Meninger

Når kollapser det?

Bør det bekymre oss at stadig mer av proteinproduksjonen til verdens økosystemer blir brukt til å fôre dyr?

Hva har en saftig burger, fredagssushien, braisert lam, rosastekt andebryst og smørdampet kveite til felles? Svar: De er alle sluttprodukter i en verdikjede som begynner med en bonde eller oppdretter som kontakter sin fôrprodusent.

Med bistandsmidler, tilskudd fra fond eller støtte fra landets myndigheter kan bønder i alle deler av verden starte med oppdrett og avl, og stadig større andel av sjømaten i butikkene er fra oppdrett. Ferskvarediskenes kongereker, kreps, karpefisk, torsk og kveite er i stor grad oppdrettsdyr. Fisk som er fisket i havet er som regel merket med «villfisk».

Kjøttoppdrett blir sett på som et bærekraftig bidrag til framtidens matproduksjon av politikere og fagfolk i hele verden, og i Norge er sjømat et satsingsområde. Ambisjonen er å bli størst mulig på det asiatiske markedet med oppdrettsfisk. Norsk rovfiskoppdrett er liten i forhold til den asiatiske karpefiskoppdretten, men markedet for oppdrettet rovfisk, som laks, torsk og kveite, er raskt voksende.

Fôrindustrien er en global virksomhet, som er drevet av store internasjonale selskaper med tilgang til økosystemer i hele verden. Proteiner hentes ut i stort tempo fra Nordishavet og Sørishavet, og fra plantasjer i Sør-Amerika og Indonesia. Fiskeavfall, tobis, krill, korn, mais og soya - alt kan brukes. I store anlegg lages det forskjellige fôrtyper, som fraktes ut til bønder og oppdrettere over hele verden. Bare i Norge importerer vi flere millioner tonn kraftfôr hvert år. For eksempel brukes det store mengder kraftfôr til melkeproduksjon. Det blandes med høyet for at dyra skal vokse raskere og gi mer melk. Fôr tilpasset din oppdrett, er bare en telefonsamtale unna, enten du driver med kylling i Rogaland, svineoppdrett i Buskerud, lam i Hardanger eller lakseoppdrett på Mørekysten. Over hele verden produseres det store mengder kjøtt på små arealer, og burgerbarene og sushibarene blir stadig flere.

I begynnelsen av fjoråret kom nyheten om at Aker BioMarine har bestilt et krillfartøy til én milliard kroner, som skal drive fiske i Antarktis. Akkurat som Felleskjøpet, Marine Harvest, Cermaq, Cargill, Fixkraft og Amaggi vet Aker BioMarine at fôr er framtidens produkt. Er det bare jeg som synes det er noe som skurrer her? Bekymringsspørsmålene presser seg på:

  • Har den enkle tilgangen til fôr fått oss til å ignorere grunnleggende økologiske kunnskap, som at kjøttproduksjon krever atskillig mer av økosystemet enn dyrking av matplanter?
  • Kan slunkne fiskegarn hos kystbefolkninger og minkende krykkje- og lundefuglbestander være et varsel om at fôrindustrien allerede har et for stort proteinuttak fra marine økosystemer?
  • Kan verdens raskt voksende kjøttforbruk føre til at proteinuttaket blir så stort at vi plutselig får en global økologisk kollaps? Syv milliarder mennesker utgjør en mektig forbindelse mellom marine og terrestriske økosystemer, og et utarmet hav vil raskt føre til et voldsomt press på en allerede hardt presset matproduksjon på land. Og omvendt.

Nå har forskere laget en kalkyle som estimerer datoen for når det globale ressursforbruket overstiger jordas årsproduksjon. Datoen kaller de Earth Overshoot Day. I fjor kom Earth Overshoot Day den 2. august. Det er 6 dager tidligere enn i 2016 og 85 dager tidligere enn for ti år siden.