Debatt

Gi Tvergastein til Turistforeningen!

Hvis det stemmer at Arne Næss er allemannseie bør folket få låne hytta hans.

Hyttepalasset til Kjell-Inge Røkke i Oppdal har visstnok underjordisk gildehall, 15 peiser, 20 dusjer og 22 toaletter.
Men det er filosofen Arne Næss’ primitive plankehytte Tvergastein, ved foten av Hallingskarvet, som er Norges mest berømte hytte. Uten boblebad, riktignok.
Næss valgte å bygge hytte på dette værharde stedet, 1505 meter over havet, for å dyrke «det autentiske livet, med anledning til langvarig konsentrasjon. Her kunne han realisere sitt ideal om «minimum brenselforbruk, maksimum utsikt, minimum trivialitet, maksimum egenverdi, minimum snikksnakk, maksimum dybdeboring.»
Selv om Næss’ ideer om det gode hytteliv naturligvis ikke er noe man kan tre over hodene på folk, tror jeg alle har godt av å bli eksponert for slike tanker iblant: Spesielt hvis du tilbringer hytteoppholdet på sosiale medier, og dermed i liten grad sanser dine fysiske omgivelser fordi du mentalt er et annet sted.

Mening gjennom bruk.
På 1980-tallet, før internett, flatskjermer og obligatorisk garasje, var det allment akseptert at naturopplevelser og hygge var det viktigste ved hytteoppholdet. Hvis man ser på hvordan hytter fremstilles i prospekter i dag, har våre kollektive oppfatninger av drømmehytta gjennomgått en stor forvandling: På finn.no er drømmehytta en luksusbolig med naturen som tablå.
Riktignok er den kortreiste, selvforsynte mikrohytta en sikker klikkvinner på nett og en gjenganger i helgebilagene, men hvor mange ganger har du sett en energiselvforsynt mikrohytte i den norske fjellheimen?
Hvis ikke Røkkepalasset skal bli ”det nye Tvergastein”, hytta som det norske folk føler mest tilhørighet til, bør Tvergastein åpnes for folket, slik at alle kan få se hvordan Næss levde.
I tillegg til å være et symbol på det enkle hyttelivet, er Tvergastein også et fysisk bygg, som i likhet med andre bygg bare får mening gjennom bruk.
I dag er den berømte hytta forvaltet av Stiftelsen Tvergastein. Informasjonen på stiftelsens nettsider tyder på at stiftelsen mangler en konkret plan for hva de vil med hytta. Styrets mandat går ut på «å bevare og vedlikeholde Tvergastein som hytte og som et sted hvor det foregår forskning og hvor livsbetingelsene er i overenstemmelse med Arne Næss’ verdisyn.»
Vedlikehold av Tvergastein foregår i rykk og napp. I 2011 var jeg inni hytta og så hvordan store deler av inventaret i to rom var rasert av vær og vind. Mye tyder på at hytta har vært lite brukt de siste 25 årene.
Stiftelsen ber på nettsidene sine om penger for å sikre ”den økonomiske og moralske ryggraden vi trenger for å kunne utføre dette arbeidet på en seriøs og god måte,” men det fremgår ikke hvilke beløp som trengs for å ta vare på hytta i årene fremover.
At stiftelsen ber om gaver uten å ha en vedlikeholdsplan liggende synlig på sine nettsider er lite tillitvekkende overfor potensielle givere. Givere fortjener å få vite helt konkret hva pengene deres går til.
Hvorfor oppretter man ikke en dugnadsgruppe som er for åpen hvem helst? For eksempel kunne alle i gruppen få bruke hytta én gang i året mot å delta på dugnader.

