Harvest Magazine

icon-search
  • Om Harvest
  • Abonnement
  • Harvest som gave
  • Artikkelserier
  • Sommerferie i Norge
  • Harvest anbefaler
  • icon-searchSøk
  • icon-emailNyhetsbrev
  • Logg inn
  • Registrer

Artikkelinformasjon

Du leser: Svaret på gåten: Skogen

Lengde: 6 min
icon-facebook icon-twitter

Harvest forklarer verden

Svaret på gåten: Skogen

icon-facebook icon-twitter
Visste du at skogen utenfor stuedøra er en del av verdens største karbonlager? Sett av syv minutter, og lær noe nytt om noe veldig gammelt.
  • Dato: 14.01.2014
  • Av: Trude Myhre

    Foto: Trude Myhre

  • Estimert lesetid: 6 min

Trude Myhre

Skogen verden glemte

Dokumentar laget av naturfotograf Ulf Myrvold. Den tar for seg de nordlige barskoger og deres evne til å lagre CO2, samtidig som den presenterer arter og det biologiske mangfoldet som finnes i slike skoger. Se NRK Ut i Naturen her.

Gammel skog lagrer mest

Ny forskning viser at den gamle barskogen både har større karbonlager og at skogen tar opp mer karbon over lengre tid enn tidligere antatt. Enkelte representanter for skognæringen mener fortsatt at vern av skog er et negativt klimabidrag. Men internasjonal forskning viser at det er i den eldste skogen, som aldri har vært flatehogd, vi finner det største karbonlageret. Vi vet at det også er i den gamle skogen vi finner flest utrydningstrua arter og størst naturmangfold. Regjeringen kan slå to fluer i ett smekk ved å verne mer skog.

Mens «alle» snakker om tropisk regnskog, er det få som vet at skogen her i nord både er verdens største sammenhengende skognatur og jordas største karbonlager i skog.
NRK Ut i naturen viser i kveld dokumentaren «Skogen verden glemte» der du får vite mer om hvordan dette er mulig. Den norske skogen er nemlig en del av hele jordens nordlige skogbelte, som går fra Skandinavia via Russland til Nord-Amerika. Få har kunnskap om dette karbonlageret.
«Å ikke hugge skog er verdens enkleste klimatiltak» sa Jens Stoltenberg og bevilget tre milliarder i året til bevaring av regnskog i sør. Og Erna Solberg har videreført regnskogssatsingen. Men hvorfor gjør ikke regjeringen det samme her hjemme?

Fordi de nordlige skogene er kalde, går nedbrytingen av døde planter og dyr mye langsommere her enn i tropene. Dermed lagres mye karbon i selve jordsmonnet som døde plante- og dyrerester. Fordi det tjukke jordlaget er fullt av næring, vokser skogen naturlig opp igjen etter hogst og andre forstyrrelser. Sånn er det ikke i de fuktige, varme tropeskogene. Der brytes døde planter og dyr raskt ned, karbonet tas raskt opp og lagres i de levende plantene eller returneres til atmosfæren. Derfor er jordsmonnet skrint og skogen kommer vanskelig tilbake om den hogges. Til forskjell fra tropiske skoger som har bestått i millioner av år, er de nordlige skogene vokst fram etter siste istid for 10 000 år siden. På denne relativt korte tiden har skogene våre dannet en robust skognatur med verdens største karbonlager.

På samme måte som at store mengder klimagasser slippes ut av bakken når permafrosten smelter, vil mye av karbonlageret i de nordlige skogene slippes ut ved hogst. Når trærne fjernes, slippes lys og varme inn slik at det døde plantematerialet i bakken brytes ned og karbonet slippes ut i atmosfæren. I tillegg er karbonet fra de felte trærne kun innom papir og trevirke en periode før det slippes ut i atmosfæren. I tillegg til at hogsten stikker hull på selve karbonlageret og lager karbonlekkasje fra skogen i flere tiår etter hogsten, reduseres også karbonfangsten drastisk. Dette fordi de store, gamle trærne erstattes med småtrær, som bruker årevis på å bli store nok til å fange så mye karbon som de gamle trærne gjorde. I motsetning til hva man trodde før mister ikke eldre trær evnen til å binde karbon, men fortsetter karbonfangsten så lenge de lever. Summen av dette er at det tar svært lang tid før en flatehogd skog her i nord klarer å binde og lagre like mye karbon som hogsten slippes ut. Men ordinær skogsdrift er altså ikke klimanøytral eller kan heller ikke regnes som klimatiltak uten videre.

