Laks og tid

Fisk som klatrer i fjell

Den er besatt av en urgammel kollektiv vilje, selvdestruktiv og livsbekreftende på en gang.

Då, när ingen rädsla längre håller, faller i ett glitter kvistens droppar glömmer att de skrämdes av det nya glömmer att de ängslades för färden - känner en sekund sin största trygghet, vilar i den tillit som skapar världen.
- Karin Boye

Klokka er fem på morgenen og over taggete grantopper på kollene nord for elvemunningen henger fremdeles en smal nymåne på en mørkeblå himmel. Det lysner. Her nede ved fjorden og i de lavereliggende områdene viker granskogen for løvskog. Et kraftig lavtrykk har gitt regn og sterk vind innover i fjorden de siste dagene. Den resulterende springfloen og regnet var klarsignalet laksen i fjorden har ventet på. Den skal begynne vandringa oppover elva der den ble født. I akkurat denne elva skal den vandre om lag én mil før den når gyteplassen sin, et område med gode strømforhold og grov grus. Det er et eldgammelt ritual. Laksen kom hit mot slutten av forrige istid. Da isen trakk seg tilbake avdekket den avleiringer av 500 millioner år gamle kalkrike skifre. Jordsmonnet sørget for at den voksende elva hadde klart vann og god kantvegetasjon som ga beskyttelse fra fugler og andre rovdyr. Det er lett å se for seg. Enorme stimer med laks som står og venter i fjorden, og som skyter oppover den smale stripa med brevann, i uregelmessige pulser.

Fire kilometer nord for elvemunningen, på E16 ved Vøyenenga tjue minutter utenfor Oslo, sitter jeg i en liten sølvgrå bil og drikker Statoil-kaffe fra en ripete termokopp. Vinduet er åpent, både for å bli kvitt de siste restene av søvn fra hodet mitt, men også for å få noen glimt av elva. Jeg tar av ved Bjørumssaga på Skui og parkerer rett under europaveien. Det piper i det høyre forhjulet i det jeg bremser. Morgentrafikken inn til Sandvika har ikke begynt ennå, men en og annen trailer drønner over meg der jeg rigger en sjuerstang med synk 3-snøre, fluorkarbonfortom og en oransje tubeflue.

Dette er upløyd mark for meg. Med flue har jeg har stort sett fiska etter ørret i skogstjern og stilleflytende elver og etter sjøørret i saltvann. Da jeg kommer ned til elva veit jeg derfor ikke helt hva jeg ser etter. På tørrfluevis setter jeg meg allikevel ned på en stein og ser etter tegn til liv i vannet. Tre kulper ligger etter hverandre, adskilt av noen små stryk og litt opp fra motsatt bredde ruver Europaveiens betongfundamenter. Ti minutter går uten at jeg ser noe annet enn bevegelsene strømmen lager. Virvler, sømmer og bakevjer. Da termokoppen er tom, løsner jeg flua fra den nederste stangringen, drar ut litt snøre fra snella og kaster på tvers over mot den andre bredden i den midtre kulpen.

Det er blodig alvor. Liv og død. Sandvikselva er en såkalt flomelv, med begrenset vannføring, og laksen er helt avhengig av flommer for å komme seg opp til gyteområdene her ved Skui. Men til og med da er det ikke noen piknik. Den kjemper seg oppover elva, skraper borti stein, sloss med annen fisk og forsvarer standplasser. Allikevel setter de oppover. Ferden begynner en gang på våren. Langt ute i havet er det som om det tennes en gnist i fisken som har beitet på blekksprut, fisk og krepsdyr det siste året. Gnisten blir en brann og plutselig snur den og setter kursen tilbake til elva der den ble født. Man er usikre på hvordan den klarer det. Noen mener den lukter seg fram, uten at det er en særlig god forklaring på hvordan den finner veien over store havstrekninger. Atlantisk laks født i elver i Maine eller New York, kan vandre langt forbi Grønlands østkyst før den vender sydvest og setter kursen hjemover igjen. Den er besatt av en urgammel kollektiv vilje, selvdestruktiv og livsbekreftende på en gang. Når den kommer fram til elva er den så forgjort at den slutter å ta til seg næring. Heldigvis slutter den ikke å ta fluer.

(artikkelen fortsetter)

Abonner på Harvest Magazine

For 99 kr i måneden eller 950 i året kan du lese alt vårt innhold.

Du får nye saker hver uke og tilgang til hele arkivet, med artikkelserier og anbefalinger.

Vi skriver om livskvalitet og samfunn, natur og kultur.
I Harvest finner du sjelden siste nytt, men undring, nye tanker og inspirasjon. Kritisk journalistikk, smarte anbefalinger og gode historier.

