DEBATT

Er vi alle infertile i 2045?

- De fleste tror at å få barn og etablere en familie skal gå problemfritt. Men nå må vi rope varsku. Stadig flere har problemer med fertiliteten, uavhengig av alder og kjønn.

Denne kronikken er skrevet av leder ved Frøyaklinikken, Anette Heggemsnes, med støtte av Camilla Keim. De har mottatt midler fra NFFO til bok om fertilitet.
Les også professor Shanna Swans varsko om fertilitet i krise.

*
Jeg ser det hver dag ved fertilitetsklinikken som jeg leder. Og det gir meg dyp uro. Pasientene mine er klart yngre enn de var før. Flere må få hjelp til å få barn, og fertiliteten og fødselstallene synker med bekymringsverdig fart. Vår fertilitet, og vår evne til å etablere familie, er helt tydelig på vei i feil retning. Er dette kun en aldersrelatert problematikk? Nei! Synkende fertilitet og fødselstall handler ikke kun om at vi velger å få barn sent i livet, eller at etablering av familie går på bekostning av økonomi og karriere. Slik jeg ser det, er det andre årsaker som påvirker vår fertilitet.

Av pasientene som kommer til meg, ser jeg flere unge kvinner med lave eggreserver (AMH) og høye nivåer av FSH (follikkelstimulerende hormon). Noen av dem har kommet for tidlig i overgangsalderen. Mange kommer også med endometriose og polycystiske ovarier (PCO/S). Unge menn kommer nå til oss med sædkvalitet som er for dårlig til å befrukte en partner. I tillegg opplever disse unge mennene at de har mindre sexlyst og mindre energi enn tidligere. Vi har flere kvinner som klager på at mennene deres ikke har lyst på, eller orker, sex på kvelden. Dette er en situasjon jeg ikke så for 20 år siden. Denne nye, faretruende trenden bekreftes av en studie som slår fast at menns sædkvalitet er halvert de siste 40 årene. Forskeren bak studien, Shanna Swan, mener at om denne trenden fortsetter, så kan assistert befruktning være normen for oss alle – allerede i 2045. Og prosessen med å bli gravid på en fertilitetsklinikk er heller ikke så enkel for de fleste av oss. I tillegg medfører dette både høye utgifter, belastning på kroppen og generelt stress. Vi kan stille oss spørsmålet om det å få barn vil være en klasseskille-terskel i samfunnet i 2045; de som har råd og mulighet til å prioritere å få barn, og de som ikke har det.

Det er ikke bare fertiliteten som er i krise. Også evnen til å bære frem et barn er satt på prøve. En svensk studie fant at i løpet av 10 år har antall spontanaborter økt med 50% i Sverige. Det ble spekulert i om kvinnens alder spiller en rolle, og at de som mister, er eldre. Men studien fant ingen sammenheng mellom spontanaborter og kvinnens alder. Dette stemmer med det vi ser på vår klinikk. Unge kvinner mister også. Denne utviklingen er både trist og skremmende.

Mange faktorer spiller en rolle i nedgangen i fertilitet og økningen i spontanaborter. Men det vi nå vet mer om, er at kjemikalier og miljøgifter har en viktig rolle i den negative utviklingen.

Miljøgifter og cocktaileffekten

Med miljøgifter mener vi stoffer vi omgir oss med, og får i oss i det daglige, gjennom blant annet maten vi spiser, vannet vi drikker, klærne vi bruker, hudprodukter vi smører på kroppen, og legemidler vi tar mot ulike plager.

Hver for seg er de nok ikke så skadelige, men cocktaileffekten er verre. Totaleffekten av giftstoffene, cocktail-effekten ved at man får i seg en miks av mye, kan da bli større enn summen av hvert av disse stoffene. Økningen i kjemikalier vi får i oss hver dag, er eksplosiv, og denne utviklingen ikke er bra for vår kropps sårbare økosystem og vår generelle helse.

Sprøytemidler

En av verstingene er sprøytemidler som vi får i oss via matvarer. Flere studier viser at bønder som jobber med sprøytemidler, har nedsatt sædkvalitet. Selv okser som spiser gress som er sprøytet, har dårligere sæd enn oksene som fôres med økologisk fôr. En studie så på kostholdet til menn som var under behandling på fertilitetsklinikker. Menn som spiste økologisk, hadde bedre sædkvalitet enn menn som spiste grønnsaker og frukt dyrket på konvensjonell måte – altså ved bruk av sprøytemidler.