Skogkur 2020

Trude Myhre har for WWF, Naturvernforbundet og SABIMA laget et forslag til norsk skogvernstrategi, kalt Skogkur 2020. Rapporten viser hvordan regjeringen kan oppfylle internasjonale forpliktelser på skogvern og sikre naturmangfoldet i skog innen 2020. Rapporten inneholder også en oversikt over de 50 mest unike skogene i landet og et kapittel om skog og klima. Skogkur 2020 ble referert til i den norske utredningen om verdien av natur; Naturens goder - verdien av økosystemtjenester.

Pøbelgran

Gran som er plantet utenfor sitt naturlige utbredelsesområde i Norge. Altså både utenlandsk gran, som den nordamerikanske sitkagrana, og norsk gran plantet på Vestlandet og nord for Saltfjellet. Klimameldingen trakk frem planting av skog på "nytt areal" som et mulig klimatiltak i Norge. Klima- og miljøminister Tine Sundtoft skal nå vurdere dette, men har sagt at hun ikke ønsker massiv utplanting av pøbelgrana sitkagran. Les mer på WWFs side om pøbelgran.

Naturmangfoldet er jordens «immunforsvar og livsforsikring» mot store miljøendringer som nettopp menneskeskapte klimaendringer. Et rikt og robust mangfold av arter og naturtyper gjør at naturen lettere kan tilpasse seg et klima i endring. Norsk institutt for naturforskning har slått fast at norsk natur er i stand til å begrense negative effekter ved klimaendringer. Skogen har, i tillegg til å lagre karbon, evne til å begrense flom og erosjon. Det er altså ingen tvil om at den mangfoldige norske skogen er viktig for klimaet. Både som karbonfanger og karbonlager, som buffer mot villere vær og for at naturen skal tilpasse seg et endret klima.

Selvsagt kan ikke hele den norske skogen vernes, selv om det kanskje ville være best for klimaet. Menneskene trenger papir og tømmerprodukter, må få lov til å bruke av skogens ressurser når vi trenger det. Anbefalingen på skogvern i Norge går ut på å frede ti prosent av skogen som reservat og nasjonalpark og at skogbruket bevarer rundt fem prosent av skogen gjennom miljøsertifiseringen. Dermed er mer enn 80 prosent av skogen fortsatt tilgjengelig for skogbruk. Miljøorganisasjonene i Norge er langt fra motstandere av vanlig skogbruk, så lenge det drives naturvennlig og tar hensyn til utrydningstrua arter og naturtyper. På mange felt jobber miljøorganisasjonene og skognæringen nå mot felles mål; som det fornybare samfunnet og reduserte klimagassutslipp. De siste ti årene har det vært lite konflikt om skogvern, fordi skogeierne frivillig tilbyr skogen sin til staten for vern. Dermed har regjeringen unike muligheter til å øke skogvernet i Norge. Til glede for både naturmangfold, klima og friluftslivsfolket.

Takket være den norske regnskogssatsingen, har Jens Stoltenberg fått jobben som hele verdens klimaminister. Men i all oppmerksomheten om bevaring av tropisk regnskog som klimatiltak er det ingen tvil om at den nordlige skogen har blitt glemt. Klima- og miljøminister Tine Sundtoft vil kunne sette solide spor etter seg i miljøpolitikken, og bli lagt merke til internasjonalt, om hun øker norsk skogvern kraftig og tar initiativ til et flernasjonalt samarbeid om vern av den nordlige skogen som klimatiltak, på samme måte som vern av den tropiske regnskogen.

Mest leste saker

  • Hvorfor jeg vil bo i et kaldt hus på landet

    Jeg er en ung kvinne og kulturarbeider. Jeg liker høyhælte sko og neglelakk. Og jeg liker å bo uten bil på landet.

  • Korteste vei til langt vekk: Drinks!

    Følelsen av å være et annet sted, uten å forlate hjemmet.

  • Det perfekte pust

    Det mest tilgjengelige verktøyet for å takle uro, stress, angst og depresjon er gratis, mystisk og en glemt kunst.

  • Kunsten å finne bra og billig mat

    Vi må slutte å skylde på høye priser eller at bra mat er vanskelig å skaffe, skriver forfatter og matblogger Gry Hammer.

Hold deg oppdatert på Harvest

Følg oss på:

Harvest i sosiale media

  • Facebook
  • Instagram

© 2016 Harvest Publishing

Navigasjon

  • Abonnement
  • Serier
  • Søk
Utviklet av: Værsågod