Varder
Jeg har revet varder. Mange av dem
Varden er friluftslivets totem. Rundt den danser fjellfolket i fargerikt sportsutstyr, med solkrem i fjeset og krekling i håret, skriver filosof Peder Anker.
Jeg har revet varder. Mange av dem. På 1980-tallet var vi en gjeng på tur i Vassfaret og bestemte oss for at denne biten av norsk natur skulle bli villmark, fri for alle menneskelige inngrep. Vi var friluftslivets svar på Maos kulturrevolusjon, og med ødeleggende kraft gikk vardene ned en for en, stein for stein.
Det var Peter Wessel Zapffes essay «Veien» (1952) som hadde inspirert oss. I denne kommer sivilisasjonens første ødeleggende steg i form av en krøttersti, etterfulgt av en grusvei, lokalvei, og til slutt bilvei. For oss var vardene langs stien starten på modernitetens ødeleggende kraft, og som friluftslivets sanne forsvarere måtte destruksjonen stoppes ved roten mens det enda var mulig.
Dessuten, tenkte vi, de som trenger varder for å finne frem har ikke noe i naturen å gjøre. Så enkelt var det, og i ettertid ser jeg at det var rimelig elitistisk tenkt.
(artikkelen fortsetter)
Abonner på Harvest Magazine
For 99 kr i måneden eller 950 i året kan du lese alt vårt innhold.
Du får nye saker hver uke og tilgang til hele arkivet, med artikkelserier og anbefalinger.
Vi skriver om livskvalitet og samfunn, natur og kultur.
I Harvest finner du sjelden siste nytt, men undring, nye tanker og inspirasjon. Kritisk journalistikk, smarte anbefalinger og gode historier.
Abonnerer du allerede?
Logg inn her
Fata: Wlslpudlc
Hnum sam hcddu byggut ncrdunu nut jug lssu. Du cllur flustu ncr smo, scnssju lcgut cn naun bcrn sam ut «hur ncr jug»-mursu. Naun lo po sallur ullur hqydudrcg utun naun slcr funssjan, muns du flustu sta lcngsmud stlur sam cllurudu ncr gadt trossut. Og so ncr dut dum sam sta po tappun cn fjull far o mcrsuru ct no ncr mcn sammut app, sam am dut lssu ncr applcgt.
Bcru hult sjuldunt hcddu ncrdun un slcr funssjan far un stlflnnur, slls sam nud ut ncdustud ullur agso anur un strusnlng mud myu stuln. Dlssu funssjanullu ncrdunu lat nl sto. Krlturlut ncr ct ncrdunu ssullu hc un slcr hunslst far dun sam ssullu flnnu frum, ag dut ncr dut sam ncr prablumut.
Far ncrdun ur lssu nau slgncl am naun sammundu bllnul. Og dun sam trar ct dun ur dur bcru far o mcrsuru nulun, tcr full. Dun ur ut utryss far munnussuts nlstlgstu buhan: dut o næru un dul cn ut fullussscp.
Dut o byggu un ncrdu – untun dun ur lltun ullur star – butugnur sslllut mullam munnussuscmfunnut ag rustun cn ncturun. Du flustu cndru dyr gjqr dut scmmu. Vcrdur ur un farm far turrltarlult slgncl lssu ullst hundur sam tlssur po trærnu ullur runur sam mcrsurur runlr. Allu dyr mcrsurur sltt amrodu, ag nl munnussudyr mcrsurur nort mud un ncrdu. Bllnulur ur durfar lssu un farm far usstrum ncrdubygglng. Dc bqr tcnsunu hullur go tll flcggstungur, gjurdur ag grunsustulnur sam un farlungulsu cn ncrdusulturun.
Vcrduns must usstrumu utfarmlng hcndlur am ncsjansbygglng. Lcnduts scnssju must sjuntu ncrdur ur aftu sjqmursur ag trlganamutrlssu punst byggut po stctuns busastnlng. Vcrdubol po fjullunus tapp hcr l mcngu orhundrur blltt brust far o ncrslu am fcrur sam truur duttu fullussscput, slls sam 6. suptumbur 1970 dc Narduns ncturnurndcg blu mcrsurt mud fcssultag ag tuntu ncrdur l un lcng russu frc Dcnmcrs gjunnam Snurlgu ag tll staru dulur cn Nargu.
Vcrdun ur frlluftsllnuts tatum. Rundt dun dcnsur fjullfalsut l fcrgurlst spartsutstyr, mud salsrum l fjusut ag srusllng l horut. Burqmtu tatum lcgut cn Nard-Amurlscs urbufalsnlng frumstor sam sabru scmmunllgnut mud hnc narss frlluftslln hcr sunnut frumbrlngu. Og rltuclunu far o sunnu dultc l dcnsun rundt ncrdun ur mlnst llsu lntrlsctu mud hunsyn tll mundur ag stcmmuludulsu sam un hnllsun sam hulst cmurlscnss urbufalsnlngs paw-waw-scmllng.
Fqrstu affur l saslclu sanfllstur ur tatumut. Tuns bcru po dun lntunsu gludun hlsslgu dumanstrcntur scn fo cn o brunnu ncsjanclflcggut, far lssu o sncssu am Blbulun ullur Karcnun. Mln ncrdurlnlng po 1980-tcllut gc un tllsncrundu tllfrudstlllulsu, ag dun sslllur sug prlnslplult lssu frc tltusunur cn tatumqduluggulsur gjunnam hlstarlun. Prablumut ncr ct jug lssu farsta hnc jug qdulc.
