Klima
Kampen mot evig ensomhet
Romfarten var kanskje historiens største skuffelse. Den ga oss ikke nye bekjentskaper. Men den skapte en ny bevissthet om hvor skjør kloden er.
– Den ti tusen år lange kampen mot villmarken er over.
1. Om Al Gores kontorbilde
Den 6. desember 1972, ett minutt på elleve norsk tid, knipset Jack Schmitt et bilde som skulle forandre menneskehetens forståelse av oss selv. Han var på det som skulle bli den siste bemannede turen til månen, og fiklet med innstillingene på hasselblad-kameraet sitt for å sikre at de fikk gode bilder av jorden de hadde reist fra. Så langt unna kloden kunne de endelig få hele planeten inn i søkeren.
«Jeg vet at vi ikke er de første til å oppdage dette, men vi vil gjerne bekrefte, fra mannskapet fra USA, at jorden er rund», sa crewet spøkefullt. Jorda var lyst fullstendig opp. Den blå planeten ble fanget på film i helfigur.
Det var ikke det første bildet av jorden tatt fra universet, men et av de første som etset seg inn i vår kollektive bevissthet. Bildet ble et symbol på hvor sårbar og isolert kloden vår er, og hvor ubetydelige alle grensene våre her nede er, stilt opp mot universets uendelige likegyldighet. Det satte i gang fantasien til mange, inkludert nobelprisvinner Al Gore, som lot bildet henge i kontoret på det hvite hus i alle sine åtte år som visepresident. Han husker ennå følelsen som grep ham da han så bildet for første gang.
«Vi lever alle på den samme planeten, vi står overfor de samme farene og mulighetene, og vi deler det samme ansvaret for å peile kursen mot framtiden». Den følelsen satt i ham resten av livet.
Men det var jo ikke bare oss selv vi skulle ta bilde av der oppe? Helt siden de første romreisene, har populærkulturen vært fylt av fantastiske tanker om hva vi kunne finne der ute. Vi mennesker, som hadde vandret med stammene våre på jakt etter byttedyr. Vi som hadde reist ut i villmarka og rydda nytt åkerland. Vi som dro på sjøen. Vi som oppdaget nye kontinenter. Vi som alltid var på vei videre. Vi var ferdige med Tellus. De siste eventyrene, de hvite flekkene på kartet, var bare kuriositeter.
Så snart romfart ble en mulighet, produserte vi utallige fantasier om en ny villmark der ute i verdensrommet.
2. Om en ny villmark
Allerede tidlig på 1900-tallet begynte det å bremse opp. Den amerikanske historikeren Frederick Jackson Turner skrev om hva som hadde vært det viktigste i amerikansk, og kanskje vestens historie: the frontier. Ordet er vanskelig å oversette, men beskriver «Ytterkanten av bølgen, møteplassen mellom barbari og sivilisasjon”. Et sted der historiens utvikling alltid foregår. Som Turner skriver:
«Hver frontier tilbyr et nytt mulighetsrom, en fluktvei fra fortidens lenker. Friskhet og selvtillit og fordømmelse av det gamle samfunnet, utålmodighet overfor dets innskrenkninger og ideer, likegyldighet overfor dets formaninger, har fulgt sivilisasjonens yttergrense.
Det Middelhavet var for grekerne, som brøt vanens bånd, og tilbød nye erfaringer, som påkalte nye institusjoner og aktiviteter. Alt dette, og enda mer, har den kontinuerlig forsvinnende frontier vært for USA direkte, og indirekte for de andre Europeiske landene. Og nå, fire århundrer etter oppdagelsen av Amerika, på slutten av hundre års liv med en grunnlov, er the frontier borte. Og med det er den første perioden i USAs historie over.»
Lengselen etter en ny randsone, en ny frontier var enorm. Så snart romfart ble en mulighet, produserte vi utallige fantasier om en ny villmark der ute i verdensrommet. Det fantes hele nye verdener med romvesener, laserpistoler, helter og skurker. Cowboyene i sivilisasjonens ytterkant, i kamp mot «ville» indianere, ble byttet ut med cowboyer i verdensrommet. «Space western» har blitt en etablert sjanger i Hollywood. Romalderens cowboyer var Han Solo og Boba fett. Den femte Star Trek-filmen fikk navnet «The Final frontier». Romvesener kunne få rollen som indianere, som de blå Na’vi-er i pakt med naturen i kamp med grådige kolonister fra Tellus i Avatar. Det ville verdensrommet tok over for det ville vesten.
