Fordeler med frodige kantsoner langs bynære vassdrag

Med sine drøye 1,5 millioner innbyggere i hovedstadsregionen, er Oslo én av de raskest voksende storbyene i Europa. Det har ført til store endringer i hvordan vi bygger og organiserer oss. Bygninger og ny infrastruktur dukker stadig opp – mens elver og vassdrag bokstavelig talt har gått under jorda.

I Oslo renner åtte hovedvassdrag gjennom bysonen og ut i Oslofjorden. På 1980-tallet ble mange av disse lagt i rør for å fremme byutvikling. Ute av syne, kanskje, men ikke ute av sinn; denne grå infrastrukturen har begrenset kapasitet til å håndtere vann. Mange rør er under press av ekstrem nedbør som en følge av klimaendringer.

Som et svar begynte hovedstaden å gjenåpne en rekke urbane vannveier for å bedre byens drenering. Nå stiller Oslo kommune en rekke krav når elver og bekker skal gjenåpnes, blant annet knyttet til håndtering av overvann og ivaretagelse av dyreliv og vannkvalitet.

Nye byggeprosjekter skal dessuten hensynta det som kalles naturbaserte løsninger.
– Det er bevilget mer enn 100 millioner kroner til gjenåpning av bekker i Oslo de seneste årene. Da er det viktig med kunnskap, slik at vi på best mulig måte kan prioritere gode tiltak og naturbaserte løsninger, sier Benjamin Kupilas, forsker i Norsk institutt for vannforskning (NIVA).

(artikkelen fortsetter)

Naturbaserte løsninger

Naturbaserte løsninger er ikke som alle andre løsninger; istedenfor asfalt og betong, brukes naturen for å hjelpe seg selv.
– Vi som jobber med dette, er overbevist om at naturbaserte løsninger vil bli stadig viktigere for å redusere effektene av klimaendringer. Naturbaserte løsninger er også viktig for å styrke biologisk mangfold og som tiltak mot forurensning, sier Kupilas.
– Et viktig tilleggsaspekt er at naturbaserte løsninger er positivt for oss mennesker: Det gir bedre folkehelse og bidrar generelt til finere byer, sier han.

Ifølge NIVA-forskeren trenger fremtidens byer nye og flere naturbaserte løsninger. Å bevare biologisk mangfold er én av de store globale utfordringene både for miljø og mennesker. Det internasjonale naturpanelet (IPBES) påpeker at tapet av naturmangfold akselererer, stadig flere arter er truet av utryddelse, og arealer med uberørt natur reduseres kontinuerlig.

I 2019 bodde mer enn halvparten av jordas befolkning i byer, mens det i 2050 forventes at nesten to tredjedeler av alle mennesker på jorda bor i urbane områder. Det er med andre ord viktig at byene selv bidrar i den gigantiske jobben det er å bevare biologisk mangfold.

Plan for planting

I dagens byplanlegging snakkes det mye om planting og ivaretakelse av trær. Imidlertid er fokus ofte på parker og trær i byens gater. Mindre kjent er det at bevaring av trær og strategisk planting av nye trær i tilknytning til urbane vannveier, er viktig for dyrelivet.

På fagspråket kalles området langs elvebredden for en kantsone.
– Bevaring, restaurering og etablering av kantsoner passer som hånd i hanske i konseptet med naturbaserte løsninger. Kantsonen beskytter vassdrag mot urbane påvirkninger ved å filtrere og holde på forurensning, den gir skygge og skjul, og fungerer som viktig habitat for dyreliv både i vann og på land, sier Kupilas.
– For Oslo, som har så mange elver og bekker, er dette kjempeviktig, sier han.

Trær i kantsonen gir mer stabile fiskebestander

NIVAs forskere har nylig vært ute i Oslos elver og bekker for å kartlegge hvordan ulike kantsoner påvirker fisken i vannet – blant mye annet. Forskerne så på steder både med og uten trær i kantsonen. Kartleggingen viser at ørret er den dominerende fiskearten i Oslos vassdrag. Totalt ble det undersøkt 627 fisk fra 18 lokaliteter over hele byen: 388 individer på steder med trær i kantsonen og 239 individer på steder uten trær i kantsonen. Det ble funnet flere fisk av middels størrelse (ca. 10 cm) på steder med trær i kantsonen.

– For fisk på denne størrelsen er det sannsynligvis viktigere med skjul fra trær, siden de er mer synlige – og dermed mer utsatt – for rovdyr, som fugler, sier Kupilas.
– I Frognerelva, for eksempel, fant vi nesten dobbelt så mange fisk der hvor det var trær i kantsonen. Det tyder på at kantsoner med trær gir mer stabile fiskebestander, sier han.

Imidlertid så forskerne bare positive effekter der det var lave til moderate nivåer av forurensing. Fisk var fraværende fra sterkt forurensede vassdrag, som for eksempel Gaustadbekken, som er en sidebekk til Frognerelva.
– Resultatene tyder på at kantsoner med trær demper effektene av forurensning, men bare til et visst nivå. Dårlig vannkvalitet er altså en viktig begrensende faktor for fiskearter som ørret, sier Kupilas.
– For at fisken skal trives er det derfor viktig også å få has på eventuelle forurensningskilder, understreker NIVA-forskeren.

Mer trær = mer mat

Forskerne fant også en kobling mellom ulike kantsoner og fiskens kosthold.
– Våre funn tyder på at fisken på steder med trær i kantsonen, får i seg mer landbaserte matkilder. Eksempelvis er det god mat for ørreten i de generelt større og energirike insektlarvene, som typisk lever av blader fra trær som faller i vannet, sier Kupilas.

Se ikke bekken for bare vann

Ifølge NIVA-forskeren kan funnene deres neppe brukes som en slags «guide» til hvor hovedstadens fisk befinner seg. Men det kan gi en pekepinn.
– Vår studie viser at trær i kantsonen langs elver og bekker bør spille en viktig rolle i fremtidig byplanlegging. Trærne hjelper til med å regulere temperaturen, men er også positivt for dyrelivet, som fisk, når de er plassert på en god måte, sier Kupilas.

Nå er håpet at funnene i den ferske undersøkelsen tas i bruk, både i Oslo og i andre byer.
– Byens vassdrag sørger ikke bare for grønne områder. Ved å legge til rette for frodige kantsoner, skaper vi gode habitater for fisken og for biologisk mangfold som har gått tapt i byutviklingen, sier Kupilas.
– Dette er et potensielt viktig verktøy når bynære elver og bekker skal restaureres, gjenåpnes eller bevares. Ved å bringe naturen tilbake til byenes elver og bekker, gjør vi byene våre mer beboelige, men også mer robuste og bærekraftige.