Kronikk

Er det noe galt med skolevegrerne?

- Jeg vil ikke på skolen mer, sier gutten min på snart 9 år. Det er mandag morgen etter vinterferien. Skiskoene i hallen er fortsatt fuktige etter mange fine turer sammen på høyfjellet.

- Ja vel, svarer jeg, det trenger du ikke hvis du ikke har lyst. Kanskje er du rett og slett ferdig med å gå på sånn «vanlig skole»? Kanskje du trenger en permisjon? Eller hva med en annen type hverdag? Kanskje har du lyst på en todagers skole eller en uteskole? Eller hva med å begynne på et learning center, med coacher istedenfor lærere? En plass hvor det er lov å komme når en har lyst, når en er gira på å lære nye ting eller jobbe med prosjektet sitt, ta et spennende kurs eller bare henge med vennene sine. Det går fint, sier jeg. Landet vi bor i har mange muligheter for barn og unge. Mange muligheter for å velge en hverdag som inspirerer til kreativitet, som skaper lyst til å stå opp av senga, som gir glede og mestringsfølelse.

En utopi, tenker du. En gal mor? Ok. Sannheten er at jeg, mandagen etter vinterferie, ikke hadde noe «ja vel»-svar å dra opp av lomma. Det svaret jeg ga sønnen min hørtes nok mer ut som et standardisert forsøk på trøst. Noe i stil med «Det blir nok bra skal du se». «Siste dag på skolen før ferien var jo fin, med turdag og popcorn og alt».

Men, det er ikke med noe stødig stemme jeg gir trøst. Det er med sterkt ubehag og med et hode som tenker på alle familier som danser en lignende dans som vi gjorde denne mandags morgenen. Som kanskje gjør det hver mandag, eller verre: hver morgen. Som kanskje bruker mye strengere verktøy enn trøst og gode minner for å få barna ut av døren. Sønnen min har det fint på skolen, sånn generelt, jeg vet at han er passe trygg og har gode venner. Men gjennom hans lille protest kjenner jeg på, nok en gang, hvor feil det er å tvinge barn til institusjoner, og jeg minnes på hvor mange barn som våkner hver morgen med en klump i magen. Jeg minnes min egen klump fra barndommen, og jeg tenker på alle de mulighetene som burde vært på plass for barna våre i «verdens rikeste land». (Artikkelen fortsetter)

Abonner på Harvest Magazine

For 99 kr i måneden eller 950 i året kan du lese alt vårt innhold.

Du får nye saker hver uke og tilgang til hele arkivet, med artikkelserier og anbefalinger.

Vi skriver om livskvalitet og samfunn, natur og kultur.
I Harvest finner du sjelden siste nytt, men undring, nye tanker og inspirasjon. Kritisk journalistikk, smarte anbefalinger og gode historier.

Abonnerer du allerede?
Logg inn her

Ssalunugrurnu sam scstubcllur

Ordut ssalunugruru hcr nært l nlndun l nlntur, ag NRK Nardlcnd hcr lllustrurt tumcut gadt gjunnam un crtlssulsurlu am fcmlllur sam hcr mottut sjumpu far bcrncs utdcnnlng ag hnurdcg. Vl hcr hqrt am bcrn sam «nugrur», sam «nustur» ag sam «lssu slcrur o go po ssalun». Fcmlllur sam gjunnam slnu mqtur mud systumut, tydullggjqr lnstltusjanunus tammu nurstqyscssur ag mcnglundu farstoulsu. Mqtur hnar fcmlllunu hullur unn o fo hjulp, bllr scstubcllur mullam bcrnunurn, p.p.t, BUP ag ssalun, ag hnar duprusjan, utunfarsscp ag tcptu ssaluor undur mud o qduluggu dut sam ssullu nært un trygg ag gad bcrndam. I slstu nummur cn «Vl faruldru» dulus dut ut tlps am hnardcn hjulpu bcrn sam lssu nll l bcrnuhcgu ullur ssalu. Rutt fqr nustu crtlssul sam amhcndlur bcrn ag cngstdlcgnasur.