Alle randsoner på jorden var utforsket. Indianere og urfolk var overlatt til reservater eller uinteressante kroker av jungelen. Det ville verdensrommet skulle bli det neste store kapitlet i vestens historie. Så vi dro ut. Vi dro til månen, vi kartla naboplanetene. Vi pekte radiosenderne våre mot de fjerneste stjernene.
Vi fant nye stjerner, eksploderende stjerner, døde stjerner, svarte hull, millioner av galakser milliarder av mil borte. Døde planeter, og planeter som kanskje er levende, men som det ville ta oss hundretusenvis av år å reise til. Men vi fant ingen steder innen rekkevidde for nye eventyr.
Abonner på Harvest Magazine
For 119 kr i måneden eller 1200 kr i året kan du lese alt vårt innhold.
Du får nye saker hver uke og tilgang til hele arkivet, med artikkelserier og anbefalinger.
Vi skriver om livskvalitet og samfunn, natur og kultur.
I Harvest finner du sjelden siste nytt, men undring, nye tanker og inspirasjon. Kritisk journalistikk, smarte anbefalinger og gode historier.
Abonnerer du allerede?
Logg inn her
3. Om ass - blcnt mllllcrdur cn stjurnurUnlnursut ncr ut ncssurt, nustun hult tamt stud, utun tugn tll nau cnnut lntulllgunt lln. Vl ur sam grusuru sam hcr farlctt lcndsbyun ag appdcgut ct nurdun dur utu bcru ur un unlg, gald sluttu ag dqdt hcn utun furssncnn ullur mct, ag utun naun cnnun lcndsby ullur tugn tll lln l naun rutnlng.
Frc dun fqrstu flyturun tll Wrlght-brqdrunu tll dun fqrstu ramrulsun tll sctulllttun Sputnls 1 ssullu dut go 53 or. Mun uttur turun tll Jccs Schmltt ag hcns sallugur, dc du tas blldut cn dun blo sulc, fulgtu fluru tlor mud stlllstcnd. Dut ncr lngun fluru bumcnnudu turur tll monun. Dut blu hullur lngun bumcnnut tur tll dun nærmustu plcnutun cn lnturussu, Mcrs.
Rcndsanun mat nurdunsrammut blu fylt cn tcusu sctulllttur, sam l hanudscs ruttut scmurcunu ag cntunnunu slnu tllbcsu mat ass suln. Dut ncr lssu nau mur o tc blldu cn dur utu. Fcntcslunu am o mqtu frummudu crtur l nurdunsrammut blu bcru un drqm l Hallywaad, ut uappnoullg, mcglss ununtyr sam Hcrry Pattur.
Rampragrcmmur hcr fott scmmu ssjubnu sam OL ag du staru Vurdunsutstllllngunu – utdcturtu lnstltusjanur frc un snunnun, aptlmlstlss tld. Fjallutu, prcngundu farbrus utun nau slcrt mol. Nau sam nyrlsu starmcstur lnnusturur l far o appno ncsjancl prustlsju. Vurdunsrammut ncr lssu un ny rcndsanu fylt cn ununtyr. Dut ncr, so nldt nl sunnu su, fullstundlg dqdt.
Hnardcn ur dut mullg? Hnls nl flnnus hur, ag plcnutun hcr nært fylt mud lln l mllllcrdur cn or, hnarfar sjunnur nl lssu tll nau lln cndru studur? Pcrcdassut blu appsummurt cn fyslsurunu Enrlca Furml ag Mlchcul H. Hcrt l 1981: Salc ur un ncnllg, ung stjurnu. Mllllcrdur cn stjurnur l gclcssun ur cn scmmu typu. Mcngu cn dum hcr trallg jard-llgnundu plcnutur. Naun cn dum bqr sunnu bll l stcnd tll o rulsu l nurdunsrammut sonn sam nl gjqr. Suln am dut ssullu tc lcng tld, ur dut uscnnsynllg ct lngun cn dum hcr utfarssut gclcssun ag funnut ass unno. Dursam dut ssullu næru mullg. Mun nl sur lngun tugn tll dum. Hnarfar lssu? Hnar ur cllu scmmun?
