Isbilder? Tja, har vi ikke sett det før? Jo, det er sant, det kan fort bli forutsigbart med bilder av isskulpturer og isroser. Men noen ganger må vi bare godta at naturen rett og slett overgår seg selv og lager i stand et orkesterverk i farger og former som ikke kan motstås.
Det må ha vært en fantastisk, hemmelig oppskrift av vanntilførsel og temperaturendringer akkurat rundt frysepunktet som var grunnlaget for den isorgien som utfoldet seg på den lokale innsjøen et par dager før nyttår. Hele isflaten var besatt av former og strukturer, alle med forskjellige teksturer og utseende. Prikken over i-en var vintersolverv-solen som pepret hele isflaten med rødt og gult lys. Det så ut som om hele flaten var av hamret kobber, lik et fat som henger på veggen i gamle hytter.
Forskjellen var bare at fargene vekslet gjennom hele regnbuens spekter ettersom jeg sakte beveget meg over isflaten, flyttet hodet opp og ned og til hver side. Lyset ble kontinuerlig brutt av isen, spaltet i sine enkelte bestanddeler og spredd utover, akkurat som i fysikktimens prisme. I tillegg ble fargene også presset inn i sinnrike former, som om de var støpt inn av en glassblåser.