Ugressmiddelet Roundup brukes ikke bare i landbruket, men også i våre hager. Australske forskere har funnet ut at, selv ved lave konsentrasjoner, kan dette middelet forstyrre produksjonen av hormonet progesteron. Progesteron opprettholder menstruasjonssyklusen og er nødvendig for ikke å miste babyen i magen. Roundup kan også gi nedsatt sædkvalitet. I Norge bruker man ca. 310 tonn årlig med dette ugressmiddelet. Det globale industriselskapet Bayer måtte i 2020 betale ut erstatninger i USA på 10.9 milliarder dollar, etter juridiske krav fra over 125.000 krefttilfeller, knyttet til ugressmiddelet Roundup.

I Norge ble det gjort en studie på gravide som viste at kvinner som spiste økologisk, fikk guttebabyer med mindre misdannelser på penis og urinrør. Danske forskere har sett en kobling mellom miljøgifter og misdannelser på babyer, spesielt på guttebabyer.

En undersøkelse av kvinner under IVF-behandling viste at de kvinnene som fikk i seg mest plantevernmidler fra grønnsaker og frukt, hadde mindre sjanse for å bli gravide, og hadde lettere for å miste, enn kvinner som fikk i seg mindre plantevernmidler. Derfor – hvis du har barneønske så er vår oppfordring til deg å sikre et kosthold med fokus på økologisk mat, og ikke å eksponere deg for ugress- og insektmidler.

Solkrem

Danske forskere har forsket på effekter av produkter som solkrem. Smører du solkrem på kroppen, kan det føre til svekket sædkvalitet hos menn. Per i dag er det ikke gjort egne studier på kvinner.

Derimot er det gjort en studie som viser at kvinner med mindre miljøgifter i kroppen, har flere egg (høyere AMH) og blir lettere gravide, enn kvinner med høyere konsentrasjon av miljøgifter i seg. I denne studien så man etter stoffet bisfenol A, som er et plastlignede stoff (termoplast).

Det er viktig å huske at vi får D-vitamin fra solen, derfor anbefales det å bruke noe tid i solen uten solkrem også. D-vitamin er viktig for testosterondannelsen hos menn, samt eggløsningen hos kvinner. Et balansert forhold til soleksponering er bra for kroppen.

P-piller

P-piller kan føre til lave AMH-verdier også etter at kvinnen har sluttet å ta pillen, og dermed lavere egg-reserver (AMH verdi). Dette reduserer sjansene for graviditet. Denne verdien kan ta seg opp igjen etter noen måneder etter at man slutter å ta p-piller. I noen tilfeller ser vi at kvinnen får normale hormonnivåer etter en stund, men at menstruasjon og eggløsning ikke naturlig kommer tilbake. I tillegg kan p-piller føre til andre negative konsekvenser som mindre sexlyst og nedstemthet hos kvinnen.

Legemidler

Antidepressiva er også et legemiddel man lenge har visst at kan føre til nedsatt sædkvalitet. Flere studier viser dette. Antidepressiva minsker både antall sædceller og reduserer bevegeligheten deres. Det øker også hyppigheten av skader på sædcellene. Andre bivirkninger er mindre sexlyst, impotens, tørrhet i skjeden, og økt vekt som igjen reduserer fertiliteten.

Bruk av smertestillende kan også være uheldig for fertiliteten. Både Ibux og paracetamol har vist seg å svekke både egg- og sædkvaliteten. Ibux-varianter kan også føre til manglede eggløsning når kvinnen tar det som smertestillende under menstruasjon.

Bruk av paracetamol og ibuprofen (IBUX) under svangerskapet ser også ut til å ramme fertiliteten hos barn av begge kjønn. Det kan hemme testosteronnivået hos guttefostre slik at kjønnsorganene ikke blir tilstrekkelig utviklet. Dette kan bidra til å forklare det økende antallet misdannelser vi ser på kjønnsorganene hos gutter. For jentefostre kan smertestillende føre til dårligere eggreserver. Dette bør studeres når en skal vurdere årsakene til økning i lave AMH-verdier.

