Uruguay - England

Velkommen til dagens kamp mellom Uruguay og England. I lyseblå drakter har vi Fjellblåfuglen. I helhvit drakt og rødt nebb stiller den hvite knoppanden. Dette, mine damer og herrer, er i sannhet Davids kamp mot Goliat. Fjellblåfuglen veier ca. 30 gram, knoppanden veies inn til imponerende 7 kilo. Her blir det raske små føtter mot store kropper og sterkt hodespill!

Først ut på banen ankommer Fjellblåfuglen til øredøvende kvitter fra tribunen. Upåvirket gjør den seg klar. Disse fuglene er sterkt monogame og har ingen interesse av tilrop fra andre fugler når de først har fått seg en partner. (Noe de får veldig tidlig…)

Inn på banen kommer også knoppanden vuggende til øredøvende kvekking blant publikum. Her tar det ikke lang tid før to ender hopper opp på tribunen og setter seg på hver sin hunn. I motsetning til Fjellblåfuglen sier ikke denne anda nei til en kjapp flørt, den parrer seg tross alt opptil tre ganger i året. Dommeren blåser dem ned igjen.

Vi er klare for kamp. Kan Fjellblåfuglen overgå sine fysiske begrensninger og beseire den enorme Knoppanda?

For en start på kampen! Fjellblåfuglen virker mest interessert i underlaget. Ivrig studerer den gressmatten på jakt etter småmark og insekter. Dette er snadder for en fugl som stort sett holder seg i matfattige fjellområder! Knoppanden på sin side bruser med fjøra og vagger innbitt frem og tilbake forbi motstanderens rekker. Dette er rene overkjørselen! 1-0 gjøres av Knoppandens enorme vingspiller. 2-0 nikkes inn med nebbet. Tre Fjellblåfugler er allerede tråkket ned av den 233 ganger så tunge knoppanden. Nå må hjemmelaget snart få nebbet opp fra gresset!

Uff og huff, dette er en av de mest brutale kampene vi har sett så langt i fugle-VM. Etter 5 korte minutter blåses kampen av, Fjellblåfuglen har hele laget sitt nede med brukket vinge. Burde det innføres vektklasser i Fugle-VM? Det kan kanskje se sånn ut. Sluttresultat er uansett: Uruguay 0, England 2. Vi gleder oss til neste kamp!