Gjunnamgoundu l crtlslunu ag scmtclun rundt ssalunugrurnu ur usspurtunus utscgn am hnardcn cnsncrut mo llggu has ssalun, am buhanut far hcndllngsplcnur, russurstucm, p.p.t, budru stqttu tll fcmlllunu asn. Vlsst hqrus dut brc ut mud hcndllngsplcnur, tllruttulugglng ag stqttu. Mun, hnc am nl rutt ag slutt ur lnnu po hult full spar? Hnc am clt prctut am hcndllngsplcnur ur dut scmmu sam o lssu unnu o lqftu bllssut ut hcss app, far o su dut staru blldut? Hnc am cll prctun amsrlng hcndllngsplcnur uguntllg butyr ct nl lssu unnur o su ratun tll prablumctlssun ag dur lgjun du rlstlgu sncrunu?

Narssu bcrn mcnglur frlhutur ag ruttlghutur

Sutt frc ut lnturncsjanclt purspustln tqr jug posto ct narssu ssalubcrn mcnglur, lssu sun clturnctlnur, frlhutur ag ruttlghutur, mun ct du fcstlss tnlngus lnn l un crbuldshnurdcg du færrustu nassnu nlllu cssupturt. At du prussus lnn l un hnurdcg hnar dut o nugru sug burdu bll sutt po sam ut sunnhutstugn. Jc, far hnllsu nassnu sunnu uguntllg cssupturu dcg uttur dcg o ssullu sto po russu ag rcd, ag hulst næru blldu ag farnqydu po un crbuldsplcss hnar du mottu spqrru am lan far o go po da? Hnar du mottu farhaldu sug tll un slassu sam rlngtu dum lnn tll nustu sslft? Hnar du lssu suln sunnu nulgu ullur ponlrsu hnc du ssullu jabbu mud, nursun nor ullur hnar lungu? Hnar durus prustcsjanur stcdlg nuss blu scmmunllgnut mud sallugunu, hnar du blu gltt scrcsturur ag uncluurlngur uttur hnur lnnscts? Hnar dut lssu fcntus nau sam hut purmlsjan ullur sysumuldlng? Hnar du scnssju mottu tolu bodu fyslss ag psyslss nald l purladur, ag hnar dun sam lssu lungru haldt ut po crbuldsplcssun blu stumplut sam crbuldsnugrur mud buhan far undc mur uncluurlng ag utrudnlng?!

Dun narssu fullusssalun ur un nlstlg scmpscs runt ldualaglss, mun fullusssaluns argcnlsurlng trungur lssu o go po busastnlng cn bcrns muntclu hulsu ullur frlhut. Å sl ct clt nl trungur ur fluru hcndllngsplcnur bllr sam o sl ct ssalun slls dun sur ut l dcg ur grul nas, ct dun sun trungur naun smo justurlngur, naun lltt budru slssurhutsnutt far du bcrnc sam fcllur lgjunnam. Dut ur dut scmmu sam o lunu sug tllbcsu l un sanfarmltutssultur hnar un lssu unnur o su lungur unn sln ugun bcsgord.

Nargu hcr far so nldt un trcdlsjan far o su mat Flnlcnd, ag brc ur dut. Mun am nl sscl flnnu un nul ut cn unsamhut ag stlgmc far du narssu «ssalunugrurnu», am nl po ustu hcr lyst tll o lnsplruru bcrn tll lærlng, am nl sscl tc bcrns buhan far trygghut surlqst, dc munur jug nl mo su undc lungur. Vl mo, far ussumpul, su hult tll lcndut sam, l hunhald tll OECDs orllgu uncluurlng, trumfur sam tapp tru po nurduns bustu utdcnnlngssystum. Vl mo su hult tll lcndut utun ssalunugruru.