Frøet til en menneskekropp

Du blir hva du spiser, sies det.
Når ble det attraktivt å se ut som en kålrabi til fem kroner kiloen? Dette er hva KIWI reklamerer med nå, blant annet. Også lårfilet av kylling til 40 kroner kiloen, som får meg til å stille spørsmålet: Hva mater produsentene kyllingene med, for at dette på noen måte kan være lønnsomt?
Jeg leser videre, om kyllingproduksjon, at det avles opp hybridraser (en krysning av to kyllingraser), målrettet for at kyllingen skal bli fortest mulig slakteklar. Den mest brukte hybridkyllingen heter ROSS308, veier i gjennomsnitt 1-1.5kg og er slakteklar etter 29-35 dager. Med andre ord kan dette bety at én kylling i snitt mates i én måned, slaktes, renses, blir lagt i emballasje, fraktes og så legges til salg i kjøledisken i butikken - til 40 kroner. (Animalia.no, 2022)

På nettsidene skryter KIWI av at de hver dag jobber for å ha de laveste prisene – for å gi deg trygghet på at du handler så billig som mulig. REMA 1000, Bunnpris og Coop er også i kategorien de selv definerer som lavpriskjeder. Det er selvfølgelig ikke tilfeldig: En stor del av samfunnet investerer heller pengene sine i lavprisvarer og halvlitere til hundre kroner på byen, enn å bruke 10-20 kroner mer på en økologisk dyrket grønnsak til middagen.

Under Økoveka 2022 ble Dorthe Brudvik, direktør for Coop-kjedens egne merkevarer, invitert til podcasten Ren Mat for å snakke om «Råvarer eller ultraprosessert mat – hvordan skape en bærekraftig matfremtid?». Her stilles hun spørsmålet; hvorfor prioriterer lavpriskjedene å fylle butikkhyllene sine med ultraprosessert mat, mat med kunstige søtningsstoffer og lavprisprodukter – fremfor næringsrike, bærekraftige produkter?
Dorthe Brudviks egne ord er at «forbrukere prioriterer pris fremfor både sunnhet og bærekraftig produksjon». (RenMat, 2022) Ideelt sett skulle matkjedene selv vært i stand til å praktisere etisk produksjon og salg av bærekraftige-, næringsrike produkter til forbrukeren – men til syvende og sist er det hva forbrukeren investerer pengene sine i som avgjør hva lavpriskjedene produserer og selger. (Innlegget fortsetter)

Det var da jeg startet å studere emner innenfor kjemi og materialteknologi det virkelig gikk opp for meg; hvor viktig det er med en bærekraftig- og sirkulær bruk av materialer – ikke minst næringsstoffer. Alle næringsstoffer og materialer som er tilgjengelig er fra- og finnes i naturen. I tillegg er dette ressurser som er samlet opp og utviklet gjennom mange tusen-, om ikke millioner av år. Selv navnet mennesket har gitt planeten vi bor på, «jordkloden», inkluderer en av de viktigste ressursene vi har tilgjengelig - jord. Det er viktig å forstå hvor finurlige disse prosessene er for alt av liv på «jordkloden».

I boken «Inner engineering» får forfatteren Jaggi Vasudev frem et interessant perspektiv: Han definerer menneskekroppen som en teknologi og skriver at dersom et menneske spiser en banan, vil menneskekroppens teknologi fordøye, prosessere og omdanne bananen til en menneskekropp – men, dersom en ape spiser den samme bananen, med de samme næringsstoffene, vil apekroppens teknologi føre til at bananen omdannes til en apekropp. Bananen er igjen et resultat av næringsstoffer prosessert til frukt, i en bananplante, som igjen er et resultat av næringsstoffer frøet til bananplanten har tatt opp - fra jorden. Jord er altså kilden og ressursen til livets kropper. I likhet med et hus, er materialene kroppen er bygd opp av essensielle for hvor godt det er tilrettelagt for å bo og leve i. Én viktig forskjell er at en kan flytte fra et hus – men kroppen, den skal en bo i hele livet.

Det er essensielt hvordan vi behandler og benytter oss av ren og næringsrik matjord, i tillegg til å tilrettelegge for ny, frisk matjord til jordbruket. Å bruke verdifull matjord til å produsere lavprisvarer bidrar ikke til å skape en bærekraftig verdi, ettersom det fører til billigere produksjonsmetoder - økt bruk av kjemiske stoffer og sprøytemidler, kunstig vanning og tyngre landbruksmaskiner for å opprettholde den store produksjonsmengden. Det fører også til en mindre verdi for forbrukeren, ettersom næringsinnhold i maten, kvalitet og sunnhet nedprioriteres for å kunne produsere og selge varen til en billigere pris – i tillegg til en stor skjevfordeling av hvem som sitter igjen med pengene. (Helsemagasinet, 2022)
Dersom vi prioriterer å investere i lavprisprodukter og lavpriskjeder som presser produksjonsprisene, vil vi også ende opp som et samfunn med lavpriskropper og lavprisjord. Det er derfor viktig å prioritere å kjøpe bærekraftig mat, som kanskje koster noen kroner mer – det vil være verdt det, i lengden.

Kilder:

Animalia.no, 2022. Animalia. https://www.animalia.no/no/Dyr/fjorfe/slaktekylling---helse-og-velferd/slaktekylling--informasjon-om-hybrider/

Helsemagasinet, 2022. Helsemagasinet. https://vof.no/naeringsfattig-industrimat

KIWI, 2022. KIWI. https://kiwi.no/aktuelt/dagligvarer/

RenMat, 2022. "Råvarer eller ultraprosessert mat - hvordan skape en bærekraftig matfremtid?". https://open.spotify.com/episode/5mkOtO9tKIljuLTxV7hIWe?si=9ec4c6080d844af0