Fjellbarna
Sonater og partitaer for fjellpulken
Eller: Tre ting å gjøre med barna om vinteren.
Med barn i pulk
DRA TIL FJELLS
Jeg skulle ønske at fjellpulken var oppfunnet på Johann Sebastian Bachs tid. Da hadde vi mest sannsynlig kunnet nyte «sonater og partitaer for fjellpulken», «pulk i h-moll» og «tvillingpulkpasjonen» – sterke, emosjonelle komposisjoner basert på eventyrlige opplevelser i fjellet med små barn.
Det er i hvert fall slike ting jeg liker å tenke på der jeg går og drar på 30 kilo i en endeløs motbakke et sted i Skarvheimen. Jeg er svett, jeg er tørst, det knirker i hele legemet – og hør! – nå er det noen som begynner å gråte der bak i pulken.
I slike situasjoner er det en guds lykke at jeg ikke blir observert av mexicanske sosialantropologer.
Jeg innrømmer det glatt: vi kjøpte pulk på refleks. «Vi er blitt foreldre, ergo må vi ha fjellpulken.» Det er noe med følelsen av at slik må det være, slik har det alltid vært, flere generasjoner nordmenn har tilbrakt barndommen inne i denne merkelige oppfinnelsen, det må vi selvfølgelig fortsette med. Så der sto vi, i en sportsforretning av nærmest vulgær størrelse, og kjøpte noe som ved første øyekast kunne se ut som en missil som var delt i to. Pulken var rød og hvit og konservativ. Akkurat slik vi ville at den skulle være. Men datteren vår var knapt nok født, så pulken ble stående på utstilling i kjelleren i flere måneder, som et symbol på sunnhet og familielykke.
Vi begynte med noen enkle pulkturer i Marka. Så gikk vi noen lengre pulkturer på vidda. Før vi endte opp med lange, seige turer i høyfjellet – med tvillingpulk.
Vi følte oss som Nansen og Amundsen.
På en og samme tid.
Vent til barnet kan sitte selv før du plasserer det i pulken. Minimum alder bør være seks måneder. Ikke gå pulktur hvis det er kaldere enn ti minusgrader. Og vær for all del forsiktig i nedoverbakkene.
Med barn til Alpene
SVEITSISK KVALITET
Vi står tidlig opp i den sveitsiske alpelandsbyen Grindelwald. Som vanlig tenker vi på skikjøring med en gang vekkerklokka slår. Som vanlig kler vi oss i ull. Som vanlig er det sol, det er ofte 300 soldager i Alpene, 300 dager uten grunn til å se på værmeldingen. Lyset reflekterer så sterkt fra snøen utenfor at vi får lyst til å sitte med solbriller i frokostsalen, men vi lar være, det hadde ikke vært bra for nordmenns omdømme. Ei eldre kvinne kommer ut fra kjøkkenet, hun har broderinger på forkleet, hun nynner og legger fram bacon og egg og croissanter. Om vi vil vi ha te? Eller kaffe, kanskje? Melk? Kakao? Hun har sikkert servert tusenvis av turister, hun har sikkert servert i 50 år, men hun er fortsatt entusiastisk, fortsatt glødende interessert.
- Se, der er nordveggen på Eiger, sier hun, og peker ut vinduet.
- Der er Mönsch og Jungfraujoch.
- Schöne Berge! Schöne Berge!
- Hva betyr egentlig «schöne Berge»? spør seksåringen etterpå.
Vi sitter i hotellets skirom og strammer klypene på slalåmstøvlene, klar for en ny dag i Grindelwalds løyper, klar for en ny dag med magiske øyeblikk.
- Det betyr vakre fjell, sier jeg.
- Å, sier hun.
- Det var en fin betydning.
En skiferie i Alpene koster ikke nødvendigvis så mye mer enn en norsk skiferie. Fordelene er mange: større skidestinasjoner, flere familievennlige løyper, gode skiskoler, god mat og – ikke minst – godt vær! Prøv for eksempel Grindelwald i Sveits. Her er det 44 heiser og over 200 km løyper. Ca 1500 kroner for et ukekort. Les mer på ww.grindelwald.ch og www.jungfraubahn.ch.
Med barn på topptur
SUNNMØRSALPENE LIGHT
Da vi fikk barn, gikk antallet toppturer ned samtidig som antallet bleieskift gikk opp. I enkelte perioder har jeg vært så desperat at jeg har gått toppturer på ski med barn i bæremeis. Se for deg en villmann av en far, heseblesende på vei opp på et bortgjemt fjell, med datteren på ryggen, hun har gul sykkelhjelm og rosa parkdress. På vei ned brøler datteren av lykke og vil ha mer fart. Pappaen er bare opptatt med å holde seg på beina.
Men årene går. Nye muligheter åpner seg. Ambisjonene øker. Og plutselig står vi der, sjuåringen og jeg, midt inne i Sunnmørsalpene, en blendende vakker dag i mai, med bilen smekkfull av skiutstyr og ferjeselskapets sveler i magen.
Vi begynner å gå. Sjuåringen skritter oppover med langrennsski med feller under. Jeg bærer alpinskiene og alpinstøvlene hennes i sekken min – slik at hun skal få det mer moro på vei ned. Selv går jeg med randonnéutstyr – lette alpinski med bindinger og støvler tilpasset toppturer.
Det gylne øyeblikket kommer på toppen, før vi skal ned igjen. Sjuåringen tar av seg langrennsskoene og presser føttene inn i stive alpinstøvler. Hun strammer klypene, setter hjelmen på hodet, tilpasser slalåmbrillene. Til slutt klikker hun seg på plass i bindingene.
- Jeg vil kjøre først, roper hun, og peker skituppene mot Hjørundfjorden langt der nede.
Hun forsvinner nedover. Bare ekkoet hennes er igjen.
Hvis du vil ta med barna på topptur, bør du begynne forsiktig. Start med å øve på skikjøring utenfor preparerte løyper. Oppsøk enkel offpiste og morsom skogskjøring ved alpinanlegget. La barna bli fortrolige med både løssnø, skaresnø, vindpakket snø og solsmeltet snø - da øker sjansene for at den første toppturen kan bli en suksess. Bruk elektroniske skredsøkere og ta med søkestang og spade. Og la sikkerheten gå foran alt!