6 fascinerende fakta om skogens historie

1.
For 450 millioner år siden var jorden en moseplanet
- Jeg synes det er ganske kult med moser. Nå koketterer jeg kanskje, men jeg trodde at mose var mose – og ante ikke at det var så mange som 1100 arter i landet vårt. Det at mosene er evolusjonære stayere, gir dem også kred. For 450 millioner år siden var jorda en moseplanet. Moseliknende planter, eller såkalte bryofytter, var noen av de første organismene som erobret landjorda.

2.
Sakte har en hær av skog vandret inn fra sør og øst, og grana kom sist
- Det kan kanskje virke som om skogen har stått i landet vårt til evig tid, men nei, for rett etter istiden for 12.000 år siden lå Norge skurt og værbitt igjen. Sakte har en hær av skog vandret inn fra sør og øst, og befolket landet vårt. Først kom bjørkeskogen, mens kanskje det norskeste av det norske, selveste granskogen, etablerte seg sist. Skogdannende gran passerte først svenskegrensa for drøye to tusen år siden. Riktignok kan det ha stått enkelte grantrær her før, men, altså, den skogdannende grana kom seint. For 9000 år var store deler av den i dag treløse Hardangervidda dekket av skog

3.
Trær vokser sakte, men myter om skog tar også hundreår å avlive
- Mange forestillinger har vært knyttet til skogen og dens dyr. Olaus Magnus skrev så sent som i 1555 om varvulver som brøt seg inn i folks kjellere og drakk alt mjødet. Og hvis man tok den ytre kloven på høyre bakfot til elgen og hogg den av med øks etter midten av august, ville det hjelpe mot kramper og fallesyke (epilepsi). Det tok et par hundre år å avlive disse mytene.

4.
En gang bidro den kraftig til den industrielle revolusjonen, nå er den forvist til en liten vekst på skogbunnen
- Verdens eldste tre er en bristlecone furu, kalt Metusalem, som er nesten 5000 år gammel. En tur i skogen er altså en reise bakover vår evolusjonære forhistorie. I våte søkk i skogen kan man for eksempel komme over stri kråkefot. Jeg passerer den med undring og respekt. For over 300 millioner år siden var nemlig kråkefotfamilien svært utbredt og inkluderte svære treslag (lepidodendron og sigillaria) som senere døde ut. Disse treslagene utgjør i dag mye av kullet som den industrielle revolusjon var tuftet på. Og nå, altså, er denne engang så mektige plantefamilien forvist som små uanselige vekster på skogbunnen. (Bartrærne ute i skogen er også primitive planter med et opphav nesten like langt tilbake i tid. Da våre pattedyr-forgjengere var små, museliknende dyr som pilte rundt på skogbunnen, ruvet furu-liknende trær omkring dem.)

5.
Nordmenn er et skogfolk, men importerer blåbær fra Polen, bjørkeved fra Litauen og kantareller fra Sverige
- Hvordan vi bruker skogen har endret seg. Vi snakker om klimaendringer og det å skape et bærekraftig samfunn, likevel importerer vi blåbær fra Polen, bjørkeved fra Litauen, kantareller fra Sverige og foredlet furu fra Finland, istedenfor å hente dette fra våre egne skoger. Selv om skogen brukes til mange formål i dag, var utnyttelsen av den langt mer variert i gamle dager. (Jeg kjenner at jeg blir litt amish når jeg tenker på dette.) Et apropos: I Kina plantes omtrent like mye skog hvert år som det forsvinner tropisk regnskog i Amazonas.

6.
Ulven går og går og går (til den blir skutt et sted)
- Bokprosjektet mitt om skogens historie endte med uforholdsmessig mange turer ut i skogen, mer og mer på utkikk etter ulv. Å nærme seg dette sky og myteomspunne dyret viste seg å være vanskelig. Uansett hva man mener om ulv, er det et fascinerede dyr. Den kan ete nesten ti kilo kjøtt i et måltid. Den kan vandre enorme avstander, for eksempel ble en GPS-merket ulv i Hedmark skutt året etter nord i Finland.