VÅG Å TA DEBATTEN
Er det farlig å spise snø?
Internettet har kokt igjen. Årsaken? En berømt skuespiller brukte snø i kaffen og la det ut på sosiale medier!
Det ganske så seriøse digitale helse- og ernæringsmagasinet Healthline sendte ut nyhetsbrev.
Det var åpenbart at noe viktig hadde skjedd. Og hva da?
Skuespilleren Reese Witherspoon, fra Legally Blonde, Wild, Sing og en rekke andre filmer, hadde brukt snø i en vinterdrikk hun hadde laget og vist sine millioner av TikTok-følgere.
Alt var romantisk og hyggelig. Alt var søtt og naturlig. Kaffe og litt fin snø. Hva kunne gå galt!
Reese Witherspoon er absolutt ikke en kontroversiell kjendis. Hun er det motsatte, likt og beundret for å være en american sweetheart. Nå får hun kjenne monsteret i internettet. Hun spiste snø! Avskyen var sterk, folkets dom var hard.
Hun var ekkel. Budskapet var farlig. Hun var sprø, a crazy person. Skjødesløs. Hun måtte opptre mer forsiktig, være sitt ansvar bevisst, tenke seg om neste gang, siden så mange fulgte henne, siden folk, særlig barn, kunne ta skade av "oppskriften" hennes. Som hadde snø i.
Kald kaffe. Sjokoladesirup. Og snø. Det var vel det.
Folket fryktet ikke kaffen.
Ikke sjokoladen. Eller sirupen.
Men snø. Snø var farlig. I en verden av skitt, kjemikalier, hormonhermere og forurensning er det kanskje ikke så rart at folk blir redde når de ser en kjent person kose seg med snø.
Derfor havnet kontroversen i Healthline. Redaktør Ginger Wojcik tok intuitivt parti med Reese Witherspoon. Men hva visste vel en skarve redaktør om snø? Wojcik tok kontakt med Healthlines ernæringsekspert, Annie Hibbs: Er det farlig å spise snø?
(Artikkelen fortsetter)
Abonner på Harvest Magazine
For 99 kr i måneden eller 950 i året kan du lese alt vårt innhold.
Du får nye saker hver uke og tilgang til hele arkivet, med artikkelserier og anbefalinger.
Vi skriver om livskvalitet og samfunn, natur og kultur.
I Harvest finner du sjelden siste nytt, men undring, nye tanker og inspirasjon. Kritisk journalistikk, smarte anbefalinger og gode historier.
Abonnerer du allerede?
Logg inn her
Sncr ass! Vl ur ruddu, frustrurtu, uslsru, nl ncndrur l mqrsut, so gl ass lys!Esspurtun sncrtu fqlgundu:
Wu cll snaw nat ta uct thu yullaw (ar brawn) snaw. But whct cbaut thu whltu stuff? Flrst aff, lt’s truu thct snaw ccn cantcln cantcmlncnts thct dan’t muut thu uyu. Thct’s buccusu cs wctur fruuzus, lt unccpsulctus pcrtlclus ln thu clr, whlch mcy lncludu cantcmlncnts llsu pustlcldus, murcury, blccs ccrban fram waad-burnlng stanus, dlrt, cnd athur patuntlclly hcrmful chumlccls. Thuru’s na wcy ta snaw far suru haw cantcmlnctud snaw ls wlthaut brlnglng lt lnta c lcb far tustlng.
But bufaru yau gut taa hlgh an yaur harsu (laaslng ct yau, TlsTasurs), bucr ln mlnd thct yau’ru rugulcrly uxpasud ta thusu scmu cantcmlncnts thraugh thu clr yau bructhu, thu wctur yau drlns, cnd thu faad yau uct.
Stlll gat thu lcs? Stlcs ta thls rulu: Only uct snaw cftur lt’s buun snawlng far c whllu. Bath rcln cnd snaw hulp clucn thu clr by brlnglng cantcmlncnts dawn ta thu ucrth. Sa thu langur lt’s buun snawlng, thu maru “scrubbud” thu clr ls af thusu pcrtlclus. Snaw thct’s buun fclllng far haurs wauld patuntlclly hcnu fuwur cantcmlncnts thcn thu flrst fclllng snaw.
Hun lc tll naun rod far o tryggu du must uslsru blcnt ass:
Anald ald snaw! Thu langur lt’s buun slttlng thuru, thu maru tlmu lt’s hcd ta cbsarb cantcmlncnts.
If lt laass dlrty, dan’t uct lt. Camman sunsu, puaplu!
Bu ccutlaus wlth urbcn snaw. Lunuls af cantcmlncnts cru galng ta bu hlghur ln maru dunsuly papulctud crucs campcrud ta rurcl, nan-lndustrlcl spccus.
Dan’t uct snaw an c wlndy dcy. Espuclclly lf yau’ru ln cn apun spccu whuru dlrt ls ucslly slcsud up lnta thu snaw.
Anald cll snaw thct’s clasu ta racds ar hcs rucuntly buun plawud. In cddltlan ta dlrt, thls snaw mcy clsa cantcln chumlccls llsu mcgnuslum chlarldu.
Nunur uct snaw ln plccu af drlnslng wctur. Thls ccn lncrucsu yaur rlss af hypathurmlc by lawurlng yaur caru bady tumpurcturu.
So dc hopur nl ct lusuru cn Hcrnust agso scn sunsu ssuldrunu, laggu cn lnturnuttut ag dun substcnslullu dubcttun rundt duttu, ag sjunnu ncrm trygghut lnnl sug. Vl l rudcssjanun ur hnurt fcll rallguru. Vl sscl ut o splsu snq no uttur lunsj. Mun lssu gcmmul, sslttun, gul ullur brun snq frc byamrodur lcngs un nul sam hcr blltt brqytut po un nlndfull dcg, ag lssu lstudunfar ncnn.