Etter at smertestillende medikamenter ble tilgjengelig i matbutikkene i 2003, økte salget betydelig, spesielt hos ungdom. En undersøkelse ved Universitetet i Oslo fra 2007 viste at 50 prosent av guttene og 71 prosent av jentene hadde brukt reseptfrie smertestillende medikamenter den siste måneden. Over en fjerdedel av ungdommene brukte det daglig til ukentlig. At disse medikamentene selges i dagligvarebutikker, sender signaler om at de er helt ufarlige, og terskelen for å ta disse ved mindre plager eller smerter blir lavere.

Hva kan vi gjøre?

Forskningen er tydelig, så det er bemerkelsesverdig at ikke myndighetene og embedsverket reagerer sterkere. Men vi – som forbrukere – både kan og må gjøre noe. Vi har stor makt til å påvirke til endring. Vi må bli mer bevisst maten vi spiser, og vaskemidlene vi bruker. Vi må redusere bruken av legemidler om vi har mulighet til det. Vi bør spise mer økologisk mat der dette er mulig. Sædkvaliteten kan bedre seg etter bare noen uker med sunnere kosthold, selv om det tar 72 dager å lage nye sædceller. Derfor oppfordrer vi alle til å begynne å handle - da dette på sikt kan bedre, ikke bare fertiliteten, men også bedre det sårbare økosystemet på jordkloden.

La derfor 2021 bli året for å ta helsefremmende og sunne valg - til det beste for fertiliteten og kloden vår.

Tips for å bedre fertiliteten:

  • Spis økologisk, og drikk gjerne økologisk (økologisk og biodynamisk vin)
  • Vask huset med vaskemidler fra helsekosten eller lag det selv
  • Vær bevisst klær du kjøper – at de er frie for miljøgifter
  • Ikke ta smertestillende, eller forsøk å redusere din bruk av smertestillende. (Om du sliter med smerter, oppsøk behandling som kan lette på den)
  • Ha sex, gjerne to til tre ganger i uken.
  • Skal du pusse opp hjemme, vær bevisst at du bruker sunne materialer, rensemidler og maling
  • Ta det mer med ro, nyt livet når du kan - stress påvirker hormonene negativt
  • Tren gjerne to til tre ganger i uken, eller kom deg ut i naturen
  • Sov godt, og lenge nok

Referanser:

- Solkrem kan skade sædkvaliteten: https://www.tv2.no/a/8229561/
- P-pille brukerne har lavere AMH: https://academic.oup.com/humrep/article/30/10/2364/676365
- Stor økning i antidepressiva blant unge jenter: https://nhi.no/psykisk-helse/psykiske-lidelser/stor-okning-i-bruk-av-antidepressiva-blant-unge-jenter/
- Folkehelseinstituttet, Folkehelseinstituttet er bekymret for cocktail-effekten (nettavisen.no)
- In utero exposure to acetaminophen and ibuprofen leads to intergenerational accelerated reproductive aging in female mice
- https://www.nature.com/articles/s42003-019-0552-x
- https://ing.dk/artikel/okologer-har-bedre-saedkvalitet-14909
- https://academic.oup.com/humrep/article/30/6/1342/616110
- https://www.globalresearch.ca/monsanto-roundup-harms-human-endocrine-system-at-levels-allowed-in-drinking-water-study-shows/5441051
- https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/29084307/
- https://ehp.niehs.nih.gov/doi/10.1289/ehp.1409518
- https://forskning.no/sex/saedcellene-fikk-fart-pa-seg-da-menn-endret-kosten/1615929
- https://www.nature.com/articles/s41598-020-67538-w
- https://forskning.no/miljovern-fisk-fiskehelse/hormontilskudd-gir-kjonnsforvirret-fisk/1065563
- https://forskning.no/samfunnsmedisin-forebyggende-helse-forurensning/farlig-kjemikalie-i-kvitteringer/813390
- Bayer: https://www.bbc.com/news/business-53174513
- Miljøgifter i klær: https://www.cottonchild.no/skadelige-kjemikalier-i-klaer.htm