med fra sør.

Pøh, det er ikke noe å engste seg for, vi skal lage mesteparten av maten ute, sier Nina.
- Med parkdress kan dere lage engler i snøen mens vi lager mat.

Dag 1

Jeg er veldig glad i å sitte ved rattet i en bobil. Jeg er absolutt ikke glad i å kjøre bil på vinteren. Det er et dilemma der vi står og skal sjekke inn hos Opplev Finnmark. Mange fjelloverganger har vært stengt, jeg vet at været kan snu fort. Søstrene mine har sendt meg fjellvettreglene på messenger. Det blir likevel jeg som kjører. Over fjellet. I snøvær.

Du e ei satans gullkveite, jubler Knut. Han har kommet hjem.

(Reisen fortsetter)