Fuglefjellet
Fuglenes røst
Det skjer noe alvorlig langs norskekysten. Det er bare ingen som hører det.
![](https://harvestmag.imgix.net/images/Importert/krykkje_i_sol_2_2600_1271_90.jpg?auto=compress%2Cformat&crop=focalpoint&fit=crop&fm=jpg&fp-x=0.5&fp-y=0.5&h=800&q=80&sharp=10&w=600&s=0408eefc235389eb8568fa233f0288b8 600w, https://harvestmag.imgix.net/images/Importert/krykkje_i_sol_2_2600_1271_90.jpg?auto=compress%2Cformat&crop=focalpoint&fit=crop&fm=jpg&fp-x=0.5&fp-y=0.5&h=1133&q=80&sharp=10&w=850&s=72c7353f135c4b080e69526dd2856d2f 850w, https://harvestmag.imgix.net/images/Importert/krykkje_i_sol_2_2600_1271_90.jpg?auto=compress%2Cformat&crop=focalpoint&fit=crop&fm=jpg&fp-x=0.5&fp-y=0.5&h=1467&q=80&sharp=10&w=1100&s=2526f92bac5e3602d4eb15b19e7d9468 1100w, https://harvestmag.imgix.net/images/Importert/krykkje_i_sol_2_2600_1271_90.jpg?auto=compress%2Cformat&crop=focalpoint&fit=crop&fm=jpg&fp-x=0.5&fp-y=0.5&h=1600&q=80&sharp=10&w=1200&s=774aaa0c254bbe7f5ea712ccca61cbd9 1200w)
Sjøfuglene ligger tett utover det morgentrøtte havet helt ytterst i Lofoten. Åtte havørner sirkler majestetisk rundt de grønnkledde fjelltoppene. Lyden fra en firtakter vekker de døsige lundefuglene som tar til vingene, og søker fred i de tomme reirene i steinrøysa. Det er hekketid, men ingen unger å se.
Elin Øyen Vister sitter stille i steinrøysa med mikrofoner bak ørene og lytter. Hun har bosatt seg på Skomvær fyr og tilbringer store deler av året på Røst hvor hun gjør lydopptak av de mange fuglefjellene for å dokumentere endringene i lydlandskapet. I alle år, og i alle fuglebøker man kan finne, har havørn, havhest, teist, alke, ærfugl, skarv, svartbak, krykkje og lundefugl vært med på å gi Røst omtale som Europas rikeste fuglefjell. Men vi er kanskje siste generasjon som får oppleve Røst slik det en gang var.
- På fuglefjellet Vedøy var det mer enn 22 000 par krykkje i 1980, nå er det knapt 2000 igjen. Det er ikke mange nok som vet om dette, og enda færre som bryr seg, sier Elin.
Hun har lagt fra seg høretelefonene, og aker seg ned fra steinen hun sitter på. Bak henne ruver tre gjenkjennelige fuglefjell, og selv for oss som aldri har vært her før er det som om man kan føle på fraværet av fugl. Å sitte i fuglefjellet å bare lytte kjennes til tider uvirkelig. Det er som å lytte til lydene som mangler. Hvor er sjøfuglene? Hva har skjedd?
Og hva vil skje med Røst? Livet på Røst er avhengig av havet. Et hav hvor planteplankton, raudåte, krill, torsk, makrell og sjøfugl er fintunet med hverandre; der en liten endring i den første gir store ringvirkninger for den siste. Uten et produktivt hav, så forsvinner livsgrunnlaget for alle på land og i vann. At sjøfuglene ikke er her, er et dårlig tegn.
