- Jeg forbløffes over hvor stor forskjell ett menneske kan gjøre

Jeg anser meg for forsker, og utviklingslæren spiller en sentral rolle for tenkningen min. Jeg er samfunnsforsker, og har lært mye av innsikter fra forskjellige samfunnsvitenskaper, deriblant økonomi. Likevel har jeg liten sympati for forsøk på å totalforklare all menneskelig adferd ut fra evolusjonspsykologi eller økonomiske teorier om rasjonelle valg, eller gjennom en kombinasjon av disse to forklaringsmodellene.

På en planet med over syv milliarder mennesker blir jeg stadig forbløffet over hvor stor forskjell et enkeltmenneske kan gjøre. Forestill deg klassisk musikk uten Mozart eller Stravinsky, malerkunsten uten Caravaggio, Picasso eller Pollock, teateret uten Shakespeare eller Beckett. Tenk på de utrolige bidragene til Michelangelo eller Leonardo – eller i nyere tid, de dype følelsene det vakte da Steve Jobs døde (eller prinsesse Diana eller Michael Jackson for den saks skyld). Tenk på menneskelige verdier uten Moses eller Jesus.

Dessverre spiller ikke alle enkeltmennesker en like positiv rolle. Det 20. århundrets historie ville vært langt lykkeligere uten Hitler, Stalin eller Mao (eller det 21. århundrets uten Bin Laden). Men som en reaksjon mot disse individene reiser det seg av og til desto mer prisverdige skikkelser: Konrad Adenauer i Tyskland, Mikhail Gorbatsjov i Sovjetunionen, Deng Xiaoping i Kina. Disse etterfølgerne gjør også en betydelig forskjell.

Jeg anser Mahatma Gandhi for å være det viktigste mennesket de siste tusen årene. Resultatene han oppnådde i India taler for seg selv. Men ved siden av den avgjørende kraften og lederskapet Gandhi bidro med i sitt eget land, fikk han en enorm innflytelse på fredelige motstandskjempere over hele verden: Nelson Mandela i Sør-Afrika, Martin Luther King Jr. i USA, og de ensomme skikkelsene på Den himmelske freds plass i 1989 og Tahrirplassen i 2011.

På tross av vitenskapens prisverdige innsats for å oppdage mønstre i menneskelig atferd, blir jeg fremdeles slått av påvirkningskraften til enkeltindivider eller små grupper som arbeider mot alle odds. Som forskere hverken kan eller bør vi skyve disse fenomenene under teppet. Vi bør legge oss på sinne antropologen Margaret Meads berømte formaning: «Tvil aldri på at en liten gruppe bevisste og engasjerte borgere kan forandre verden. De er faktisk de eneste som noen gang har gjort det.»