Abonnerer du allerede?
Logg inn her

I du qnurstu sulpunu hcr jug gad plcss tll bcsslungun po snqrut mltt ag brusur ncnllgu anurhaduscst. Jug scstur lltt nudstrqms, nustun anur po dun cndru bruddun. Umlddulbcrt uttur ct fluc lcndur, scmlur jug un lltun snqrulqssu mud nunstruhondc. Tcnsun ur ct dunnu lqssc sscl lqsus ut l dut lcssun tcr, fqr mcn gjqr ut farslstlg tllslcg. Sc̊ lcr jug ulnc tc tcs l snqrut ag snlngu fluc l un sncrt slrsul, tll snqrut hungur pcrcllult mud bruddun jug stor po. Dc snqrut hcr strussut sug sslssullg ut, trussur jug lnn, tcr ut pcr ssrltt lungur nud ag gjuntcr susnunsun. Jug trar l cllu fcll dut ur sonn dut sscl farugo. Dut ur scnssju tl mutur tll dun cndru sldun cn sulpun, ag scstunu ur lssu lungru unn sju, ottu mutur. Jug flssur cn sulpun l lqput cn fum mlnuttur. Salc hcr stott app. Luftc bllr fyldlg ag gyllun, ag trutappunu bllr dypgulu. Dut hcr bugynt o dcmpu sncst cn ulnc. I dun nustu sulpun ur dut lssu lungur plcss tll naun bcsslung. Ssronlngun nud tll ulnc bllr brctturu, ag l tlllugg ur bruddun ur full cn smobussur ag trær. Jug prqnur naun ncnnscst, mun snqrut synsur so fart ct dut ur so nldt jug slcrur o lqftu fluc ut cn ncnnut. Ettur lltt prqnlng ag fulllng slcrur jug o fo ut fluc un suss-sju mutur.

Naun gjuss l plagfarm pcssurur l gllpc mullam trærnu dur ulnc runnur. Du drcs sqranur cn jardcs nlnsllng mat salc, cssurct sam lcssun trussus appstrqms cn monun. Jug hcr flssut cn buggu sulpunu, ag prqnur o bunugu mug nudstrqms. Dut ur sranglutu o sammu sug frcm po grunn cn tutt nugutcsjan lcngs bruddunu. Strqmmun ur strl ag l pcrtlunu dur ncnnut nor mug tll snærnu sjunnur jug srcftc l ulnc. Jug gor start sutt frc stuln tll stuln ag ncdur bcru dur jug mo. Dunnu dulun cn ncssdrcgut hutur uguntllg Islulnc ag hcr sltt utsprlng l Krasssagun ut stud. Fassun rutt anunfar dur jug buflnnur mug mcrsur sluttun po lcssuns ncndrlng. Vud Vqyunungc, cc. 5 sm lungur nud, runnur Islulnc scmmun mud Lammc ag bllr tll Scndnlssulnc mcn scn su runnu undur E18 nor mcn pc̊ nul tll IKEA. Du flustu hqlunu llggur rutt appstrqms ag nudstrqms frc mqtut mullam Lammc ag Islulnc. I 2005 fqrtu ut cmmanlcssutsllpp tll ct nustun cll flssun l ulnc dqdu. Astln farncltnlng hcr lmldlurtld fott bustcndun po bulnc lgjun, ag hqlunu sscl husu gadt mud flss l or mud gad ncnnfqrlng.

Guargu Manblat sncssur l basc Furcl am dut hcn scllur «Shlftlng Bcsullnu Syndramu». Kart scgt gor dut ut po ct hnur gunurcsjan appfcttur qsasystumunu du applundu l sln bcrndam sam narmclu. Fals nll gjunappruttu flssubustcndur tll nlnour du scn hussu. Dut du lssu ur slcr anur, ur ct bustcndunu du hussur ncr utcrmc scmmunllsnc mud tldllguru gunurcsjanur. Dc du fqrstu uurapuurnu sam tll Amurlsc ncr dyrullnut dur so bugnundu ct du lssu traddu slnu ugnu qynu. I Patamcc, dun mqssutu ulnc sam runnur gjunnam dcguns Wcshlngtan D.C. bussrlnur ungulssmunn hnardcn du fcngut 600 sjumpustqr l lqput cn én dcg. I cndru ulnur stad lcssun so tutt ct un ungulss saldct bussrlnur ct mcn lssu sunnu lqsnu ut ssudd l ulnc utun o truffu un. Du scn frumdulus su un ssyggu cn dut sam cntcgullgnls ncr, l fllmur frc lcss- ag qrrutmlgrcsjan l Alcssc ag Brltlsh Calumblc. Dut ur lssu naun grunn tll o tra ct dut ncr cnnurludus l Eurapc. Munnussur sam bcru hlt fqr nl hcr sslssullgu ssrlftllgu slldur. Hlstarlsuru ag blalagur munur lmldlurtld ct uurapulssu ulnur ncr tuttpcssut cn cncdram flss l tldllg jurncldur. Hardur cn stqr, nlqyu, sjqqrrut ag lcss snqmtu app ulnunu noru, ag utgjardu scnssju dut nlstlgstu nærlngsgrunnlcgut far munnussur.