![](https://harvestmag.imgix.net/images/Importert/fugleforsker1_1740_2600_90.jpg?auto=compress%2Cformat&fit=clip&fm=jpg&q=80&sharp=10&w=400&s=3753eb08f972fefce759f4a7008dd094 400w, https://harvestmag.imgix.net/images/Importert/fugleforsker1_1740_2600_90.jpg?auto=compress%2Cformat&fit=clip&fm=jpg&q=80&sharp=10&w=650&s=fbfb38ab3ede3616c9c6c67a65b67dbc 650w, https://harvestmag.imgix.net/images/Importert/fugleforsker1_1740_2600_90.jpg?auto=compress%2Cformat&fit=clip&fm=jpg&q=80&sharp=10&w=900&s=367f14d35d7ddb95c2526e7d79a22a12 900w, https://harvestmag.imgix.net/images/Importert/fugleforsker1_1740_2600_90.jpg?auto=compress%2Cformat&fit=clip&fm=jpg&q=80&sharp=10&w=1150&s=77716bebeb52a0da887bfa128a9153e6 1150w, https://harvestmag.imgix.net/images/Importert/fugleforsker1_1740_2600_90.jpg?auto=compress%2Cformat&fit=clip&fm=jpg&q=80&sharp=10&w=1400&s=c40ad72c5637708e28942c96fc4ca564 1400w, https://harvestmag.imgix.net/images/Importert/fugleforsker1_1740_2600_90.jpg?auto=compress%2Cformat&fit=clip&fm=jpg&q=80&sharp=10&w=1650&s=ed3aa3ad539dbc11d997cc4f9b1c0f6e 1650w, https://harvestmag.imgix.net/images/Importert/fugleforsker1_1740_2600_90.jpg?auto=compress%2Cformat&fit=clip&fm=jpg&q=80&sharp=10&w=1800&s=22cdcb5f49704320e495657664dcb5d9 1800w)
![](https://harvestmag.imgix.net/images/Importert/fugleforsk_1508_1883_90.jpg?auto=compress%2Cformat&fit=clip&fm=jpg&q=80&sharp=10&w=400&s=77e084a8bb284e97de05199c91a4c2eb 400w, https://harvestmag.imgix.net/images/Importert/fugleforsk_1508_1883_90.jpg?auto=compress%2Cformat&fit=clip&fm=jpg&q=80&sharp=10&w=650&s=88414058c99a185a4a2aad65f15ea69e 650w, https://harvestmag.imgix.net/images/Importert/fugleforsk_1508_1883_90.jpg?auto=compress%2Cformat&fit=clip&fm=jpg&q=80&sharp=10&w=900&s=f27b6602d1e927f81ed4ca88948c0fe4 900w, https://harvestmag.imgix.net/images/Importert/fugleforsk_1508_1883_90.jpg?auto=compress%2Cformat&fit=clip&fm=jpg&q=80&sharp=10&w=1150&s=0be6b9de493885e3870b5a7a50416fdb 1150w, https://harvestmag.imgix.net/images/Importert/fugleforsk_1508_1883_90.jpg?auto=compress%2Cformat&fit=clip&fm=jpg&q=80&sharp=10&w=1400&s=5b229f1ec0e0535e0a43ac7d3eb0284e 1400w, https://harvestmag.imgix.net/images/Importert/fugleforsk_1508_1883_90.jpg?auto=compress%2Cformat&fit=clip&fm=jpg&q=80&sharp=10&w=1650&s=ae3377195065e1e6ca47d28c25aeea93 1650w, https://harvestmag.imgix.net/images/Importert/fugleforsk_1508_1883_90.jpg?auto=compress%2Cformat&fit=clip&fm=jpg&q=80&sharp=10&w=1800&s=ce06c059eecf77fa3cf371f6117b82e7 1800w)
Fugl i fritt fall.
Sjøfuglproblemene startet i 1967. Silda forsvant, og det var det første året lundefuglen ga opp ungene sine. Siden den gang har forskerne kommet fra hele verden for å studere sjøfuglene på Røst. En av disse er Tycho Anker-Nilssen fra Norsk institutt for naturforskning.
- Det er dårlige tider, og det har det vært en god stund. En av sjøfuglene, krykkja, er i fritt fall, sier Tycho.
Han leder det nasjonale overvåkingsprogrammet SEAPOP som følger med på sjøfuglene langs norskekysten, og tilbringer hver sommer i en liten bu på en av øyene ute i havgapet. De siste resultatene fra overvåkingen viser at antall krykkjer minker hvert år, bare siden i fjor har den minsket med 33 prosent. Grunnen er at fuglene velger å ikke få barn. De satser heller på bedre lykke neste år, på blanke ark i morgen, at alt skal bli bedre. En morgendag med mer mat.
Fugleforskerne er ikke bare bekymret for fremtiden til fuglene, de er også skremt av hva fugledøden kan fortelle oss. Sjøfuglene sier også noe om hvordan det står til med et økosystem. Ved å se hva slags mat, og hvor mye et fuglepar tar med hjem til reiret, kan forskerne finne ut hvordan havene våre har det. Går det bra med fuglene, går det bra med økosystemet. Så hva er galt?
