Finnes det en snarvei til å bli yngre?

Det finnes amerikanske milliardærer som driver med genterapi og inntar mesteparten av næringen i form av kapsler, i håp om å bli 130 år.
Det finnes longevity-klinikker for velstående over hele den vestlige verden, flere enn 40 bare i Sveits.
Men det finnes også «vanlige» 50-åringer i Norge som måler sin biologiske alder og kjøper kjemiske stoffer på internett, i håp om å holde seg friske og unge.

Det vi har ledd av som mirakelkurer, rykker nærmere oss.

Enkelte forskere tror at vi om få år kan ha godkjente medisiner mot aldring. De mener at vi bør tenke nytt om hva aldring er: Ikke en naturlig prosess som må gå sin gang, men en sykdom, som kan bremses. Ved medisiner som ikke bare hjelper mot konkrete lidelser, men som utsetter selve aldringen i cellene.

Målet er ikke nødvendigvis å leve lengst mulig, men å være vital så lenge man kan. Og hvem er vel ikke interessert i det?
Ikke jogge til man er 110, men orke barnebarn og middagslaging i en alder av 85.
Store gevinster for statskassa kan det også være.
Ikke bare for den. Det er beregnet at anti-aldrings markedet vil vokse til 75 milliarder dollar i 2024.
Det selges mye som ikke virker. Lederen ved et statlig testprogram i USA har nylig kalt de fleste av stoffene som skal bremse aldringen en «hype».
Og den største guruen i faget, Harvard-professor David Sinclair, er anklaget for forskningsfeil og kalt en «snake oil salesman».
Men jakten på ungdomskilden fortsetter.

Her er historien om stoffene som skulle forlenge livene våre – og de som forskerne fortsatt tror på.