Gir kvaliteten på norsk vann grunn til helsebekymring?

Norge har god tilgang på drikkevann. Likevel skiller vannforsyningen i landet vårt seg fra andre europeiske land fordi størstedelen av drikkevannet kommer fra overflatevann. Det innebærer at vannkilden kan være utsatt for forurensning, og det gir drikkevann med lav pH og lave konsentrasjoner av metaller som kalsium og magnesium. Lekkasjer i ledningsnettet kan skape problemer med innsug av mikroorganismer. Er drikkevannet i Norge godt nok?

Drikkevannskilder og vannbehandling

Norge har svært mange vannforsyningsanlegg – over 7400 – og i tillegg mange enkeltvannanlegg som forsyner eget hushold. Mange av de små vannforsyningsanleggene benytter grunnvann, men vannverkene som benytter overflatevann forsyner 90 prosent av befolkningen. Det er viktig at råvannskildene er godt beskyttet mot mikrobiell og kjemisk forurensing og har tilstrekkelig kapasitet – noe som gir bedre sikkerhet enn å måtte fjerne eller uskadeliggjøre forurensningen når vannet behandles.

Norge har mye nedbør og lav befolkningstetthet, og vi har svært gunstig vannforsyningssituasjon i et internasjonalt perspektiv. Vannkvaliteten i norske råvannskilder er generelt god og de fleste vannverk har etterhvert fått tilfredsstillende renseanlegg.

Overflatevann inneholder naturlig organisk materiale/humus, og de siste tiårene har det vært en betydelig økning av dette i mange kilder. Flere vannverk har innført rensetrinn for organisk materiale, noe som også kan bidra til hygienisk trygghet i vannforsyningen. De fleste vannforsyningssystemer benytter nå UV-bestråling som desinfeksjonsprosess. Noen benytter UV og klor, og noen ozon og UV. Bare et mindretall av norske vannverk har i dag rensetrinn for å fjerne kjemisk forurensning. Fordi norsk overflatevann ofte er surt og kalkfattig, har mange vannverk inkludert korrosjonskontroll i vannbehandlingen for å bedre vannets bruksmessige egenskaper og forlenge ledningsnettets levetid.

(artikkelen fortsetter)