Mens «alle» snakker om tropisk regnskog, er det få som vet at skogen her i nord både er verdens største sammenhengende skognatur og jordas største karbonlager i skog.
NRK Ut i naturen viser i kveld dokumentaren «Skogen verden glemte» der du får vite mer om hvordan dette er mulig. Den norske skogen er nemlig en del av hele jordens nordlige skogbelte, som går fra Skandinavia via Russland til Nord-Amerika. Få har kunnskap om dette karbonlageret.
«Å ikke hugge skog er verdens enkleste klimatiltak» sa Jens Stoltenberg og bevilget tre milliarder i året til bevaring av regnskog i sør. Og Erna Solberg har videreført regnskogssatsingen. Men hvorfor gjør ikke regjeringen det samme her hjemme?
Fordi de nordlige skogene er kalde, går nedbrytingen av døde planter og dyr mye langsommere her enn i tropene. Dermed lagres mye karbon i selve jordsmonnet som døde plante- og dyrerester. Fordi det tjukke jordlaget er fullt av næring, vokser skogen naturlig opp igjen etter hogst og andre forstyrrelser. Sånn er det ikke i de fuktige, varme tropeskogene. Der brytes døde planter og dyr raskt ned, karbonet tas raskt opp og lagres i de levende plantene eller returneres til atmosfæren. Derfor er jordsmonnet skrint og skogen kommer vanskelig tilbake om den hogges. Til forskjell fra tropiske skoger som har bestått i millioner av år, er de nordlige skogene vokst fram etter siste istid for 10 000 år siden. På denne relativt korte tiden har skogene våre dannet en robust skognatur med verdens største karbonlager.
På samme måte som at store mengder klimagasser slippes ut av bakken når permafrosten smelter, vil mye av karbonlageret i de nordlige skogene slippes ut ved hogst. Når trærne fjernes, slippes lys og varme inn slik at det døde plantematerialet i bakken brytes ned og karbonet slippes ut i atmosfæren. I tillegg er karbonet fra de felte trærne kun innom papir og trevirke en periode før det slippes ut i atmosfæren. I tillegg til at hogsten stikker hull på selve karbonlageret og lager karbonlekkasje fra skogen i flere tiår etter hogsten, reduseres også karbonfangsten drastisk. Dette fordi de store, gamle trærne erstattes med småtrær, som bruker årevis på å bli store nok til å fange så mye karbon som de gamle trærne gjorde. I motsetning til hva man trodde før mister ikke eldre trær evnen til å binde karbon, men fortsetter karbonfangsten så lenge de lever. Summen av dette er at det tar svært lang tid før en flatehogd skog her i nord klarer å binde og lagre like mye karbon som hogsten slippes ut. Men ordinær skogsdrift er altså ikke klimanøytral eller kan heller ikke regnes som klimatiltak uten videre.
Naturmangfoldet er jordens «immunforsvar og livsforsikring» mot store miljøendringer som nettopp menneskeskapte klimaendringer. Et rikt og robust mangfold av arter og naturtyper gjør at naturen lettere kan tilpasse seg et klima i endring. Norsk institutt for naturforskning har slått fast at norsk natur er i stand til å begrense negative effekter ved klimaendringer. Skogen har, i tillegg til å lagre karbon, evne til å begrense flom og erosjon. Det er altså ingen tvil om at den mangfoldige norske skogen er viktig for klimaet. Både som karbonfanger og karbonlager, som buffer mot villere vær og for at naturen skal tilpasse seg et endret klima.
Selvsagt kan ikke hele den norske skogen vernes, selv om det kanskje ville være best for klimaet. Menneskene trenger papir og tømmerprodukter, må få lov til å bruke av skogens ressurser når vi trenger det. Anbefalingen på skogvern i Norge går ut på å frede ti prosent av skogen som reservat og nasjonalpark og at skogbruket bevarer rundt fem prosent av skogen gjennom miljøsertifiseringen. Dermed er mer enn 80 prosent av skogen fortsatt tilgjengelig for skogbruk. Miljøorganisasjonene i Norge er langt fra motstandere av vanlig skogbruk, så lenge det drives naturvennlig og tar hensyn til utrydningstrua arter og naturtyper. På mange felt jobber miljøorganisasjonene og skognæringen nå mot felles mål; som det fornybare samfunnet og reduserte klimagassutslipp. De siste ti årene har det vært lite konflikt om skogvern, fordi skogeierne frivillig tilbyr skogen sin til staten for vern. Dermed har regjeringen unike muligheter til å øke skogvernet i Norge. Til glede for både naturmangfold, klima og friluftslivsfolket.
Takket være den norske regnskogssatsingen, har Jens Stoltenberg fått jobben som hele verdens klimaminister. Men i all oppmerksomheten om bevaring av tropisk regnskog som klimatiltak er det ingen tvil om at den nordlige skogen har blitt glemt. Klima- og miljøminister Tine Sundtoft vil kunne sette solide spor etter seg i miljøpolitikken, og bli lagt merke til internasjonalt, om hun øker norsk skogvern kraftig og tar initiativ til et flernasjonalt samarbeid om vern av den nordlige skogen som klimatiltak, på samme måte som vern av den tropiske regnskogen.