- Nedgangen i sjøfugl skyldes i stor grad endringer i temperatur og strømninger i havet, som gjør at matfatet deres endres. Det skal mye til for å snu denne trenden vi ser, forteller Tycho.
Til tross for 30 år med fakta som viser en svært dårlig utvikling for lundefugl, krykkje og de fleste av deres vingende slektninger, god forskning på årsakene, og enighet blant fagfolk og norske myndigheter om at den samlede belastningen for kysten er for stor - så er lite blitt gjort.
- Kunnskapen er der, men den har kanskje ikke blitt formidlet godt nok ut, sier Tycho.
Mikrofoner i fjæra.
Kanskje er kunnskapen nå på vei ut til folket i et nytt format. Elin slenger den kamuflasjefargede ryggsekken med lydopptaksutstyret på ryggen og forflytter seg ned i fjæra. Hun har gjort lydopptak på Røst siden 2010 og en sommer tråkket hun etter Tycho i fuglefjellene som hans assistent. Kunstprosjektet har fått tittelen Soundscape Røst. Med en lydbom i den ene hånda og en mikrofon i den andre lager Elin lydkunst som taler sjøfuglenes og kystsamfunnets sak, og lydbildet Elin tar opp forteller den samme historien som grafene til forskerne.
- Det er blitt stillere i fuglefjellene. Bare på de få årene jeg har vært her, har lydbildet endret seg. Lomvi og krykkje er de som sliter aller mest, forteller Elin mens hun fester to små mikrofoner til noen kvister.
Hun stikker kvistene sine ned i sprekker på svaberget, tar på seg høretelefonene, setter seg stille ned og lytter - igjen. Ikke langt unna svømmer en flokk av brune ærfuglhunner og to toppskarv bytter på å dykke etter mat. Det er ganske stille og snart kveld. Vi blir sittende en stund. Rett bak oss har en svartbak laget et reir, og vi speider etter svartbakungen som Elin har fortalt om. Den skal være her et sted.
Elin følger med på ærfuglene en lang stund før hun hvisker ”OK, la oss gå hjem”. Så gjemmer hun sekken for å la utstyret gjøre jobben for seg utover den solfylte natten. Vi vandrer etter henne med gummistøvler i vått gress mens Elin forteller at hun ikke bare tar opp fuglelyd, men også selve lyden til landskapet. Hun vil at folk skal føle at de er tilstede. Vi stopper en gang på veien hjem for å ta opp lyden av vinden i en bukt.
![](https://harvestmag.imgix.net/images/Importert/rost_2400_1607_90.jpg?auto=compress%2Cformat&fit=clip&fm=jpg&q=80&sharp=10&w=400&s=14df7fdc33221319bc427c3d96d61357 400w, https://harvestmag.imgix.net/images/Importert/rost_2400_1607_90.jpg?auto=compress%2Cformat&fit=clip&fm=jpg&q=80&sharp=10&w=650&s=2fc435912c74343c52acd59b9bef2588 650w, https://harvestmag.imgix.net/images/Importert/rost_2400_1607_90.jpg?auto=compress%2Cformat&fit=clip&fm=jpg&q=80&sharp=10&w=900&s=69b0eb04f347ac672dd8e91e8f948669 900w, https://harvestmag.imgix.net/images/Importert/rost_2400_1607_90.jpg?auto=compress%2Cformat&fit=clip&fm=jpg&q=80&sharp=10&w=1150&s=b26fe63215dfda9db8fe47b49d356e6b 1150w, https://harvestmag.imgix.net/images/Importert/rost_2400_1607_90.jpg?auto=compress%2Cformat&fit=clip&fm=jpg&q=80&sharp=10&w=1400&s=8591222312f68cb9366a1ee44bdd0d65 1400w, https://harvestmag.imgix.net/images/Importert/rost_2400_1607_90.jpg?auto=compress%2Cformat&fit=clip&fm=jpg&q=80&sharp=10&w=1650&s=60122b1676673ddd03bc2158c4afef2f 1650w, https://harvestmag.imgix.net/images/Importert/rost_2400_1607_90.jpg?auto=compress%2Cformat&fit=clip&fm=jpg&q=80&sharp=10&w=1800&s=08a7533a3f5fef5c95e782c9a6f3cd19 1800w)
Prosjekt Skomvær fyr.
Inne på det nyoppussede kjøkkenet på Skomvær fyr lukter det gammel sommer, og regnvann fra takrenna koker på gassovnen.