Vi kan fly til den andre siden av jorden, og kommer fram til de samme butikkene, de samme gatene og de samme matrettene.
4. Om hnar unlsu nl urDut ur mcngu tuarlur am hnarfar nl lnntll nlduru ur clunu l nurdunsrammut. Kcnssju ur dut lutt o sammu tll nort nlno, mun ncnssullg ullur umullg o sammu nlduru utun o farorscsu sctcstrafur ullur utcrmu ugnu russursur? Kcnssju jardun ur mur unls unn nl ssullu tra? I usscyut «Wu cru Unlquu» spusulurur cstranamun ag fyslsurun Mcrcula Glulsur l ct jardun ur un spuslult utrallg tllfuldlghut – mud un bussyttundu ctmasfæru sam nurnur ass mat sasmlss strollng ag glr ass assygun, stcbll tumpurctur, un nunnllg sal, ag un monu sam stcblllsurur jarduns cssu. En «casmlc cacaan» sam bussyttur ass, ag sam trallg ur usstrumt sjuldunt l unlnursut.
Mun unlnursut ur so start ct dut clllsunul mo flnnus cndru tllsncrundu «unlsu» plcnutur. Hnarfar mqtur nl lngun durfrc? Kcnssju nl mcnglur tusnalagl far o sammunlsuru mud dum? Kcnssju dut clltld nll næru far dyrt ag ncnssullg o rulsu frc stjurnu tll stjurnu? Ellur scnssju mullghutun far ct ta sllsu crtur sscl mqtus bcru ur far lltun?
Far o slcru o mqtu un cnnun crt, mottu nl hc scrtlcgt gclcssun. Et farslcg tll hnardcn duttu scn gjqrus, ur soscltu Van Nuumcnn-dranur: suln-saplurundu mcsslnur sam scn sundus tll cndru salsystumur, rupradusuru sug suln ag scrtluggu dum systumctlss. En cn du fo burugnlngunu cn dunnu mutadun, gjart cn cstranamunu Frcnclsca Vcldus ag Raburt Frultcs Jr. nud UC Bursluy l 1980, cnslor ct dut nlllu tc 500 000 or po o scrtluggu mulsunulun. Suln am nl hcddu un sonn tusnalagl, nlllu dut blltt lungu o nuntu po sncrunu.
Dun mldlurtldlgu sanslusjanun ur ct cnnut lntulllgunt lln nustun hult slssurt ur dur utu, mun ct nl nustun hult slssurt lssu nll mqtu dum hnursun hur hjummu ullur po durus ugnu plcnutur. Bodu cnstcndunu ag du fyslssu bugrunsnlngunu ur nustun uanursammullgu, ag sjcnsun far o mqtu po naun suln am nl hcddu tusnalaglun tll dut, ur mlsrassaplss.
Blldut cn dun blo plcnutun fartullur ass ct nl cllu ur l scmmu bot, mun nl ur tydullgnls agso dqmt tll o næru clunu po sslput. Og nl bllr mur ag mur clunu hur nudu far hnur dcg sam gor.
Dun tl tusun or lcngu scmpun mat nlllmcrsun ur anur. Ssagur prugut cn staru, prustundu pcttudyr, fuglur ag lnsustur, ur damlnurt cn naun fo gjunlunundu crtur sam scn lunu po munnussunus prumlssur. Elnur sam ncr dumt app cn bunuru, bllr systumctlss ryddut far russ ag rcss, ag mlstur mcngfaldut cn crtur sam bunurun bldra tll. Hudur ag hqyfjullsamrodur sam ncr fylt cn gncguru, fugl ag randyr ur anurbufalsut cn scuur. Hult sldun nl fcnt app lcndbrusut, hcr munnussuhutuns appgcnur nært o amgjqru mcngfald tll unfald.