Tvergasteins fremtid.
Stiftelsens største kjepphest synes å være en irrasjonell frykt for at de vulgære masser skal trampe ned Tvergastein: ”Til tross for et solid ytre er hytta også ”skjør” og ville fort forfalle om den hadde blitt åpnet for publikum,” står det på stiftelsens nettsider.
Disse påstandene mangler empirisk grunnlag. For det første er det merkelig å hevde at hyttas ytre er solid når store deler av taket har blåst av flere ganger.
For det andre har ikke Stiftelsen Tvergastein prøvd å åpne hytta for publikum i betydningen hvermansen. Stiftelsen Tvergastein har mye å lære av Stiftelsen Nytt Osebergskip i Tønsberg. Ved å ønske absolutt alle velkommen til å ro, seile og ikke minst vedlikeholde det nydelige replika-skipet Saga Oseberg, har vikingene i Tønsberg både vitalisert en døende interesse for kystkultur og gitt hærskarer av fornøyde folk et moralsk eierskap til et skip som representerer det ypperste innen norsk kulturarv.
Med andre ord, det lønner seg å dele. Jo flere som får overnatte på Tvergastein, jo bedre vil hytta bli ivaretatt i fremtiden. Hvis stiftelsen ønsker lojale og rause venner, er gjestfrihet en holdning som bør dyrkes.
For å sikre at Tvergastein fortsatt består om 100 år mener jeg stiftelsen bør gi hytta til Den Norske Turistforening. Da vil hytta bli forvaltet på en seriøs måte til glede for hele folket, samtidig som den kan fungere som et fyrtårn for Arne Næss’ filosofi, noe som ikke er tilfellet i dag. For eksempel kunne DNT arrangere tematurer om økosofi eller fjellklatringens historie. Det betyr ikke at hytta og området rundt vil bli trampet ned. Man kan faktisk oppfordre folk til å trå varsomt og stole på at de vil respektere det. Nordmenn er dessuten vant til å sette fra seg skoene i gangen.

For mykje tråkk.
Avisen Hallingdølen skrev i fjor at hvis det blir ”for mykje tråkk, kan staden bli øydelagd. Difor finn ein heller ikkje namn som Tvergastein og Arne Næss på informasjonstavlene og skiltstolpane på og rundt Ustaoset.”
I samme sak sa Gro Vindegg i Ustaoset vel at ”Me har jobba med merking av turstigar i området og forstått det slik at det ikkje er eit ønskje å merke til Tvergastein”.
Ifølge denne logikken bør vi fjerne skilt mellom Oslo og Bergen fordi biler fra Oslo utgjør en miljøbelastning i Bergen. Jeg mener stiftelsen har misforstått både Arne Næss’ filosofi og hva som står på spill for Norge fremover. Næss representerte fremfor alt et fysisk aktivt liv, der innsats er en forutsetning for lykke.
Norges største problem som nasjon er ikke at nordmenn eller turister tramper ned sjeldne blomster og mosearter i fjellheimen, men at vi sitter for mye stille.
Det faktum at mange nordmenn tilbringer store deler av livene sine i sofaen får åpenbart negative konsekvenser både for folkehelsen og evnen til å ta vare på naturen. Ifølge Helsedirektoratet øker står vi overfor en global fedme-epidemi: ”Overvekt og fedme øker sterkt i den norske befolkningen. Det samme skjer i resten av verden. Parallelt med dette ser vi en økende grad av fysisk inaktivitet i hverdagen.”
Hvordan skal Arne Næss’ livsprosjekt om et nøysomt og fysisk aktivt liv fremstå som relevant for neste generasjon hvis lykken er å være en karakter i et dataspill og drømmehytta er et Røkkepalass?

Svar fra Stiftelsen Tvergastein under bildet

Arne Næss på Tvergastein. Foto: Jørn H. Moen/Dagbladet

Svar fra Stiftelsen Tvergastein:

Ditt Tvergastein!

Fredrik Drevon ønsker å gi Tvergastein til Turistforeningen med et noe underlig argument, at om Næss er allemannseie bør folk få låne hytta hans. Han har dog et viktig poeng, og det er støtten til det enkle hyttelivet, noe vi i Stiftelsen Tvergastein deler. Tvergastein er et symbol på et rikt hytteliv med enkle midler, utmerket formidlet i Næss sin bok Det gode lange livs far fra 1995 og med flotte bilder av fotografen Johan Brun. Mange har funnet inspirasjon fra denne bok til å skape sitt Tvergastein!

