Døden i isen

Har du tenkt over hvor sjelden du finner døde fugler i naturen?
De fleste døde fugler vi ser er slike som har flydd i en glassrute, er påkjørt av en bil eller tatt av husets katt. Tusener på tusener av fugler møter slike skjebner hvert år.
Dessuten blir selvfølgelig mange offer for rovfugler og rovdyr, slik naturens innretning er.
Men de som dør sakte og rolig av sykdom eller høy alder, en helt naturlig og ikke-voldelig død, de ser vi nesten aldri.
Noen gjemmer seg bort og dør i fred, mens de som plutselig ånder ut på åpne steder raskt og effektivt blir fortært av medskapninger som ønsker en matbit.

Jeg har bare funnet intakte, døde fugler ved noen få anledninger.
En gang oppdaget jeg en stokkandhann som lå fredfullt i kanten av et lite vann.
Hodet var vendt nedover, akkurat som om den hadde begått selvmord ved drukning.
Vi var på forvinteren, med den første frostnatten lurende rett om hjørnet, ifølge værmeldingen.
Så jeg lot bare anda ligge der og kom igjen etter en lang og kald natt.
Da var vannet blitt forvandlet til en hard og sprø skorpe som tviholdt på fuglen.
Ovenfra var stokkanda lite spennende bildemessig, men jeg så for meg at det måtte være veldig fint å studere den fra undersiden.
Da var det bare en ting å gjøre; hente en sag og sage ut et isflak med hele anda inni, løfte opp isflaket og ta det på land.
Slik ble det mulig å få bilder av den fredfulle skapningen i sin tornerosesøvn.