Fullstendig forandring

- Vi befinner oss i en krise, i dobbel forstand. Naturen angripes på to hold; både naturen vi lever i, og naturen som lever i oss. Ødeleggelsen av den ytre naturen blir et speilbilde på hva som foregår i vårt indre: våre naturlige sider, som ømhet, tålmodighet og empati, forsvinner i takt med trær og dyreliv. Hvordan havnet vi her?
- Vi klarte å skape en kultur og en produksjonsform som både undergraver vårt eget livsgrunnlag, og vår evne til å reparere det. Det at vi opplever naturen som et objekt som vi kan skille ut fra oss selv og som kan forandres etter vårt forgodtbefinnende, det danner et bilde av omgivelsene, og av hverandre, som instrumentelle og manipulerbare. Produksjonsformen vår har den virkning at vi avstumpes eller blir blinde for det som gjør oss levende. Det å få tak i billig arbeidskraft og gjøre den villig og lydig, har kapitalen alltid hatt stor interesse av, og den har fornyet seg på det området tre-fire ganger gjennom historien. Det siste er altså teknofikseringen – kapitalen vil møte den økologiske motstandsbevegelsen som vi ser vokse frem, med ny teknologi. Hvis jeg er bedriftsleder, og jeg vil overleve, da vil jeg ha billig arbeidskraft. Så skal vi endre den mentaliteten, må vi endre grunnleggende forhold i vår tenkning om produksjon – og det er ganske krevende, sier Erland Kiøsterud.

- Teknokapitalismen har på et vis kapret kroppen og sansene våre, men dette er vel delvis selvpåført? Når vi lar den digitale teknologien bli en så stor del av livet vårt, så slutter vi å lytte til kroppens signaler og vårt biologiske sanseapparat. Burde vi ikke ta ansvar for slike selv-destruktive tilbøyeligheter?
- Vi er fanget i et produksjons- og forbruksmønster som gjør at vi er nødt til å fornekte at vi er natur – ellers ville vi handlet og levd på en helt annen måte. Den fornektelsen av livet er sterk og helt nødvendig for at vi skal kunne fortsette livsstilen vi har i dag. Det er det samme med alkoholikeren; fornektelse frem til forståelse, så arbeidet. Alle disse avhengighetene vi har, kan kanskje spores tilbake til det vi gjør mot oss selv som natur. Det er sikkert mange grunner til at folk blir rusavhengige, men det er nok én av dem. Vi driver med selvmedisinering for å holde ut, og så blir det en selvforsterkende, ond sirkel. Jeg må forbruke, for å holde ut at jeg forbruker.