På sporet av ulv

Shinrin-yoku, kaller japanerne det – å bade i skogsluft. En tur i skogen skal visstnok dempe stress, senke blodtrykket, øke antallet hvite blodlegemer og styrke immunforsvaret. De viktigste ingrediensene i skogsluftbadingen er rekreasjon, mosjon og ikke minst de flyktige organiske stoffene som trærne puster ut. Særlig en varm sommerdag kan vi kjenne bartrærne ose av terpener. De renser og desinfiserer luften, og av den grunn ble tuberkulosesanatorier fortrinnsvis anlagt i furuskog.
Kanskje var det skogluftbadingen som gjorde at zoologen og eventyrsamleren Peter Chr. Asbjørnsen skrev sine velkjente ord, gjentatt til det kjedsommelige: «Når verden går meg imot, [...] har jeg stadig funnet meg vel ved å ta en friluftsvandring som demper for min smule bekymring og uro.»
Eller at Ludvig Holbergs mismot forsvant i den store skogen på Tersløsegaard på Sjælland, mens han i byen var en «misanthrope».
En som kanskje har brakt skogsluftbadingen til ekstreme høyder, er svenske Mathias. Et videoklipp, lagt ut på svenske Expressen, viser en naken ung mann som skjelvende får orgasme av selve skogen (!), sittende på en stein ute blant bjørketrærne.

Den verdenskjente biologen Edward O. Wilson ville kanskje ha kalt det biofili. I boken Biophilia skriver han om en iboende og grunnleggende dragning mot naturen og dens levende vesener. Menneskets historie startet ikke for 10 000 år siden med landbruket og bosetninger i små landsbyer. Det hele begynte for et par millioner år siden med opprinnelsen til menneskeslekten, homo. Dette, påpeker Wilson, betyr at vi i mer enn 99 prosent av menneskets dype historie har levd som jegere og sankere. Våre forfedre var avhengige av å tilegne seg helt nødvendig kunnskap om naturen. De måtte tilpasse seg landskapet, dyrene og plantene på en helt annen måte enn oss: «Hjernen utviklet seg i en biosentrisk verden, ikke i en verden styrt av maskiner ... Da ville det ha vært oppsiktsvekkende om all denne læringen var slettet», oppsummerer evolusjonsbiologen. Uten at jeg skal gå for mye i detalj, mener Wilson at det har foregått en slags koevolusjon når det gjelder gener og kultur som har gitt opphav til en medfødt hang «til å knytte seg til andre livsformer».

Wilsons biofili-begrep er omdiskutert, og selvsagt handler ikke dette kun om biologi og en genetisk hang til natur. Den britiske historikeren Keith Thomas har grundig beskrevet hvordan vi, styrt av religiøse, kulturelle og filosofiske strømninger, har endret vårt forhold til naturen og dens dyr og planter. Så sent som på 1800-tallet latterliggjorde britiske intellektuelle andre religioner, som buddhismens grunnleggende prinsipp om å ha respekt for alt liv. Det å anlegge parker, ha kjæledyr eller potteplanter innendørs er relativt moderne geskjefter og dreier seg like mye om kultur som gener.

Shinrin-yoku høres i utgangspunktet ut som noe flåsete New Age-greier, men kanskje har skogbadingen en effekt. For det er akkurat som om skogen begynner å få grepet på meg. Der Dante gikk seg vill og tenkte angstfull på skogen, er den for meg blitt et fristed, et sted der jeg kan slappe av, der ingen forventer noe av meg eller skal ha noe av meg, og der folk jeg møter, blåser i titler og karriere. Der Dante ble jaget av en ond og grisk ulv ute i skogen, har det å nærme seg ulven gitt meg et mål for skogsturene mine, et avhengighetsskapende sådant.

Ett år har gått siden jeg ga meg hen til skogen og ulven, og jeg kunne ha gitt meg nå. Likevel, for å komme ut på nye turer avlyser jeg møter, skulker jobb, dropper treninger og får kona til å hente i barnehagen. Det er en udefinerbar følelse av å være hekta, en følelse som sitter et sted rundt solar plexus og gir en slags ubeskrivelig dragning mot skogen. De har snakket om denne dragningen, Stefan og Claes. Så godt som jeg kjenner Mats, vet jeg at han også har det slik. Og da Stefan tekster meg om ny ulvetur, går jeg på en ny skogssmell. Det er høysesong for sporing av ulv, og de har bedre kontroll på hvor flokken holder til. Dessuten er valpene, ivrige og nysgjerrige, lette å sette i gang.
Avtalen er som vanlig: Glaskogen camping klokken 18.