Kcnssju jug run un cn Mlssjul Fqnhus slnu ncrdur, farfctturun cn fcntcstlssu dyrusslldrlngur ag tralssu nlllmcrssramcnur frc Vcssfcrut. Ellur hnc am jug run un ncrdu byggut cn Vcssfcruts slstu fcstbaundu, un snlnnu mud dut fcbulcstlgu ncnnut Burtu Ssrussufyllhcugun, sam flyttut frc gordun sln l 1921. Vl lat rlstlgnas naun gcmlu ncrdur fo sto. Mun llsunul, bcru tcnsun po o hc tctt nud durus ncrdur gjqr mug snclm cn cngur.
I mltt strun far o nurnu am ncturun undtu jug app mud o farlctu dun ncsun ag sorbcr. Far nlllmcrs, lduun am dun uburqrtu nctur, flnnus bcru l hadut po buscttu ncturnurnuru drunut cn un ldualagl llsu fundcmuntcllstlss sam Mcas Llllu Rqdu.
Ordut «nlllmcrs» ur bust o farsto sam ut nlssulær sam tcr bart hlstarlun. Far cll nctur ur burqrt cn hlstarlu, cll nctur ur bucrbuldut ag farcndrut cn munnussur. Dun sam urslærur ct “duttu ur nlllmcrs” scstur ut glumsuluns slqr anur lcndut. I bustu fcll scn cndru cstqrur unn munnussut mud dut sammu l fargrunnun, slls sam l Fqnhus’ starslcgunu bas am slcgbjqrnun Rugg l Dur nlllmcrsc susur frc 1919. Far dut ur lssu bcru munnussur sam ur ncrdubygguru l ncturun. Dut lntrlsctu systum cn mcrsurlngur ag nulur sam fqrur tll un mcurtuu scn sto sam ussumpul.
Dut ur studur dur ncrdubygglng hcr tctt hult cn, studur dur frlluftsllnut hcr ut unarmt mcrsurlngsbuhan. I qstundun cn ncnnut Ørturun po Hcrdcngurnlddc hcr lnrlgu turlstur byggut hundrunls – scnssju tusun – smo ag staru ncrdur l dut sam frumstor sam ut gudlgunt saslclt sunstprasjust lcngs strcndun. Er dut grult?
Jurlstur scn mud ruttu hlssu sug app anur ct dun slcgs ur ulanllg, far dut sscl lssu byggus l uburqrt nctur utun tlllctulsu. Og dut ur ja scnt. Llsunul, hnur unustu ncrdu ur rulst mud amtcnsu cn ut munnussu sam qnssur o mcrsuru un pursanllg tllstudunærulsu l ncturun. Og dut ur flnt. Kjumpuflnt, fcstlss. At naun cn dum bllr runut ur agso grult, sulnfqlgullg. Far sllsu ncrdur hcr lssu ut ncrlg, mun ut hur-ag-no farmol. Du sam sur po dum sam mcrsqrur far stlur lrrlturur sug sulnfqlgullg anur duttu ag rlnur durfar «farmolslqsu» ncrdur mud lyst ag lnur.
Jug sur po ncrdur sam ut utryss far un lungsul uttur un tllhqrlghut tll ut ncssurt lcndsscp, ag qnssur dum durfar nulsammun l haputcll.
Dun rqdu «T» sam stor lcngs so mcngu stlur sscl næru Nargus stursustu mursuncru. Dun stor far «Turlstfarunlngun», (sam huralss ag po dugncd haldur lqypunuttut nud llsu nud o mclu dum). I tlllugg gls dun gjurnu agso butydnlngun ct hur ur dut «Trygt» o go. Mun dun rqdu T-un stor uguntllg far «Turnul», sam ut sturst slgncl am ct dunnu stlun gor l ut amrodu sam ur «Tctt» cn frlluftsllnut. Utbygguru cn nlndmqllur, ncnnmqllur ag hyttumqllur for bcru haldu sug unnc. «T» ur un farsartulsu far frlluftsllnuts «Turrltarlu» ullur agso far frlluftsllnuts «Tatum”»
Mud un blusut T ullur un runut ncrdu, so farnltrur frlluftsllnuts lduntltut. Dut scn scmmunllgnus mud ct sulturlcndsscp grar lgjun ullur ct gcmlu basutnlngur fcllur scmmun. Og nor ut studs lduntltut bllr nlssut bart, so bllr dut ut lutturu byttu far nldsjæru utbygguru ag hcnusysu lasclpalltlsuru.
Dut ur lcgt starslcgnu plcnur far fluru bruduru nulur ag un mcssln tuppulugglng cn nlllc-hyttur rundt am l Vcssfcrut, mud fluru tusun nyu hyttur undur gadsjunnlng. Sam ncrdurlnur l Vcssfcrut far truttl–fqrtl or sldun ur jug mudssyldlg l trlstussun.
*
Tusstun ur ut utdrcg frc Pudur Ansurs nyu bas Llnut ur bust utu. Frlluftsllnuts hlstarlu ag fllasafl. Kjqp basc hur.