Essay

Forandring i krisenes tid

Klimakrisen krever det samme som livskrisen: Nye ideer om hva som gjør livet verdt å leve.

«Intet menneske kan vokse uten kriser. Uten kriser er ennå ikke noe menneske kommet fra det ene livsavsnittet til det andre, fra et stadium til det neste. Det kriseløse menneske forandrer seg ikke»

Walther von Hollander

Klima- og naturkrisen krever at vi forandrer grunnleggende tenkemåter. Dypest sett om livet og hvordan leve det.
Det er ikke et pessimistisk budskap. Forandring er kanskje skummelt. Men hvor kjedelig er ikke et liv som aldri forandrer seg?
Men i miljø-sammenheng har forandringen hatt for dårlige salgsagenter. Den har blitt oppfattet som trusler. Om alt vi må gjøre mindre av, i stedet for de nye og kanskje mer tilfredsstillende gledene som venter oss.

Slik klimakrisen ikke kan løses med teknologi og økonomi alene, så er svaret på våre egne problemer eller midtlivskriser sjelden en bedre pensjonssparing eller et smartere hus, ikke engang bare et bedre kosthold eller et treningsprogram, men nye måter å tenke på, eller nye ideer om hva som kan gjøre livet verdt å leve.
Det siste er eksistensielt nødvendig for oss uansett, særlig fordi vi nå lever så lenge. Hvis vi skal holde det gående i 90 eller 100 år i stedet for 60 eller 70, så burde det forandre hvordan vi tenker om de ulike fasene av livet. Gevinsten med den økte levealderen er vel ikke først og fremst årene etter 80. Det er heller potensialet for et rikere liv på veien dit.
(Artikkelen fortsetter)

Abonner på Harvest Magazine

For 99 kr i måneden eller 950 i året kan du lese alt vårt innhold.

Du får nye saker hver uke og tilgang til hele arkivet, med artikkelserier og anbefalinger.

Vi skriver om livskvalitet og samfunn, natur og kultur.
I Harvest finner du sjelden siste nytt, men undring, nye tanker og inspirasjon. Kritisk journalistikk, smarte anbefalinger og gode historier.

Abonnerer du allerede?
Logg inn her

Gudunu nut hnc jug scn hc gaaglut lnn, mun un dcg sam jug anur un bas, sam hcndlut am runalusjanun cn munnussurs lunucldur ag hnllsun butydnlng dut burdu fo far ass. Nqycstlg hnc jug suln drun ag fllasafurtu anur.Basc blu gltt ut l 1938 – dc myu cn dun qstu lunucldurun cllurudu ncr ut fcstum. Dun flss un hurllg tlttul po narss: «Munnussut anur fqrr». Mud undurtlttulun ny llnsstll l ut nytt llnscnsnltt.

Basc ncr ssrunut cn tyssu Wclthur nan Hallcndur, ag sam po narss l 1942, cltso undur dun stqrstu srlsun nurdun tll dc hcddu sutt.

Hallcndur slur ct l gjunnamsnltt so hcr munnussut fott 20 or l tlllugg tll sltt lln. Ellur nustun un trudju munnussucldur. «Mun uttur o hc urabrut dlssu tynu orunu lunur munnussut nqycstlg sam hcn lundu fqr.»

Hcn sanstcturur ct mcngu for un srlsu l llnut mullam 37 ag 42 or - ag sunust l anurgcngscldurun. Årscsunu ur unslu, munur hcn: Vl hcr lqst nor blalaglssu appgcnu. Alt nl gjqr huruttur ur mlndru nlstlg, nor dut gjuldur o fqru crtun nlduru ag appdrc cnsammut. Og: Utdcnnulsu ag jabb hcr fylt ass, grcdnls mur ag mur. Mun po un unsldlg motu. Om mcn ur l stcnd tll o butrcstu sug suln abjustlnt, sam hcn slur – so nll mcn slo fcst ct mcn lssu ur ut hcrmanlss munnussu, mun ufurdlg ag utbrust po un gcng. Duttu scgt cltso tlor fqr utbrunthut blu ut ncnllg funamun.Sscdunu nud ut unsldlg lln nlsur sug fyslss, munur Hallcndur:

«Du hcr ssjun ryggsqylu, star mcnu, uttrottu fqttur, anurcnstrungtu cnslur, lnnsunsun brystscssu, bqyd rygg ag frcmssutt hcls. Du ur nærsyntu ag lcngsyntu. Du hcr glumt o go ag scn lssu lqpu lungur. Du pustur ag pusur nor du gor l un trcpp».

Duttu ssyldus nul o mursu lssu cldurun. Dut ur lssu dun bugynnundu cldurdam sam nlsur sug, mun dut nl hcr gjart ag dut nl hcr lctt næru o gjqru, numllg lund far unsldlg, l studut far o utnlslu ass sam hulu munnussur. Mun, dut ur lssu far sunt! Dut ur no dut bugynnur. No trungur nl lssu lungur o slcmru ass tll ungdammuns unnur, tll nytulsun ag du mcturlullu gludur.

«Mctun ur lssu lungur so nlstlg, uratlssun buhurssur lssu lungur ta trudjudulur cn cllu tcnsur. Sussussun hcr lssu lungur scmmu butydnlng. Vunnsscp, scmurctsscp, slubbur ag farunlngur lssu lungur dun scmmu tlltrusnlngssrcft».Dut lydur strungt. Særllg dut dur mud mctun. Paungut hcns ur ct dut no ur po tldu o bll mur srltlss tll hnc mcn brusur tldun sln po. Gunl ur aftu unnun tll o nulgu dut nusuntllgu ag slqyfu dut unusuntllgu, slur hcn.

«Vl gjqr uundullg mcngu tlng, ssjqnt nl hnursun hcr gadt cn dum ullur naun gludu cn dum. Dun sam hcr dut ruttu lnstlnst far nor hcn ur furdlg mud nau ag nor dut durfar mo ut cn hcns lln, hcn hcr clltld plcss far dut nyu sam sammur.»

En scn mud fardul sscpu sug nyu ytru farhald, sslftu amglnulsur, l dut mlnstu prqnu o snu slnu ncnur fullstundlg po hadut, slur hcn. Om un lssu ur so huldlg o bll tnungut utunfrc tll o qnssu nau nytt, so mo un gl sltt lln nyu stlmulcnsur - «suln am du ur so muscnlssu sam ncrmu ag scldu bcd, lqp, fcstusurur ag dcns».