Stiftelsen Tvergastein har fått mange gode «råd» om hvordan hytta bør forvaltes etter at Næss opprettet stiftelsen i 1996. Ett er at hytta bør gis, ikke til Turistforeningen, men til naturen. At den rett og slett bør fjernes, delvis på grunn av belastningen på flora og fauna. Naturen selv synes å støtte et slikt forslag, bl.a. ved å rive av taket tre ganger siden hytta ble bygd i 1937. Næss ønsket at hytta skulle brukes slik han selv hadde gjort, helst av 1-2 personer av gangen, eller i forbindelse med små seminarer, men ikke at den skulle åpnes for allmennheten.

At hytta så rufsete ut i to rom da Drevon fikk anledning til å besøke hytta, kan ha noe med at taket hadde blåst av å gjøre! Det ble reparert to dager etter at det ble oppdaget. Om det er «støv» det siktes til, når han ser at hytta er lite brukt, så har det alltid vært «støvete». At vi er åpne for pengegaver, betyr heller ikke at stiftelsen ikke har god økonomi, men vi driver på frivillig basis og uforutsette utgifter kan komme. Vi driver vedlikehold etter behov, men vi er forsiktige med å ikke gjøre for store inngrep som endrer hyttas sjel.

Da Drevon skrev en artikkel om Tvergastein for noen år tilbake, fremsto det som hytta sto for fall og at Stiftelsen ikke skjøttet hytta godt nok. Da fikk vi mange oppringninger av folk som etterpå hadde besøkt en svært så oppegående Tvergastein og lurte på hva som foregikk. I NRK Østafjells måtte vi forklare en bekymret ordfører i Hol at taket hadde blåst av, men at det ble reparert to dager etterpå og at hytta ellers er i så god stand som man kan forvente av en slik hytte plassert på et slikt sted. Vi kan ikke sikre oss mot alt hva naturen har å by på, noe også Næss var imot. Etter at Stiftelsen overtok hytta var det enkelte ting vi måtte prioritere, bl.a. brannsikkerhet, konkret vedlikehold og sikring av immaterielle verdier. Mange ting som ble båret opp på Tvergastein har fått sin egen rettmessige plass i hytta, og selv om enkelte ting kan se ut som «skrot», har disse tingene egenverdi og behandles med omhu.

I de senere år, med mange flere hytter på Geilo og Ustaoset, har Tvergastein blitt et attraktivt turmål. Ofte kommer 40-50 personer daglig dit på sommerhalvåret. Mange har sagt at vi kunne tjene godt på kaffe og vafler, men vi er en frivillig virksomhet og har ingen interesse av å skulle tjene penger på hytta. Vi forstår godt at folk kommer, og vi har satt opp skilt som ønsker turfolk velkommen, med den oppfordring om å ta hensyn til natur og folk. Med så mange folk er det naturlig nok enkelte utfordringer, også for våre naboer i naturen.

Åpner vi hytta for allmennheten, vil vi ikke følge Næss sine ønsker og stiftelsens mandat, men vi forstår godt at folk er nysgjerrige på Næss, dypøkologien og Tvergastein. Derfor har vi satt i gang noen tiltak, slik som nettside (tvergastein.no) og årlige Tvergastein-seminar der folk kan melde seg på, besøke hytta og lære om Næss’ økosofi, det enkle hyttelivet og dypøkologien. Neste er 11-13. september (for mer info; svamarga@gmail.com).
Samtidig håper vi at mange, med inspirasjon fra Næss, finner sitt Tvergastein – sin egen vei (sva marga) til det rike hyttelivet med enkle midler.

Naturvennlig hilsen
Stiftelsen Tvergastein/v Per Ingvar Haukeland