- Skal papiret på teposen kastes for seg?, spør Elin med et smil og gir oss en kopp Fairtrade-te hver.
Med hjelp av prosjektstøtte fra Nordland Fylkeskommune og godvilje fra Kystverket har det historiske fyret blitt omgjort til en sesongbasert økologisk og tverrfaglig kunstnerresidens som søker tilbake til selvhjulpenheten og til et enklere liv. Skomvær er åpent for allmenheten, og Elin og hennes assistenter fungerer tidvis som vaktmestere, turguider og vaffelstekere. Her på Skomvær fyr ønsker de turister på jakt etter norske naturopplevelser velkommen, og supplementerer med kulturopplevelser. Men turistene som kommer hit får ikke høre en polert versjon av livet på Røst. Elin er opptatt av å fortelle dem sannheten:
- Jeg føler meg som en gledesdreper når jeg forteller om hvordan det egentlig står til med sjøfuglbestandene. Det er jo ikke det folk flest vil høre på en blendende vakker dag med familien på tur til Skomvær Fyr. De vil høre om fyrets historie og at alt er bra, men det er ikke realiteten. Rundt oss nå foregår endringer som få forstår rekkevidden av.
Geirfuglens skjebne.
Vi spiser en bedre middag laget i fellesskap med de to andre jentene som tilbringer sommeren på Skomvær. Begge to kunstnere, ute etter inspirasjon, et sted å få arbeide i fred og å leve det enkle liv. Elin finner frem noen gamle bøker om sjøfugllivet med bilder av fugleartene vi ser rundt oss i dag, utenom en; geirfuglen. Den ble utryddet på 1800-tallet. Sist sett i Vardø i 1848. Og historiebøkene skal ha det til at en 25-åring med navn Lauritz Odin Brodtkorb drepte den aller siste.
- Jeg er faktisk skikkelig sint fordi geirfuglen er utryddet, og at jeg ikke får oppleve den i denne naturen.
- Hva er det kunsten din skal få oss til å forstå?
- Vi må bry oss fordi vi er en del av et komplekst økosystem, et superintelligent verk. Naturen har gjennom milliarder av år utviklet seg til et system som er helt fantastisk, og så skal vi rasere det på bare på noen hundre år? Selv om forskerne sier det samme om igjen og om igjen, så lytter ikke politikerne. I verste fall bestiller de bare nye rapporter. Politikerne må ta et dypt ansvar, og folk sjøl må ta ansvar og initiativ. For det er det kollektive vi’et som har delansvar for situasjonen vi er i nå.
I 2013 kom rapporten om prisen på norsk natur. Et kommunikasjonsverktøy med navn ”økosystemtjenester” hvor målet er å gjøre det lettere å vekte verdien av natur opp mot samfunnsøkonomi. Hvor mye får vi igjen fra naturen, og hvor mye naturen betyr for oss i penger. Men Elin er heller skeptisk til økosystemtjenester:
- Kanskje det er det eneste språket den kapitalistiske verden forstår, men motivasjonen for å ta vare på naturen bør ikke komme ut i fra hva den har av kroneverdi.
Så hvis ikke et felles språk der verdien av natur måles i penger, hva skal da hjelpe sjøfuglene på Røst? Elin mener et av svarene er følelser, og at lydbildene hennes kan gjøre en forskjell:
- Opplevelser og minnene om dem knytter seg sterkt til lyd. Jeg skaper lydverker og installasjoner som forhåpentligvis gjør at folk kommer nærmere alvoret i situasjonen. At det som skjer på Røst og i mange andre fuglefjell i Norge og i verden oppleves mer personlig og autentisk, forklarer hun og legger til at tilbakemeldingene fra folk er at de blir grepet. Hun har vist arbeidene sine i Norge og utlandet. I juni viser hun arbeidet Soundscape Røst ”The Listening Lounge” i Blackboxen på NNKS i Svolvær.
Vi våkner til et Skomvær fyr i morgendis. Ute går Elin rundt og ser ned i det fuktige gresset etter gåseskit, gjødsel til kjøkkenhagen. Ønsket er at Skomvær fyr skal bli så selvforsynt som mulig på sikt. Et hus i ett med naturen rundt, helt alene ytterst i Lofoten. Elin har valgt et enklere, men samtidig vanskeligere liv.
- Jeg føler at jeg er på taperlaget og at verden blir fattigere. Egentlig er vi alle tapere når det biologiske mangfoldet i verden krymper sekund for sekund.