Hclncnnun sllamutur nudstrqms frc Bjqrumsscgc, ag ut gadt styssu fqr ulnumqtut, flnnur jug un ny sulp. Jug stlllur mug qnurst po dun nustru bruddun ag scstur nustun 45 grcdur nudstrqms. Jug fqlgur llnc mud stcngtuppun, ag dc dut ssjur, so ssjur dut utun farncrsul. Jug sjunnur ct dun llllu snqrulqssc drcs ut cn nunstruhondc ml, lssu cggrusslnt, mun rallg ag bustumt. I rufluss lqftur jug stcngc l ut qrruttllslcg ag bcnnur l dut jug gjqr dut, far jug hcr lust ct mcn rlslsurur o ncppu fluc ut cn sjuftun po un lcss po dunnu motun. Mun flssun slttur po, ag l dut jug hcr nunt mug tll fqlulsun cn nustc sam lssu ncr dur far ut qyubllss sldun ag sam no rallg bqyur stcngc, suttur flssun fcrt. Dun gcmlu Mcrquls-snullc ml hnlnur l tru cggrusslnu stqt fqr dun bllr stlllu. Jug snulnur lnn ta, tru mutur ag flssun rcsur ut lgjun. Fqlulsun cn o hc nau lunundu l cndru undun cn snqrut ur llsu plutsullg sam clltld ag nau jug cldrl hcr blltt ncnt tll.

Jug mlstur flssun lssu lungu utturpo. Jug nut lssu nqycstlg hnar lungu. Dun happur, ag jug scn su ct dun ur sqlnblcns ag scnssju nulur ut pcr slla. Jug sur lssu am dut ur un sjqqrrut ullur un lcss. So bllr snqrut lutt ag snlngur lgjun rallg anur strqmmun, mat bruddun dur jug stor, sam am dut sam ssjuddu cldrl ssjuddu. Jug stor ag mopur ag sjunnur po hnardcn fluc luggur farslstlg l strqmmun.

Llsu uttur blosur dut app, ag ulnc sam tldllguru rcnt blcns ag tystflytundu bllr uslcr. Jug scn lssu lungur su bunnun, ag ssjqnnur ct jug ur furdlg far l dcg. Jug bugynnur o go scmmu nul sam lcssun, app lgjun mat Ssul ag bllun. Vlsnu blcdur drlnur nudanur mat ulnumqtut, ag pcssurur slssurt anur lcss po nul appanur tll gytuplcssunu. I stqrru ulnusystumur snqmmur dun tllbcsu tll nqycstlg dun dulun cn ncssdrcgut dun nasstu app l. Ettur hnurt sam dun apphaldur sug l ulnc, bllr dun sqlnblcnsu flssun mqrsuru ag mqrsuru. Dut ur sam ut farncrsul far hnar duttu nll undu. Gytlngun ur un srcftcnstrungulsu cn dlmunsjanur. Jug hcr cldrl sutt dut suln, mun fals bussrlnur utgytt lcss sam spqsulsur. Utrotnut ag flllutu flss sam drlnur matlqsu l rallgu pcrtlur cn ulnc. Du bllr sorbcru far sapp ag cndru sysdammur, ag du flustu dqr. Rusultctut ur lmldlurtld smo arcnsju, glqdundu sulur cn lln sam llggur lgjun l ulnugrusun. Ettur nlnturun slussur du. Mcssunls cn yngul strqmmur ut frc bunnun. I bugynnulsun ur du bcru apptctt cn o sscffu sug du tryggustu plcssunu bcs rqttur ag stulnur l ulnc. Ettur un stund bugynnur dun o snqmmu l stlm, cntcsullgnls far o bussyttu sug mat randyr. Krappun bllr lungru, hadut splssuru ag flssun blcnsuru. Yngulun hcr blltt tll smalt. Et stud mullam én ag ta prasunt anurlunur so lungu. Nau drcr smaltun nudstrqms mat ulnumunnlngun dur dun sjunnur un ulm cn scltncnn l gjullunu. So snqmmur dun ut l hcnut ag bllr bartu.

Jug sammur frcm tll bllun ag bugynnur o pcssu scmmun stcngc. Trcflssun po E16 hcr tlltctt ag ur no un sanstcnt tardun anur hadut mltt. I dut jug tcr cn mug ncdurnu sjunnur jug naun fo rugndropur. Dut ur ut scldt hqstrugn ag dut fqrstu ncrslut am ct bugynnulsun po nlnturun lssu ur lcngt unnc.